Innst. 173
L
(2024–2025)
Innstilling til Stortinget
fra næringskomiteen
Prop. 45 L (2024–2025)
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i havressurslova
(hjemmel for Fiskeridirektoratet til å beslaglegge og destruere
eller avhende umerket fiskeredskap)
Til Stortinget
Sammendrag
Nærings- og fiskeridepartementet legger i lovproposisjonen
frem forslag til endringer i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning
av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Lovforslaget går
ut på å ta inn en bestemmelse i havressurslova § 46 femte ledd for
å gi Fiskeridirektoratet hjemmel til å beslaglegge og destruere
eller avhende umerket fiskeredskap der eieren ikke lar seg identifisere.
Formålet med den foreslåtte lovendringen er
å forenkle arbeidet med håndtering av ulovlig fiskeredskap både
for Fiskeridirektoratet og politiet. Ettersom gjeldende regelverk
ikke gir Fiskeridirektoratet adgang til videre håndtering av utstyret,
må alt utstyr Fiskeridirektoratet beslaglegger, overleveres til
politiet for videre håndtering. Dagens praksis beslaglegger store
ressurser både hos Fiskeridirektoratet og politiet.
Også Kystvakten omfattes av den foreslåtte lovendringen.
Kystvakten gjennomfører i likhet med Fiskeridirektoratet en rekke
kontroller av faststående redskap. En stor andel av disse redskapene
mangler merking slik at eier ikke kan identifiseres. Redskapet overleveres
derfor til politiet på samme måte som for Fiskeridirektoratet. Det
foreslås derfor at også umerket redskap som beslaglegges av Kystvakten,
kan leveres til Fiskeridirektoratet for videre håndtering.
I proposisjonen kapittel 2 redegjøres det nærmere for
bakgrunnen for lovforslaget. I kapittel 3 er den offentlige høringen
nærmere beskrevet, herunder en opplisting av høringsinstansene.
I proposisjonen kapittel 4 fremgår departementets vurdering av lovforslaget, blant
annet i lys av høringsinstansenes innspill.
I proposisjonen kapittel 5 omtales administrative og
økonomiske konsekvenser. Regjeringen viser til at formålet med de
foreslåtte lovendringene i hovedsak er en mer effektiv håndtering
av umerket fiskeredskap, og at forslaget forventes å medføre noen
budsjettendringer. De økte utgiftene er foreslått dekket av Fiskeridirektoratets
årlige bevilgning over statsbudsjettets kap. 917 Fiskeridirektoratet,
post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning. Budsjettposten finansieres
gjennom en andel av inntektene fra fiskeriforskningsavgiften, som har
som del av sitt forskriftsfestede formål nettopp å rydde tapte fiskeredskap,
jf. forskrift 17. desember 2013 nr. 1567 om innkreving av avgift
til fiskeriforskning og overvåkning.
Komiteens behandling
Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen ble
det åpnet for skriftlige innspill. Sakens dokumenter er tilgjengelige
på sakssiden på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad,
Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve
Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Prop. 45 L (2024–2025) om endringer i havressurslova, som skal
sikre en mer effektiv håndtering av umerkede fiskeredskaper.
Komiteen merker
seg at de foreslåtte lovendringene skal gi Fiskeridirektoratet hjemmel
til å beslaglegge, destruere eller avhende umerket fiskeredskap når
eieren ikke kan identifiseres. Komiteen merker seg
at gjeldende regelverk ikke gir Fiskeridirektoratet adgang til videre
håndtering av beslaglagt fiskeredskap, og alt slikt utstyr derfor
må anmeldes og overleveres til politiet for videre håndtering. Dagens
praksis beslaglegger derfor store ressurser både hos Fiskeridirektoratet og
politiet. Komiteen merker seg at den
foreslåtte lovendringen også omfatter Kystvakten, som i likhet med Fiskeridirektoratet
gjennomfører en rekke kontroller av faststående redskap, og som
i dag overleverer umerket fiskeredskap til politiet på samme måte
som Fiskeridirektoratet.
I tilfeller der eieren av ulovlig utstyr kan
identifiseres, vil myndighetene anmelde saken til politiet for videre
etterforskning på samme måte som etter dagens praksis. Alternativt
kan Fiskeridirektoratet benytte sin kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr.
Komiteen er kjent
med at Fiskeridirektoratet siden tidlig på 80-tallet har drevet
med opprenskning av tapte fiskeredskaper på årlige tokt, der fokuset
har vært å rydde opp i de viktigste fiskefeltene langs norskekysten.
Siden starten på dette arbeidet er det blitt tatt opp flere tusen
tonn med fiskeredskap som for eksempel garn og teiner. Disse fiskeredskapene
anses å være de farligste redskapene i forbindelse med spøkelsesfiske.
I tillegg blir det tatt opp store mengder annet utstyr som liner,
snurrevad, not, tauverk, trålvaier, anker og dregger.
Komiteen ser det
som positivt at den foreslåtte endringen vil bidra til opprydning
av tapte redskaper, redusere forsøpling og spøkelsesfiske, samt
sikre bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at spøkelsesfiske, og
andre skader fra etterlatte eller tapte fiskeredskaper, i prinsippet
er langt enklere å redusere enn annen negativ påvirkning på havmiljøet.
Merking eller annen teknologi som gjør det lettere å finne og identifisere
redskap, bør kunne bidra sterkt til dette. Dette
medlem vil, i forbindelse med Stortingets plenumsbehandling
av denne innstillingen, legge fram et forslag om å be regjeringen
utrede krav om at alle fiskeredskaper innen 2030 skal utstyres med
teknologi som gjør redskapene lette å finne og identifisere.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i havressurslova (hjemmel
for Fiskeridirektoratet til å beslaglegge og destruere eller avhende umerket
fiskeredskap)
I
I lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av
viltlevande marine ressursar gjøres følgende endringer:
§ 46 femte ledd skal lyde:
Når eigaren ikkje kan identifiserast, kan Fiskeridirektoratet
og Kystvakta beslaglegge fiskereiskapar som ikkje oppfyller krava
til merking fastsette i eller i medhald av lova her. Kystvakta kan
levere beslaglagd reiskap til Fiskeridirektoratet når eigaren ikkje
kan identifiserast. Melder ikkje eigaren seg innan ein månad etter
beslaglegginga, kan Fiskeridirektoratet destruere eller avhende
reiskapen. Reiskapen kan leverast til politiet for avhending. Departementet
kan fastsetje forskrift om gjennomføring av beslag, destruering
og avhending etter paragrafen her.
Nåværende § 46 femte og sjette ledd blir
sjette og nytt syvende ledd.
II
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
Oslo, i næringskomiteen, den 18. mars 2025