Innst. 240 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer Til Stortinget Innledning Stortinget vedtok 29. februar 2024, jf. Innst. 210 S (2023–2024), at lønnen for Høyesteretts medlemmer fra 1. oktober 2023 skulle være slik: Høyesterettsjustitiarius 2 478 400 kroner Høyesterettsdommer 2 137 700 kroner Lønnen ble oppjustert med kr 122 500 for høyesterettsjustitiarius, og med kr 105 700 for høyesterettsdommere. Høyesteretts medlemmer har siden 2018 hatt følgende lønnsutvikling: 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Høyesterettsjustitiarius 2 113 750 2 183 504 2 220 624 2 280 600 2 355 900 2 478 400 Høyesterettsdommer 1 823 170 1 883 335 1 915 352 1 967 100 2 032 000 2 137 700 Presidentskapets merknader Ved den årlige lønnsfastsettelsen i 2024, med virkning fra 1. oktober 2023, oppstilte presidentskapet i Innst. 210 S (2023–2024) generelle kriterier og momenter for fastsettelsen av lønnen til Høyesteretts medlemmer. Dette var en kodifisering av langvarig praksis for hvordan den årlige lønnsjusteringen for Høyesterett fastsettes, for å ytterligere ivareta at Høyesterett lønn fastsettes etter forutsigbare og objektive kriterier. Samtidig ble det også gjort en endring i tidligere praksis. Etter innspill fra Høyesterett tok Stortinget ved lønnsfastsettelsen i 2024 utgangspunkt i lønnsutviklingen for sammenlignbare grupper i det året lønnsfastsettelsen gis virkning, mens det tidligere ble tatt utgangspunkt i lønnsutvikling for sammenlignbare grupper året før. I Innst. 210 S (2023–2024) uttaler presidentskapet følgende: «Presidentskapet legger til grunn som overordnet retningslinje at lønnsutviklingen for Høyesteretts medlemmer bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige lederlønninger. Den konkrete fastsettelsen som Stortinget vedtar med virkning fra 1. oktober det enkelte år, skal heretter bygge på følgende kriterier og momenter: Utgangspunktet er samme års lønnsutvikling for dommere i tingrettene og lagmannsrettene, og samme års retningslinjer fra departementet for lønnsdannelsen for statlige ledere på statens lederlønnssystem. Det ses hen til samme års generelle lønnsutvikling i privat og offentlig sektor samt oppgjøret for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer. Over tid bør ikke lønnsutviklingen være lavere enn for statlige ledere. Det enkelte år bør ikke lønnsutviklingen være høyere enn frontfagsrammen, med mindre det foreligger særlige forhold som tilsier at denne overskrides. Presidentskapet viser også til tidligere uttalelser, blant annet i Innst. 166 S (2022–2023), om at dommerembetene i Høyesterett må være attraktive sammenlignet med andre karrieremuligheter for de dyktigste og mest erfarne juristene, og at rekrutteringen bør skje både fra privat og offentlig sektor, herunder også fra tingrettene og lagmannsrettene. Presidentskapet mener at dagens lønnsnivå, og lønnsutviklingen med den foreslåtte justeringen, ivaretar dette.» Presidentskapet legger dette til grunn for lønnsfastsettelsen med virkning fra 1. oktober 2024. Det vises til at lønnen for dommere i tingrettene og lagmannsrettene økte med 5,2 pst. i 2024, som tilsvarer frontfagsrammen samme år. Godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ble også oppjustert med 5,2 pst., jf. Innst. 451 S (2023–2024). Den generelle lønnsutviklingen for offentlig og privat sektor var samlet sett 5,3 pst. I brev til Stortingets presidentskap fra høyesterettsjustitiarius 13. februar 2025 vises det til at den akkumulerte lønnsveksten for Høyesterett fra 2015 til 2023 har vært lavere enn for ledere på statens lederlønnssystem. Dette skyldes i hovedsak at Høyesterett fikk en særskilt lav lønnsøkning i 2015. Påfølgende år fremholdt høyesterettsjustitiarius at dette burde kompenseres ved senere lønnsfastsettelser, noe som ble avvist av Stortinget i 2018, jf. Innst. 154 S (2018–2019), med henvisning til at «Høyesterett over tid totalt sett har hatt en lønnsutvikling på linje med grupper det er naturlig å sammenligne dem med». Dette ble gjentatt ved lønnsfastsettelsen i 2019, jf. Innst. 140 S (2019–2020). Presidentskapet mener derfor at det for vurderingen av lønnsutvikling over tid, sammenlignet med ledere på statens lederlønnssystem, må tas utgangspunkt i perioden 2018 til 2023. Da er den akkumulerte lønnsveksten for Høyesterett 0,6 pst. høyere enn for ledere på statens lederlønnssystem. For øvrig kan ikke presidentskapet se at det er særlige forhold som tilsier at frontfagsrammen på 5,2 pst. overskrides. Etter en samlet vurdering av de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen til Høyesteretts medlemmer med 5,2 pst. Dette innebærer en lønnsøkning på kr 128 877 for høyesterettsjustitiarius og kr 111 160 for øvrige høyesterettsdommere. Presidentskapets tilråding Presidentskapet viser til ovenstående og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Med virkning fra 1. oktober 2024 fastsettes lønnen til Høyesteretts dommere slik: Høyesterettsjustitiarius 2 607 300 kroner Høyesterettsdommer 2 248 900 kroner Oslo, i Stortingets presidentskap, den 24. april 2025 Masud Gharahkhani Svein Harberg Nils T. Bjørke Morten Wold Kari Henriksen Ingrid Fiskaa