Innst. 181
L
(2024–2025)
Innstilling til Stortinget
fra arbeids- og sosialkomiteen
Prop. 8 LS (2024–2025)
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om den
europeiske arbeidsmarknadsstyresmakta (ELA-lova)
Til Stortinget
Sammendrag
Hovudinnhaldet i proposisjonen
I proposisjonen blir forslag til lov som gjennomfører
europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1149 av 20. juni 2019
om innføring av ei europeisk arbeidsmarknadsstyresmakt, om endring
av forordning (EF) nr. 883/2004, (EU) nr. 492/2011 og (EU) 2016/589 og
om oppheving av avgjerd (EU) 2016/344 («ELA-forordninga») foreslått.
Forslaget inkluderer endringar i folketrygdlova § 1-3 a og EØS-arbeidstakarlova
§ 1, fordi ELA-forordninga endrar forordning (EF) nr. 883/2004, (EU)
nr. 492/2011 og (EU) 2016/589.
Det blir i proposisjonen òg bedt om Stortinget
sitt samtykke til godkjenning av EØS-komiteen si avgjerd nr. 319/2023
om innlemming av ELA-forordninga i EØS-avtala. Dette er handsama
i ei eiga innstilling, jf. Innst. 182 S (2024–2025).
Gjennomføring av forordninga krev lovendringar og
medfører økonomiske konsekvensar. Stortinget sitt samtykke til godkjenning
av EØS-komiteen si avgjerd er derfor naudsynt i medhald av Grunnlova
§ 26 andre ledd.
Det blir foreslått at gjennomføringslova skal
ta til å gjelde straks.
Lovframlegget har vært på høyring. I tillegg
har høyringsinstansane vore inviterte til eit høyringsmøte. Det er
i proposisjonen gjort greie for høyringsinstansane sine syn.
I kapittel 3 i proposisjonen er gjeldande rett
gjort greie for, herunder:
Regelverket for utsending
av arbeidstakarar
Trygdekoordinering
Fri rørsle av arbeidstakarar
Sosiale føresegner innan vegtransport
Plattforma mot svart arbeid.
I kapittel 4 i proposisjonen er det
detaljert gjort greie for gjennomføring av ELA-forordninga i norsk
rett når det gjeld framlegget i høyringa, høyringsinstansane sine
syn samt departementet si vurdering når det gjeld:
Metode for gjennomføring
– eiga gjennomføringslov
Behovet for forskrifter
Regulering av deling av teiepliktige opplysningar ved
styresmaktssamarbeid
Endringar i folketrygdlova og EØS-arbeidstakarlova.
Bakgrunnen for lovframlegget
ELA-forordninga
Innleiing
ELA-forordninga blei vedtatt i EU 20. juni 2019
for å opprette ei europeisk arbeidsmarknadsstyresmakt, European
Labour Authority (ELA). Forordninga tredde i kraft i EU 31. juli
2019 og blei tatt inn i EØS-avtala 8. desember 2023.
Bakgrunnen for ELA er ein open europeisk arbeidsmarknad
med fri rørsle av arbeidstakarar og tenester i den indre marknaden.
EU har omfattande lovgjeving som regulerer ulike aspekt ved dette,
inkludert regelverket om fri rørsle av arbeidstakarar, utsending
av arbeidstakarar i samband med tenesteyting og koordinering av trygdeordningar.
Det er medlemsstatane sjølve som har kompetansen til å handheve
regelverket om arbeidsmobilitet. Det har likevel vore utfordringar
med handheving og utveksling av informasjon på tvers av landegrensene,
noko som kan gjere det lettare for useriøse aktørar å kome unna,
og som aukar faren for låglønskonkurranse og sosial dumping. ELA
blei etablert for å hjelpe medlemsstatane og Europakommisjonen med
å bruke og handheve EU-retten meir effektivt på områda arbeidsmobilitet
og trygdekoordinering. ELA skal dessutan være eit verkemiddel for
(meir) rettferdig arbeidsmobilitet.
ELA skal blant anna bidra til at grensekryssande
arbeidstakarar og verksemder får betre informasjon om rettar og
plikter i andre medlemsstatar. Vidare skal ELA bidra til å utvikle
og styrke samarbeid mellom nasjonale tilsynsetatar og utveksling
av informasjon mellom medlemsstatane. Dersom medlemsstatane ønskjer
det, skal ELA kunne bidra med å koordinere samordna og felles tilsyn
og kontroll på tvers av landegrensene. ELA tilbyr òg ei frivillig
meklingsordning dersom det er usemje mellom medlemsstatane om bruken
av relevant EU-rett.
ELA har òg fått oppgåva med å koordinere Det
europeiske arbeidsformidlingssamarbeidet (EURES) og Den europeiske
plattforma mot svart arbeid. Vidare skal ELA utføre analysar og
risikovurderingar og støtte medlemsstatane i å byggje kompetanse
på desse områda.
ELA har ikkje noka sjølvstendig myndigheit til
å fatte vedtak med verknad for medlemsstatar.
ELA er i dag i full drift med om lag 150 tilsette
og eit årleg budsjett på ca. 50 millionar EUR. ELA er lokalisert
i Bratislava. Den daglege drifta blir leia av ein administrerande
direktør, og den overordna styringa ligg hos styret (Management
Board). I ELA sitt personale inngår ein nasjonal kontaktperson (National
Liaison Officer (NLO)) frå kvar medlemsstat.
Formål og sakleg verkeområde
Forordninga regulerer i hovudsak etablering
av ELA og styresmakta sitt ansvar og sine roller. ELA sitt oppdrag
er å hjelpe medlemsstatane og Europakommisjonen i å effektivt nytte
og handheve EU-retten på områda arbeidsmobilitet og trygdekoordinering,
jf. artikkel 1 nr. 2. ELA-forordninga påverkar ikkje utøvinga av
grunnleggande rettar som er anerkjende i medlemsstatane og på EU-plan,
jf. artikkel 1 nr. 3.
ELA sitt saklege verkeområde kjem fram av dei
rettsaktene som er nemnde i artikkel 1 nr. 4, og eventuelle framtidige
rettsakter som bygger på desse. Av desse (inkludert nyare rettsakter
som byggjer på dei nemnde) er følgjande tatt inn i EØS-avtala:
På området utsending
av arbeidstakarar i samband med tenesteyting: utsendingsdirektivet,
handhevingsdirektivet og endringsdirektivet til utsendingsdirektivet.
På området trygdekoordinering: trygdeforordninga og
gjennomføringsforordninga.
På området fri rørsle av arbeidstakarar:
forordninga om fri rørsle av arbeidstakarar i unionen og direktivet
om å lette utøvinga av arbeidstakarar sine rettar i forbindelse
med fri rørsle for arbeidstakarar, samt EURES-forordninga.
På området sosiale regler innan vegtransport:
fartsskrivarforordninga, køyre- og kviletidsforordninga, endringsdirektivet
om krav til handheving for utsending av førarar i vegtransport og
forordning om yrkestilgang til vegtransportmarknaden.
Vidare inngår føresegner i forordninga
som gjeld samarbeid med sikte på kampen mot svart arbeid, jf. artikkel
1 nr. 5.
Forordninga skal ikkje røre ved dei rettane
eller pliktene enkeltpersonar eller arbeidsgivarar har etter unionsretten
eller nasjonal lov eller praksis, eller dei rettane og pliktene
til nasjonale styresmakter som følgjer av dette, eller den uavhengige
stillinga til partane i arbeidslivet, som er uttrykkeleg anerkjend
i EU-traktaten (TEUF), jf. artikkel 1 nr. 6. Det er også presisert
i artikkel 1 nr. 6 at ELA-forordninga ikkje skal påverke eksisterande
bilaterale avtaler og ordningar for administrativt samarbeid mellom
medlemsstatane, særleg dei som gjeld koordinerte og felles tilsyn.
ELA-forordninga inneber ikkje at ELA kan beslutte noko
som bind medlemsstatane eller får direkte verknad overfor borgarar
eller verksemder. Det følgjer av forordninga at ELA ikkje skal gripe
inn i kompetansen til medlemsstatane og autonomien til partane.
ELA skal primært støtte medlemsstatane og leggje til rette for betre
samarbeid innanfor verkeområdet sitt. Det er fastsett konkret og
uttømmande kva EU-regelverk på arbeidsmobilitetsområdet som er relevante
for arbeidet til ELA, og forordninga gir ikkje nye materielle reglar
på arbeidsmobilitetsområdet.
ELA-forordninga inneber følgjeleg ikkje avståing
av nasjonal styresmakt til ELA.
I proposisjonen er det og detaljert gjort greie
for:
Nærmare om oppgåvene
til ELA, herunder:
Koordinering av EURES
(artikkel 6)
Samordna og felles tilsyn (artikkel 8 og
9)
Plattforma om å styrke samarbeidet i kampen mot
svart arbeid (artikkel 12)
Mekling mellom medlemsstatane (artikkel
13)
Plikt til å peike ut ein nasjonal kontaktperson
Evaluering av ELA
Trygdeforordninga
Forordningane om fri rørsle av arbeidstakarar
og EURES
Komiteens behandling
I denne innstillingen blir lovforslaget behandlet. Når
det gjelder samtykke til godkjenning av EØS-komiteen sin beslutning
nr. 319/2023 om innlemming i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1149,
er dette behandlet i en egen innstilling, jf. Innst. 182 S (2024–2025).
Som ledd i behandlingen av proposisjonen og
for å innhente informasjon avholdt komiteen møter med ELA.
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden
på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette
Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna
Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl
Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
at det i proposisjonen er fremmet forslag til lov som gjennomfører
europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1149 av 20. juni 2019
om innføring av en europeisk arbeidsmarkedsstyresmakt, European Labour
Authority (ELA), om endring av forordning (EF) nr. 883/2004, (EU)
nr. 492/2011 og (EU) 2016/589 og om oppheving av beslutningen (EU)
2016/344 («ELA-forordningen»).
Lovforslaget inkluderer endringer i folketrygdloven § 1-3
a og EØS-arbeidstakarlova § 1, fordi ELA-forordningen endrer forordning
(EF) nr. 883/2004, (EU) nr. 492/2011 og (EU) 2016/589.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til sine respektive merknader
i Innst. 182 S (2024–2025), jf. Prop. 8 LS (2024–2025) S-delen om
samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 319/2023
om innlemming i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1149.
Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn det fremlagte lovforslaget (ELA-loven).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at både kostnader, mer byråkratisk
koordineringsbehov og en mulig bruk av overnasjonalitet på et senere
tidspunkt tilsier at Norge ikke bør delta fullt ut i ELA. Disse medlemmer viser til at Norge deltar
i flere frivillige arbeidsgrupper for å koordinere forvaltningen
av arbeidsmarkedsregelverk, og mener at dette er arbeid som bør
prioriteres fremover.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Rødt viser til sine respektive merknader i Innst. 182 S
(2024–2025), jf. Prop. 8 LS (2024–2025) S-delen om samtykke til
godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 319/2023 om innlemming
i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1149.
Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn ikke det fremlagte lovforslaget (ELA-loven).
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Høyre.
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak til lov
om den europeiske arbeidsmarknadsstyresmakta
(ELA-lova)
§ 1 Gjennomføring av forordning
(EU) 2019/1149
EØS-avtala vedlegg V nr. 11 (forordning (EU)
2019/1149 om innføring av ei europeisk arbeidsmarknadsstyresmakt,
om endring av forordning (EF) nr. 883/2004, (EU) nr. 492/2011 og
(EU) 2016/589 og om oppheving av avgjerd (EU) 2016/344) gjeld som
lov med dei tilpassingar som følgjer av vedlegg V, protokoll 1 til
avtala og avtala elles.
§ 2 Forskrifter
Departementet kan gi forskrift om kva for forvaltningsorgan
som er ansvarlege for ulike oppgåver etter forordning (EU) 2019/1149,
og om ansvarsfordelinga mellom dei.
§ 3 Endringar i andre lover
Frå den tida lova tek til å gjelde, blir følgjande endringar
gjorde i andre lover:
1. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
skal § 1-3 a fyrste ledd lyde:
EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EF)
nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger, som endret ved
forordning (EF) nr. 988/2009, forordning (EU) nr. 1244/2010, forordning
(EU) nr. 465/2012, forordning (EU) nr. 1224/2012, forordning (EU)
nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 1372/2013, forordning (EU) nr.
1368/2014, forordning (EU) 2017/492 og forordning (EU)
2019/1149) (trygdeforordningen) gjelder som lov med de
tilpasningene som følger av vedlegg VI, protokoll 1 og avtalen for
øvrig.
2. I lov 14. desember 2012 nr. 81 om fri
rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS mv. skal § 1 lyde:
§ 1.
EØS-avtalen vedlegg V nr. 2 (forordning (EU)
nr. 492/2011 om fri rørsle av arbeidstakarar, som endra ved forordning
(EU) 2016/589 og forordning (EU) 2019/1149) og
vedlegg V nr. 9 (forordning (EU) 2016/589 om eit europeisk nettverk
for arbeidsformidlingar (EURES), tilgang til mobilitetstenester
for arbeidstakarar og ytterlegare integrasjon av arbeidsmarknadene, som
endra ved forordning (EU) 2019/1149) gjeld som lov med
dei tilpassingane som følgjer av vedlegg V, protokoll 1 til avtalen
og avtalen elles.
§ 4 Iverksetjing
Lova tek til å gjelde straks.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 25. mars 2025