Innst. 157 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen Dokument 8:18 S (2024–2025) Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Emma Lind og Abid Raja om å lette hverdagen for enslige forsørgere Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet vert det fremja følgjande forslag: «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre et eget skattefradrag for enslige forsørgere. 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve de veiledende satsene for sosialhjelp generelt og for enslige forsørgere spesielt. 3. Stortinget ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for etablering og drift av avlastningstilbud for enslige forsørgere i regi av ideelle aktører, tilsvarende tilbudet Rødhette i Oslo. 4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve eller oppheve inntektsgrensen for rett til stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far. 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utvidet ramme for Husbankens startlånsordning og øremerke økningen til søkere som er enslige forsørgere. 6. Stortinget ber regjeringen redusere egenkapitalkravet i utlånsforskriften i tråd med anbefalingene fra Norges Bank. 7. Stortinget ber regjeringen sikre at kommunale garantiordninger eller boligfinansieringsordninger inngår som en del av egenkapitalkravet i utlånsforskriften og ansees som et supplement til boligens verdi ved beregning av maksimal belåningsgrad. 8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke tilskuddet til reduserte billettpriser på kollektivtransport under ordningen med tilskudd til byområder (byvekstavtaler mv.), slik at kommunale eller fylkeskommunale kollektivselskap kan innføre eller heve aldersgrensen for gratis reiser for barn og utrede mulige rabattordninger for enslige forsørgere. 9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gratis enkeltbilletter for barn på jernbanestrekninger som ikke inngår i områder med takstsamarbeid. 10. Stortinget ber regjeringen utrede, og eventuelt foreslå, ulike modeller for rabattordninger i statlige kunst- og kulturinstitusjoner for enslige forsørgere og/eller familier med én forsørger. 11. Stortinget ber regjeringen, innenfor en provenynøytral ramme, endre strømstøtteordningen slik at det etableres et lavere innslagspunkt i strømpris for støtte til enslige forsørgere enn for flerinntektshusholdninger. 12. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å innføre en egen inntektsgrense for fri rettshjelp for enslige forsørgere som er vesentlig høyere enn den eksisterende grensen for alle enslige.» Ein viser til dokumentet for ei nærmare utgreiing om forslaga. Komiteen si handsaming Det har kome inn eitt skriftleg høyringsinnspel som er publisert på saksida på stortinget.no. Representantforslaget er sendt til barne- og familieminister Kjersti Toppe for vurdering. Svarbrevet av 7. januar 2025 inneheld vurderingar frå fleire departement. Brevet ligg ved innstillinga. Merknader frå komiteen Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, frå Høgre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, frå Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, frå Framstegspartiet, Silje Hjemdal frå Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og frå Venstre, leiaren Grunde Almeland, viser til representantforslaget om å lette kvardagen for einslege forsørgjarar. Forslagsstillarane skriv at den moderne familien er samansett på fleire måtar enn den tradisjonelle kjernefamilien, og at det trengst eit lovverk som reflekterer dette mangfaldet. Vidare skriv dei at det er utfordrande å vere einsleg forsørgjar, både kjenslemessig og økonomisk. Forslagsstillarane meiner det trengst både praktiske og økonomiske tiltak for å lette kvardagen for einslege forsørgjarar, og fremmar i alt 12 ulike tiltak. Komiteen viser til statsråd Kjersti Toppes vurdering av forslaga i brev datert 7. januar 2025. Komiteen merkar seg at statsråden skriv: «Fleire indikatorar tilseier at einslege forsørgjarar er ei gruppe ein bør være merksam på med omsyn til levekåra deira og barna deira. Ekspertgruppa om barn i fattige familiar peiker på einslege forsørgjarar som overrepresentert blant fattige barnefamiliar. Ekspertgruppa viste også til at 46 prosent av låginntektshushalda med barn er einslege forsørgjarar. Einslege forsørgjarar har ofte færre ressursar til å vareta hushaldet og barna enn fleirforsørgjarhushald. Dei offentlege støtteordningane skal kompensere dei einslege forsørgjarane, og bidra til at barna har gode oppvekstvilkår.» Komiteen merkar seg at statsråden omtaler tre særlege offentlege støtteordningar for einslege forsørgjarar: utvida barnetrygd, overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, peiker på at desse tre ordningane er avgjerande for å sikre økonomisk tryggleik og sjølvstende for einslege forsørgjarar. Utvida barnetrygd bidreg direkte til å redusere barnefattigdom, og ekspertutvalet om barn i fattige familiar løftar fram den auka barnetrygda som det viktigaste tiltaket storsamfunnet kan gjere for denne gruppa. Overgangsstønad gjev forsørgjarane økonomisk støtte i ein kritisk fase, slik at dei kan kome seg i arbeid eller fullføre utdanning. Samtidig sikrar stønad til barnetilsyn at fleire kan kombinere arbeid og omsorgsansvar utan at høge barnepasskostnadar vert ein barriere. Fleirtalet meiner at desse ordningane utgjer eit sterkt sikkerheitsnett som gjev einslege forsørgjarar større høve til å forsørgje barna sine og skape ein stabil kvardag. Auken i barnetrygda under fleire regjeringar dei siste åra har styrkt denne innsatsen og er eit effektivt verkemiddel til å redusere økonomiske skilnadar og sikre gode oppvekstvilkår for alle barn. Første forslag: Gjeninnføring av skattefrådrag Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til statsråden sitt svar og støttar Finansdepartementets vurdering om at ei gjeninnføring av eit eige skattefrådrag for einslege forsørgjarar vil vere unødvendig byråkratisk. Provenyet frå avviklinga av særfrådraget gjekk samla til å auke barnetrygda. Fleirtalet viser til Finansdepartementets utrekning av at heilårsverknaden av omlegginga gav einslege forsørgjarar med for låg inntekt til å utnytte frådraget ei auka disponibel inntekt på over 11 500 kroner i 2023. Andre forslag: Heve dei rettleiande satsane for sosialhjelp Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets vurdering og peiker på at departementet, i lys av SIFOs utgreiing, vil vurdere om det er behov for å endre nivået eller innretninga på dei statlege rettleiande satsane. Fleirtalet viser til at departementet tek sikte på å kome tilbake til Stortinget med ei slik vurdering i Prop. 1 S for 2026. Tredje forslag: Etablere ei tilskotsordning for avlastingstilbod Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til statsråden sitt svar og støttar vurderingane hennar. Fleirtalet peiker på den allereie eksisterande tilskotsordninga for foreldrestøttande tiltak som opnar for at det kan verte søkt om midlar til avlastingstiltak og støtte, inkludert tiltak i samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjonar. Ei ny tilskotsordning vil føre til at større ressursar vert brukte på forvaltning av ordningane, og i ytste konsekvens vil dette kunne føre til mindre midlar til gode avlastingstilbod. Fjerde forslag: Heve eller oppheve inntektsgrensa for rett til stønad til barnetilsyn Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til statsråden sitt svar og støttar Arbeids- og inkluderingsdepartementets vurdering om at inntektsgrensa allereie ligg på eit høgt nivå. Fleirtalet viser til at regjeringa i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti har sikra redusert makspris i barnehage, gratis kjernetid i SFO for 1. til 3. trinn og auka barnetrygd, noko som kjem alle foreldre til gode uavhengig av inntekt. Det finst òg gode moderasjonsordningar for foreldrebetaling for barnehage og SFO. Femte forslag: Utvida ramme for Husbankens startlånsordning Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Kommunal- og distriktsdepartementets vurdering, som peiker på at einslege forsørgjarar allereie er ei prioritert målgruppa innafor startlånsordninga, og at regjeringa i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti allereie har auka Husbankens låneramme. Sjette forslag: Redusere eigenkapitalskravet i utlånsforskrifta Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Finansdepartementets vurdering, som peiker på at grensa for lånegrad allereie er endra til 90 prosent i tråd med tilrådinga frå Noregs Bank. Sjuande forslag: Sikre at kommunale garantiordningar eller bustadfinansieringsordningar inngår som ein del av eigenkapitalskravet Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Finansdepartementets vurdering og peiker på at forskrifta allereie opnar for at finansforetak kan ta omsyn til garantiar frå kommunar i utrekning av lånegrad. Åttande forslag: Reduserte billettprisar på kollektivtransport Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til statsråden sitt svar og støttar vurderinga om at byvektsavtalene ikkje er eit eigna verkemiddel til sosial utjamning, og at lokale myndigheiter allereie har stor fridom til å bruke midlane som dei ønskjer. Desse medlemene deler òg departementets vurdering om at ein eigen rabatt for einslege forsørgjarar vil vere krevjande å administrere. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslagsstillernes forslag om å øke tilskuddet til reduserte billettpriser i kollektivtransport under ordningen med tilskudd til byvekstavtaler, slik at kommunale eller fylkeskommunale kollektivselskap kan innføre eller heve aldersgrensen for gratis reiser for barn og utrede mulige rabattordninger for enslige forsørgere. Dette medlem ser utfordringer med verifisering av at man faktisk er enslig forsørger, men støtter forslaget om gratis reiser for barn og mener dette bør gjelde for alle barn. Niande forslag: Gratis togbillettar for barn Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til statsråden sitt svar og peiker på at regjeringa i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti allereie har styrkt rabattane på togreiser for barn og studentar. Barn under 6 år reiser gratis med tog, og frå 1. oktober 2024 fekk barn i alderen 6–17 år 75 pst. rabatt på enkeltbillettar med tog, med Flytoget som einaste unntak. På same tid vart det innført auka rabattar for studentar uner 30 år på både enkeltbillettar og 30-dagersbillettar. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å innføre gratis enkeltbilletter for barn på jernbanestrekninger som ikke inngår i områder med takstsamarbeid, uavhengig av om de har én eller to forsørgere. Kollektivreiser kan være en stor kostnad for familiene uavhengig av familiesammensetning. Å sørge for at alle barn reiser gratis, vil være enda et tiltak, i tillegg til økt barnetrygd, gratis SFO og billigere barnehage, som vil kunne lette økonomien for familier med lav inntekt. Tiande forslag: Rabattordningar i statlege kunst- og kulturinstitusjonar Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til statsråden sitt svar og støttar vurderingane til Kultur- og likestillingsdepartementet. Det vil vere krevjande å administrere eigne ordningar for einslege forsørgjarar og ikkje minst vanskeleg å dokumentere for den einskilde når dei skal kjøpe billettar. Ei slik ordning vil krevje ei form for attest eller legitimasjon som viser sivilstatus, noko som vil kunne verte opplevd som stigmatiserande. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at alle barn skal ha tilgang til mest mulig opplevelser, kunst og kultur uavhengig av foreldrenes økonomi, og mener derfor at universelle rabattordninger og gratistilbud er en bedre løsning enn å bare se på ordninger for enslige forsørgere. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede og eventuelt foreslå ulike modeller for rabattordninger i statlige kunst- og kulturinstitusjoner for alle barn.» Ellevte forslag: Innføre lågare innslagspunkt i straumstøtteordninga Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Energidepartementets vurderingar og støttar dei i at straumstønadsordninga ikkje er eit eigna verkemiddel til å gi økonomisk hjelp til enkeltgrupper. Fleirtalet peiker på at nettselskapa er sett til å administrere straumstønadsordninga, for å sikre enkel administrasjon. Nettselskapa sit ikkje på informasjon om sivilstatus eller liknande om kundane sine, og det vil difor vere særs krevjande å vite kva kundar som eventuelt skal ha eit lågare innslagspunkt for støtta. Dette vil igjen føre til auka byråkrati og unødvendig ressursbruk. Tolvte forslag: Eiga inntektsgrense for fri rettshjelp Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støttar vurderinga til Justis- og beredskapsdepartementet om at den nye modellen for behovsprøvd rettshjelp allereie tek omsyn til søkjaranes forsørgingsbyrde. Denne modellen vil verte sett i kraft så snart rettshjelpsapplikasjonen er ferdig utvikla og ny forskrift er på plass. Fleirtalet viser til at departementet prioriterer nettopp dette arbeidet. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet deler bekymringene for at enslige forsørgere er overrepresentert blant familier som lever med vedvarende lavinntekt, og at barn i familier med enslig forsørger har større risiko enn andre for å vokse opp med lav inntekt. Det kan derfor være behov for å se på ulike tiltak for å bedre situasjonen for disse familiene. Forslagene som fremmes i dette representantforslaget, omhandler for det meste tiltak som hører inn under andre komiteers ansvarsområder og/eller har budsjettmessige konsekvenser. Disse medlemmer mener derfor at denne problemstillingen krever en bredere utredning, og at noen av forslagene også bør sees i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet. Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre i forslaget til partiets stortingsvalgprogram for 2025–2029 foreslår å utrede utfordringer for aleneforsørgere for å forebygge utenforskap og uhelse. Disse medlemmer vil for øvrig vise til at regjeringen Solberg gjennomførte den første økningen av barnetrygden på 20 år og økte engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, og at Høyre også har fortsatt å foreslå å øke barnetrygden i sine alternative budsjetter. Regjeringen Solberg innførte også redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehagen og i SFO, en satsing som også har vært videreført de senere årene. I sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslo Høyre også blant annet å fortsette satsingen på lavere skatt for dem med lavere eller vanlige inntekter, å heve frikortgrensen slik at ingen skal betale skatt av lønn før de tjener over 150 000 kroner, å gjøre boligsparing for ungdom mer attraktivt ved å gi 1 000 kroner i skattelette på de første 10 000 kronene spart hvert år og å gi barn født i desember rett på barnehageplass. Dette er satsinger som kommer flere til gode, men aller mest de som trenger det mest, ikke minst også enslige forsørgere. Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at den beste politikken for enslige forsørgere er en bred politikk med lavere skatter og avgifter. Gode ordninger for alle vil hjelpe enslige forsørgere vesentlig mer og riktigere enn å innføre en rekke særordninger. Dette medlem viser til at for å sikre vår velferdsmodell for fremtiden må virkemidlene innrettes på en måte som gjør at arbeid alltid lønner seg. I alternativt statsbudsjett for 2025 foreslo Fremskrittspartiet å øke personfradraget til 150 000 kroner, noe som vil gi lavere inntektsskatt for alle. For enslige forsørgere vil dette være viktig. Dette medlem viser videre til at for å sikre avgiftskutt som kommer alle til gode, vil Fremskrittspartiet gjøre maten billigere og har foreslått å halvere matmomsen. Dette medlem viser videre til at terskelen for å komme inn på boligmarkedet i mange kommuner er altfor høy. Fremskrittspartiet mener man har en politikerskapt boligkrise som følge av stadig nye krav fra myndighetene. I tillegg øker boligprisene som følge av formuesskatt på utleieboliger. Høye boligutgifter er vanskelig for enslige forsørgere, da de ikke har en partner å dele utgiftene med. Dette medlem viser til Representantforslag 239 S (2022–2023) fra Hans Andreas Limi, Roy Steffensen, Silje Hjemdal og Helge André Njåstad om en bedre politikk for anskaffelse, bytte og eie av bolig. Der foreslås det syv konkrete tiltak for å gjøre det enklere også for enslige forsørgere å skaffe seg en god bolig. Fremskrittspartiet er motstander av eiendomsskatt. Da partiet satt i regjering, ble makssatsen for eiendomsskatt redusert fra 7 til 4 promille, altså en reduksjon på over 40 prosent. I Stortinget har partiet foreslått å fjerne kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt. Regjeringens kutt i BSU-ordningen har gjort det vanskeligere for unge å spare opp egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å gjøre det mer attraktivt for unge å spare til egen bolig ved å doble skattefradraget til 20 pst. og øke det totale sparebeløpet til 400 000 kroner med et maksbeløp på 30 000 kroner per år. Dette medlem viser til at folk opplever økte levekostnader som følge av blant annet høye mat- og dagligvarepriser, strømpriser og fortsatt høy boliglånsrente. Totalen av disse kostnadsøkningene er spesielt vanskelig for flere hundre tusen husholdninger som allerede synes det er vanskelig å få hverdagsøkonomien til å gå rundt. Dette medlem vil gi familiene en mulighet til å klare seg selv gjennom lavere skatter og avgifter samt en sterkere frivillig sektor. Dette medlem mener at med Fremskrittspartiets politikk vil enslige forsørgere få beholde titusenvis mer av sine egne penger. Dette medlem viser til at kontantstøtten gir enslige forsørgere valgfrihet og muligheten til å være hjemme sammen med barnet lenger. Samtidig vil det kunne være positivt for enslige forsørgere som er studenter, å utrede hvilke kriterier som eventuelt skal ligge til grunn for å gi studenter tilgang til kontantstøtte. Dette medlem viser til at for enslige forsørgere som er avhengige av barnehageplass for at forsørgeren skal kunne komme seg tilbake i jobb igjen, vil løpende barnehageopptak være positivt. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet vil innføre løpende barnehageopptak i hele landet som en nasjonal ordning. Samtidig vil partiet lovfeste retten til barnehageplass fra barnet er ett år. Komiteens medlem fra Venstre viser til at den moderne familien er sammensatt på en rekke andre måter enn den tradisjonelle kjernefamilien bestående av mor, far og barn. Det kan være foreldre av samme kjønn, ikke-biologiske foreldre eller familier med én forelder. Dette medlem mener at det er behov for et lovverk som reflekterer dette mangfoldet, og at man trenger å iverksette tiltak som imøtekommer familiers ulike behov. Aleneforeldre er på mange måter superhelter. De utfører egenhendig omsorgsoppgaver som de fleste familier er to om, og de betaler hele familiens utgifter med én inntekt eller én stønad. I tillegg har mange liten eller begrenset fritid eller «egentid». Det å være enslig forsørger er for mange utfordrende, både følelsesmessig og økonomisk. Dette medlem mener derfor at det er behov for tiltak av både praktisk og økonomisk art som kan bidra til å lette hverdagen til aleneforeldre. Dette medlem viser til at selv om enslige forsørgere ikke er en ensartet gruppe, er de overrepresentert blant familier som lever med vedvarende lavinntekt. Over tid har det vært en nedgang i antall enslige forsørgere, men Nav-rapporten «Enslige forsørgere fra 2011 til 2023 – en todelt historie» viser at det fortsatt er om lag 125 000 personer som er definert som enslige forsørgere. Rapporten viser videre at det er en klar overvekt av kvinner som er enslige forsørgere, selv om antallet menn er økende. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sin veileder «Fattigdom – veileder om arbeid for barn som lever i fattige familier» fra 2023 har barn i familier med enslig forsørger større risiko enn andre for å vokse opp med lav inntekt. Barn som har opplevd et samlivsbrudd mellom foreldrene, har fire ganger så stor sannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen. Ulikheten i inntekt mellom enslige forsørgere og andre barnefamilier har vokst siden 2000-tallet. Ulikheten er størst blant familiene med de yngste barna. Dette medlem viser videre til at ulike forskningsrapporter viser en positiv inntektsutvikling blant enslige forsørgere generelt. Andelen med høy inntekt er størst blant menn, personer født i Norge og personer over 30 år. Flere enslige forsørgere er i arbeid, også heltidsarbeid. Det har blitt færre mottakere av overgangsstønad, og andelen som mottar en livsoppholdsytelse fra Nav, har også gått noe ned. På den annen side mottar én av ti enslige forsørgere sosialhjelp i løpet av året. Kvinner, og spesielt kvinner under 30 år, innvandrere fra typiske «fluktland» og enslige forsørgere med tre eller flere barn er overrepresentert når det gjelder mottakere av sosialhjelp, og mange i denne gruppen har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Andre rapporter viser at enslige forsørgere har store utfordringer når det gjelder adgang til boligmarkedet. Forbruksforskningsinstituttet SIFOs referansebudsjett viser at kostnadene til forbruksvarer er nesten 3 000 kroner høyere i måneden for enslige enn de er for personer som lever sammen i parforhold. For enslige med barn er forskjellen enda større. Dette medlem viser til at mange universelle tiltak rettet mot barnefamilier, som billigere barnehage, gratis kjernetid i SFO og økt barnetrygd, også helt eller delvis kommer enslige forsørgere til gode, men det er etter dette medlems syn også behov for å styrke eksisterende og opprette nye tiltak som retter seg spesielt mot enslige forsørgere. Barnetrygd og sosialhjelpssatser Komiteens medlem fra Venstre viser til økning og skattlegging av barnetrygd som et svært effektivt tiltak for å redusere antall barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt. Selv om et slik forslag vil være gunstig for alle familier som har lav inntekt, vil det – riktig innrettet – spesielt kunne hjelpe enslige forsørgere. En enslig forsørger med to barn og en inntekt på 600 000 kroner vil kunne sitte igjen med opp mot 15 000 kroner i forbedret økonomi som følge av en slik omlegging. Når det gjelder modell for og økonomiske utslag av en slik omlegging, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett for 2025 og til Representantforslag 157 S (2023–2024) om å løfte flere barn ut av fattigdom. Dette medlem vil imidlertid peke på at det tidligere skattefradraget for enslige forsørgere var et målrettet tiltak som både lettet den økonomiske byrden for enslige forsørgere og stimulerte til deltakelse i arbeidslivet. Avvikling av ordningen og i stedet økning av barnetrygden for enslige forsørgere var i og for seg til gunst for dem som hadde lav inntekt eller ingen inntekt, men tilsvarende til ugunst for dem som faktisk hadde en inntekt på et moderat nivå, f.eks. tilsvarende medianinntekten på rundt 600 000 kroner. Dette medlem mener at et slikt skattefradrag må gjeninnføres. Dette medlem mener videre at det å øke sosialhjelpssatsene for barnefamilier generelt, og for enslige med barn spesielt, er et tilsvarende målrettet tiltak for å hjelpe enslige forsørgere. Avlastningstiltak Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er de økonomiske utfordringene som er størst for mange enslige forsørgere, men at mange i tillegg har behov for avlastningstilbud når det gjelder omsorg for eller pass av egne barn ut over normal barnehage- eller skole-/SFO-/AKS-tid. Dette medlem viser til at det kan være mange grunner til at enslige forsørgere trenger avlastningstiltak. De kan bo på steder der de ikke har et veldig stort sosialt eller familiært nettverk, de kan trenge litt ekstra tid til å lese seg opp til eksamen, de jobber kanskje på en arbeidsplass hvor de må jobbe på kveldstid eller i helger, eller de kan oppleve at lønnen ikke helt strekker til for å betale en barnevakt. Da kan avlastningstiltak være nøkkelen til å få hverdagen til å gå rundt eller for å få en pust i bakken eller et friminutt for å være alene. Dette medlem viser til at det eksisterer et avlastningstilbud for enslige forsørgere i Oslo, «Rødhette», som drives i regi av Aleneforeldreforeningen (AFFO) med støtte fra Oslo kommune. Enslige forsørgere som ønsker å benytte seg av avlastningstilbudet, betaler en årlig medlemsavgift på 250 kroner og får deretter tilgang til Rødhette. Rødhette er basert på ytelse-mot-ytelse- og hjelp-til-selvhjelp-prinsipper. På en vakt er det alltid en ansatt miljøarbeider til stede. I tillegg bidrar foreldrene selv. En forelder som bidrar 6 timer på vakt, opparbeider seg 12 timer med avlastning. Rødhette har åpent fredag til søndag. Dette medlem mener Rødhette er et svært godt og målrettet avlastningstilbud, og ønsker at flere enslige forsørgere kan få slike tilbud også andre steder i landet. Dette medlem mener derfor at det bør opprettes en statlig tilskuddsordning for slike tilbud i regi av ideelle organisasjoner. Stønad til barnetilsyn Som en naturlig forlengelse av forslaget om avlastningstiltak vil komiteens medlem fra Venstre peke på ordningen med stønad til barnetilsyn. Enslige forsørgere har i dag rett på stønad til barnetilsyn på inntil 64 pst. av utgifter til barnepass, som f.eks. barnehage, SFO, dagmamma eller fast barnevakt dersom man har dokumentert arbeidstid ut over normalarbeidsdag. Dette gjelder til barnet har fullført 4. skoleår. I dag er reglene imidlertid slik at man ikke har rett til stønad dersom man har en inntekt over 6 G (744 168 kroner). Samtidig er det allerede betydelige rabattordninger (med unntak av dagmamma) for inntekter rundt det samme nivået for barnehage og SFO. Det betyr på sett og vis «dobbel subsidiering» for inntekter under 700 000 kroner, mens de som har inntekter rett over dette beløpet, må betale full pris og har heller ikke rett på stønad. Dersom barnetrygd i tillegg skattlegges, vil den reelle inntektsgrensen for å komme inn under ordningen være ca. 600 000 kroner for en enslig forsørger med to barn. Dette medlem mener at grensen for stønad bør heves betydelig eller aller helst avskaffes. En inntekt på 744 168 kroner kan muligens virke høy, men med dagens rente- og kostnadsnivå vil det for de fleste enslige forsørgere oppleves som økonomiske krevende, spesielt om man bor i og rundt de største byene. Dette medlem har merket seg regjeringens politiske retorikk om at den er mot å «veie og måle» personer når det gjelder ulike velferdsytelser. Her har regjeringen etter dette medlems syn en gyllen mulighet til å vise at det er mer enn retorikk, ved å avskaffe inntektsgrensen for rett til stønad til barnetilsyn. Enslige forsørgere og boligmarkedet Komiteens medlem fra Venstre viser til at rapporten «Enslige forsørgeres muligheter på boligmarkedet» (2023) fra Oslo Economics, utarbeidet for Kommunal- og distriktsdepartementet, viser at enslige forsørgere kommer dårligere ut enn andre husstandstyper på boligmarkedet på flere områder. Enslige forsørgere leier i større grad bolig, opplever boutgiftene som mer belastende enn befolkningen for øvrig og har i mindre grad muligheter til å finansiere kjøp av bolig. I rapporten estimeres det at 42 pst. av enslige forsørgere har mulighet til å finansiere kjøp av bolig. Enslige forsørgere med innvandrerbakgrunn skiller seg særlig negativt ut. Særlig blant enslige forsørgere med innvandrerbakgrunn som leier bolig i de største byene, er en høy andel trangbodde. Dette medlem viser videre til at enslige forsørgere også er overrepresentert blant søkere til Husbankens startlån. I perioden 2017–2021 stod enslige forsørgere for 25 pst. av søknadene om startlån. Enslige forsørgere er en prioritert gruppe, men innvilgelsestallene gir ingen klare indikasjoner på at enslige forsørgere faktisk prioriteres foran andre husstandstyper. Av rapporten fremgår det at det for å øke denne gruppens finansieringsmuligheter er særlig behov for tiltak som øker treffsikkerheten i vurderingene av enslige forsørgeres betjeningsevne, samt styrking og økt utnyttelse av støtteordninger som kan gi økt betjeningsevne for denne gruppen. I rapporten pekes det videre på at standardiserte beregninger av husholdningsutgifter kan gi et uriktig bilde av husstandens faktiske utgifter. Det er påpekt fra banker at husstander med enslige forsørgere som har en vanskelig økonomisk situasjon over tid, ofte gjør tilpasninger i økonomien slik at forbruksnivået ligger på et lavere nivå enn det standardiserte satser for forbruk tilsier. Dette medlem mener derfor at Husbankens lånerammer må utvides, og at det innenfor startlånsordningen må øremerkes en større andel til enslige forsørgere. En annen løsning kan være å opprette en kommunal tilskuddsordning hvor kommunen går inn som eier eller kausjonist ved boligkjøp for enslige forsørgere som har betalingsevne (etter standardiserte beregninger), men ikke tilstrekkelig egenkapital for boliglån. En slik ordning finnes bl.a. i Stavanger. Samtidig er det ikke statens oppgave å etablere kommunale løsninger, men det er statens oppgave å legge til rette for at kommunale løsninger ikke hindres av statlig regelverk. Derfor mener dette medlem at det bør presiseres at slike ordninger både kan inngå som en del av egenkapitalkravet og ansees som et supplement til boligens verdi ved beregning av maksimal belåningsgrad i utlånsforskriften, altså at det blir lettere for enslige forsørgere å få lån i ordinære finansinstitusjoner med kommunene som en form for kausjonist eller medfinansierer. Dette medlem mener dessuten at det å fjerne egenkapitalkravet i utlånsforskriften for førstegangsetablerere vil gi en enklere inngangsbillett til boligmarkedet for mange enslige forsørgere. Rabattordninger, gratis tilbud og differensierte avgifter Komiteens medlem fra Venstre viser til at mange kulturinstitusjoner og andre opplevelsestilbydere opererer med familierabatter på enkeltbilletter og på årskort. Det tilbys også ofte andre rabatter rettet mot andre samfunnsgrupper som av ulike økonomisk funderte årsaker ikke betaler full pris for opplevelser eller tjenestetilbud som kollektivtransport, herunder studenter, vernepliktige og pensjonister. Familierabatter er som regel utformet for den tradisjonelle kjernefamilien, slik at de ikke medfører en reell kostnadsreduksjon for enslige forsørgere. Flere enslige forsørgere opplever derfor at de ikke har økonomi til å ta med barna sine på aktiviteter de ønsker å delta på. Opplevelsesfattigdom er en stor medvirkende årsak til utenforskap i et barns liv. Dette medlem ønsker derfor å utrede ulike former for aleneforsørgerrabatter og tekniske løsninger knyttet til disse. Dette gjelder både familierabattordninger og generelle ordninger for den enkelte som er enslig forsørger, slik at man både sikrer at flere barn av enslige forsørgere får til tilgang til opplevelser, og sikrer den enkelte forsørger som er i en krevende økonomisk situasjon. Dette medlem viser til at en ytterligere utfordring mange enslige forsørgere opplever, er høye transportkostnader. Dette gjelder for reiser både med og uten barn. Det er et målrettet tiltak for alle barnefamilier å innføre eller heve aldersgrensen for gratis kollektivtransport, men det er også mulig å se for seg rabattordninger for enslige forsørgere tilsvarende de som finnes for studenter, vernepliktige i førstegangstjeneste og honnør. Utfordringene med slike rabattordninger er imidlertid mange, og de må derfor utredes. Kollektivtransport er i stor grad fylkeskommunenes ansvar, og staten kan ikke pålegge dem å innføre rabatter. Staten kan imidlertid styre priser og rabattordninger på en del jernbanestrekninger og i statlig finansierte kultur- og kunstinstitusjoner. I tillegg kan staten legge til rette for innføring gjennom f.eks. å øke tilskuddet til lavere kollektivpriser innenfor byvekstavtaler mv. I flere rapporter og ulike initiativ er det tatt til orde for å differensiere ulike avgifter basert på antall personer i husholdninger, forbruk, inntekt mv. Dette medlem mener at det vil være svært krevende å differensiere basert på forsørgersituasjon. Det er ikke statens anliggende å fastsette kommunale avgifter som f.eks. vann- og avfallsgebyrer eller størrelse på kommunal eiendomsskatt. På den annen side må ikke statlig regelverk være til hinder for at kommunene kan innføre denne typen differensiering om ønskelig. Dette medlem viser til at det imidlertid er mulig å innrette statlige ordninger som strømstøtteordningen og Norgespris basert på antall forsørgere per husholdning. Det kan for eksempel innføres et lavere innslagspunkt i pris per kWh i støtten til husholdninger med aleneforsørgere enn for flerinntektshusholdninger. Fri rettshjelp Komiteens medlem fra Venstre viser til at mange enslige forsørgere har opplevd samlivsbrudd og langvarige konflikter knyttet til omsorg for barn. Selv om mange saker løses uten at rettsapparatet blir involvert, er det en stor tilleggsbelastning om det motsatte er tilfellet, både følelsesmessig og økonomisk. I dag er inntektsgrensene for fri rettshjelp 350 000 kroner for enslige og 540 000 kroner for ektefeller eller andre som lever sammen, i saker som omhandler ekteskap, skifte og barn. Inntektsgrensen for enslige er uavhengig av om den enslige har forsørgeransvar eller ikke. Etter dette medlems syn må det vurderes om det skal være en egen og høyere inntektsgrense for enslige forsørgere, slik at flere kan få fri rettshjelp blant annet knyttet til saker om barn. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke tilskuddet til reduserte billettpriser på kollektivtransport under ordningen med tilskudd til byområder (byvekstavtaler mv.), slik at kommunale eller fylkeskommunale kollektivselskap kan innføre eller heve aldersgrensen for gratis reiser for barn og utrede mulige rabattordninger for enslige forsørgere.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gratis enkeltbilletter for barn på jernbanestrekninger som ikke inngår i områder med takstsamarbeid.» Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre et eget skattefradrag for enslige forsørgere.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve de veiledende satsene for sosialhjelp generelt og for enslige forsørgere spesielt.» «Stortinget ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for etablering og drift av avlastningstilbud for enslige forsørgere i regi av ideelle aktører, tilsvarende tilbudet Rødhette i Oslo.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve eller oppheve inntektsgrensen for rett til stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utvidet ramme for Husbankens startlånsordning og øremerke økningen til søkere som er enslige forsørgere.» «Stortinget ber regjeringen om å fjerne egenkapitalkravet i utlånsforskriften for førstegangsetablerere.» «Stortinget ber regjeringen sikre at kommunale garantiordninger eller boligfinansieringsordninger inngår som en del av egenkapitalkravet i utlånsforskriften og ansees som et supplement til boligens verdi ved beregning av maksimal belåningsgrad.» «Stortinget ber regjeringen utrede, og eventuelt foreslå, ulike modeller for rabattordninger i statlige kunst- og kulturinstitusjoner for enslige forsørgere og/eller familier med én forsørger.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre strømstøtteordningen og innrette Norgespris slik at det etableres et lavere innslagspunkt i strømpris for støtte til enslige forsørgere enn for flerinntektshusholdninger.» «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å innføre en egen inntektsgrense for fri rettshjelp for enslige forsørgere som er vesentlig høyere enn den eksisterende grensen for alle enslige.» Forslag frå mindretal Forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke tilskuddet til reduserte billettpriser på kollektivtransport under ordningen med tilskudd til byområder (byvekstavtaler mv.), slik at kommunale eller fylkeskommunale kollektivselskap kan innføre eller heve aldersgrensen for gratis reiser for barn og utrede mulige rabattordninger for enslige forsørgere. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gratis enkeltbilletter for barn på jernbanestrekninger som ikke inngår i områder med takstsamarbeid. Forslag frå Sosialistisk Venstreparti: Forslag 3 Stortinget ber regjeringen utrede og eventuelt foreslå ulike modeller for rabattordninger i statlige kunst- og kulturinstitusjoner for alle barn. Forslag frå Venstre: Forslag 4 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre et eget skattefradrag for enslige forsørgere. Forslag 5 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve de veiledende satsene for sosialhjelp generelt og for enslige forsørgere spesielt. Forslag 6 Stortinget ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for etablering og drift av avlastningstilbud for enslige forsørgere i regi av ideelle aktører, tilsvarende tilbudet Rødhette i Oslo. Forslag 7 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve eller oppheve inntektsgrensen for rett til stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far. Forslag 8 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utvidet ramme for Husbankens startlånsordning og øremerke økningen til søkere som er enslige forsørgere. Forslag 9 Stortinget ber regjeringen om å fjerne egenkapitalkravet i utlånsforskriften for førstegangsetablerere. Forslag 10 Stortinget ber regjeringen sikre at kommunale garantiordninger eller boligfinansieringsordninger inngår som en del av egenkapitalkravet i utlånsforskriften og ansees som et supplement til boligens verdi ved beregning av maksimal belåningsgrad. Forslag 11 Stortinget ber regjeringen utrede, og eventuelt foreslå, ulike modeller for rabattordninger i statlige kunst- og kulturinstitusjoner for enslige forsørgere og/eller familier med én forsørger. Forslag 12 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre strømstøtteordningen og innrette Norgespris slik at det etableres et lavere innslagspunkt i strømpris for støtte til enslige forsørgere enn for flerinntektshusholdninger. Forslag 13 Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å innføre en egen inntektsgrense for fri rettshjelp for enslige forsørgere som er vesentlig høyere enn den eksisterende grensen for alle enslige. Tilråding frå komiteen Tilrådinga frå komiteen vert fremja av medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet. Komiteen har elles ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjere følgjande vedtak: Dokument 8:18 (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Emma Lind og Abid Raja om å lette hverdagen for enslige forsørgere – vert ikkje vedteke. Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 4. mars 2025 Grunde Almeland Åslaug Sem-Jacobsen leiar ordførar Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.