Innst. 126 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:26 S (2024–2025) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Hadle Rasmus Bjuland om et kvalitetsløft i skolen: kortere skoledager, høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å se elevene og foreldrene, mer fleksibel arbeidstid for lærerne, førskole for seksåringene og flere trykte lærebøker Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om 23 færre uketimer i grunnskolen. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte dagens 12 timers gratis SFO for alle med en behovsprøvd ordning forbeholdt husholdninger med inntekt under 2 mill. kroner. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en bevilgning over kommunerammen til en ekstraordinær lønnspakke i tillegg til de ordinære lønnsoppgjørene på 50 000 kroner i økt lønn for alle lærere. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en reduksjon i undervisningstiden for kontaktlærere med to klokketimer per uke. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi lærerne mer fleksibilitet og redusert krav til tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25 pst. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre førskole for seksåringene med mye frilek og pedagogikk basert på den enkelte elevs interesser og behov, med start i 1. klasse først for syvåringene. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en betydelig satsing på trykte lærebøker i skolen og sikre at kommunene faktisk kjøper inn bøkene, for å bedre elevenes leseforståelse og leseglede og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no. Komiteens behandling Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslagene i brev av 8. januar 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og fungerende leder Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, John-Peder Denstad, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget. Komiteen ønsker å fremheve betydningen av en god skole hvor elever både lærer og trives. De første årene i grunnskolen er avgjørende for barn og bør tilpasses deres kapasitet for læring og behov for lek. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren i skolen, og det er derfor nødvendig å satse på gode rammer som gjør det mulig for lærerne å utføre jobben sin på best mulig måte. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at forslaget løfter frem og omtaler en rekke temaer som også disse medlemmer mener er viktige. Dagens skole er god, men ambisjonene må alltid være at den kan bli bedre. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har allerede iverksatt flere tiltak for å snu de negative trendene. Disse medlemmer vil spesielt trekke frem Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole som et taktskifte som setter en ny retning for norsk skole. Målet er at alle elever skal få en trygg og inspirerende skolestart samt en lærerik og utviklende utdanning som forbereder dem på voksen- og arbeidslivet. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har allerede prioritert kompetanseheving for lærere, etter- og videreutdanning for andre yrkesgrupper i skolen samt økte bevilgninger til trykte lærebøker, utstyr og arealer tilpasset en mer praktisk og variert undervisning. Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret for de fallende resultatene i skolen, at motivasjonen går nedover, og at det er mer uro og bråk i klasserommet. Samtidig er det en utfordring at for mange lærere forlater læreryrket, og at for få søker seg inn til lærerutdanningen. Disse medlemmer gikk derfor til valg på en ungdomsskolereform, for å sørge for en mer praktisk og utforskende ungdomsskole hvor elevene i større grad opplever mestring og læringsglede. En viktig del av Høyres ungdomsskolereform var også hvordan en kan sørge for bedre tilpasset undervisning til den enkelte elev, samtidig som en løfter frem betydningen av skoleeierskap og den rollen de har for å skape en god skole. Disse medlemmer viser til at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for en elevs læring. Læreren er avgjørende for å lykkes med en god skole som både danner og utdanner, og læreren er lederen i klasserommet. Disse medlemmer mener det er en utfordring at lærerens autoritet i dag utfordres av flere krav og stadig flere oppgaver. Disse medlemmer ga derfor sin tilslutning til Venstres forslag om å utrede kontaktlærerrollen med mål om å forbedre lærernes arbeidshverdag, jf. Dokument 8:174 S (2023–2024), Innst. 114 S (2024–2025). Disse medlemmer mener det er viktig å styrke laget rundt læreren og eleven, og at det er skoleeiers ansvar å bidra til at lærerne har en god arbeidshverdag med nok tid til undervisning, planlegging og oppfølging av elevene. Det er videre skoleeiers ansvar å legge til rette for at læreren kan utøve sin rolle på en god og hensiktsmessig måte. Disse medlemmer peker på at for mange lærere i dag opplever at oppgavene øker i omfang. I tillegg er det stadig flere elever som trenger hjelp og støtte fra sosialfaglig kompetanse. Disse medlemmer viser til at elever er ulike og har ulike behov. Høyres mål er at alle elever skal oppleve mestring og læringsglede og få oppfylt sitt potensial til fulle. Disse medlemmer viser til viktigheten av flere yrkesgrupper i skolen, og at det vil være av stor betydning for lærerens mulighet til å utøve lærerrollen og å bruke tid på planlegging, undervisning og oppfølging, samtidig som en bredde av kompetanse i skolen vil styrke oppfølgingen av elevene betraktelig. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det er prioritert midler for å styrke laget rundt læreren og eleven. Det gir elevene flere trygge voksne å spille på og frigjør tid for lærerne til å drive god undervisning. Disse medlemmer mener det må være attraktivt å være lærer, slik at de beste lærerne blir i klasserommet. Derfor vil disse medlemmer gjeninnføre karriereveier, som for eksempel lærerspesialistordningen. Disse medlemmer viser til at den typen ordninger vil gi mulighet for mer ansvar og økt lønn. Lærerspesialistordningen var et populært og etterspurt tiltak i skolesektoren. Da regjeringen Støre avviklet ordningen i 2021, var det med lovnad om en alternativ ordning. Dette løftet er fortsatt ikke innfridd. I mellomtiden har lærerne stått uten reelle karriereveier i snart fire år. Disse medlemmer mener dette representerer tapte muligheter for å styrke læreryrkets status og utviklingsmuligheter. Disse medlemmer viser til at Høyre har prioritert dette i alle sine alternative budsjetter. Disse medlemmer peker på at regjeringen Støres største skolesatsing etter endt regjeringsperiode vil være nesten 5 mrd. kroner som er gitt til et grunnskoletillegg som premierer skolebygg foran kvalitet og innhold. Disse medlemmer viser til at Høyre i sine alternative budsjettforslag har omprioritert disse midlene til kvalitet og innhold i skolen, og at det er viktig å ha tillit til at skoleeier gjør fornuftige prioriteringer tilpasset lokale behov. Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er flere gode innspill i representantforslaget. Elevenes prestasjoner og trivsel, læringsmiljø, lærersituasjonen og flere andre områder på skolefeltet har fått økt oppmerksomhet de siste årene, og det er mye som bør gjøres bedre. Dette krever vilje til nytenking og endringsvilje både hos skolepolitikere, byråkrater og skolefolk. Dette medlem er skeptisk til å endre antall timer i skolen, men mener det bør være en viss fleksibilitet på området, som skolene kan regulere selv. Dette medlem har også sympati med tanken om mer frilek for de yngste elevene og mer bruk av tradisjonelle, trykte skolebøker. Dette medlem mener videre at både SFO, lønninger, arbeidstider og lignende for lærere er områder som er verdt å vurdere i tiden fremover. Intensjonen i representantforslaget er god, men dette medlem mener at kostnader og effekter av de ulike forslagene må vurderes nærmere, og støtter av den grunn ikke selve representantforslaget. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er einige med forslagsstillarane om at det er naudsynt med store omstillingar i den norske skulen for å leggja til rette for at elevar både trivst og kan oppnå sitt fulle potensial. Skulen av i dag er for teoritung, og lærarane har for lite tid og for få kollegaar til å kunna gi kvar elev den merksemda og oppfølginga eleven treng. Det har også dei seinare åra vore ei utvikling der både mobiltelefonar og digitale læremiddel har forstyrra undervisninga og fortrengt dei trykte læremidla. Til dømes er det skular som i dag er nærmast heildigitale. Desse medlemene fryktar at dette går ut over konsentrasjonen og læringa til elevane, slik det mellom anna er peika på i NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid. Færre uketimer Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener at en reduksjon i antall undervisningstimer må vurderes grundigere før det konkluderes. Det er også et betydelig handlingsrom for hvordan undervisningstimene fylles. En mer praktisk og aktiv undervisning gir en variert skolehverdag, og hvordan timene brukes, er derfor et sentralt perspektiv. Med den nye opplæringsloven er det lokale handlingsrommet utvidet, noe som gir skolene større frihet til å tilpasse undervisningen etter elevenes behov. Komiteens medlemmer fra Høyre er skeptiske til å redusere antall uketimer i skolen. I stedet bør fokuset rettes mot hvordan undervisningen kan tilrettelegges bedre for å engasjere og motivere alle elever. Disse medlemmer viser til at både tilpasset opplæring og nivådeling bør anvendes i større grad for å nå dette målet. Medlemen i komiteen frå Raudt er einig med forslagsstillarane i at utvikling i timetalet i grunnskulen må diskuterast. Denne utviklinga har nærmast gått føre seg utan ein tydeleg debatt eller evaluering. Forskar Elise Djupedal har vist korleis dagens elevar går heile to skuleår lengre i grunnskulene enn ein elev på midten av 1990-talet gjorde. Det er derimot ikkje klart i forskinga om denne utviklinga har bidrege til at elevane lærer meir. Denne medlemen er opptatt av at skulen skal organiserast slik at alle elevar kan lukkast og kjenna meistring. Som forslagsstillarane peiker på, har også utdanningsdirektøren i OECD, Andreas Schleicher, understreka at det er kvaliteten på læringa, ikkje kvantitet i form av skuletimar, som er det avgjerande. Dette kan ein mellom anna også sjå på læringsresultata i til dømes Finland, der elevane har 23 færre veketimar enn i Noreg. Det er også viktig å understreka at det ikkje er samanheng mellom lange skuledagar og meir læring blant OECD-landa. På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag: «Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å redusera talet på veketimar i grunnskulen, med mål om å harmonisera det med nivået i Finland.» Gratis skolefritidsordning Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er sterkt kritiske til forslaget om å avvikle ordningen med 12 timer gratis SFO for 1.–3. trinn. At alle barn får mulighet til å delta, styrker SFO som en inkluderende ordning og en felles arena. I tillegg åpner en videreutvikling av SFO for nye muligheter til å organisere skoledagen på en mer helhetlig måte. Disse medlemmer vil understreke betydningen av universelle velferdsordninger i et inkluderende samfunn. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig at tilbudet i SFO holder høy kvalitet, og at de som trenger støtte, får dette. Disse medlemmer mener regjeringens politikk på dette området er lite målrettet. Støtteordninger bør innrettes mot familier som faktisk trenger økonomisk hjelp, heller enn å være universelle gratisordninger. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at SFO er ein viktig fellesarena der barn kan utfolda seg og gjennom leik utvikla seg sosialt. Det er difor bra at det nå er fleire som får delta, gjennom at regjeringa har løyva pengar til gratis SFO. Utfordringa i SFO er mangelen på nok tilsette. Med gratis SFO har fleire valt å nytta seg av tenesta, utan at det har vore den nødvendige auken i talet på tilsette. Dette går utover både barna, som ikkje får den oppfølginga og rettleiinga dei har behov for, og dei tilsette, som slit seg ut for å demma opp for at dei har for få kollegaar. Desse medlemene vil også visa til at universelle velferdsgode, som treff alle uavhengig av inntekt, er med på å skapa oppslutnad om tilboda. Ei større grad av såkalla «behovsprøving» vil kunna svekkja denne oppslutnaden. Difor støttar ikkje desse medlemene forslaget om behovsprøvd gratis SFO. Ekstraordinær lønnspakke Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, vil påpeke at det er representanter fra partene, altså arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, som drøfter og forhandler om lønns- og arbeidstidsspørsmål for lærerne. Dette vil ikke flertallet utfordre. Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det er heilt sentralt at spørsmål om løn blir avgjort mellom partane i trepartssamarbeidet. Det er viktig å ikkje redusera problemet knytt til rekruttering til berre eit spørsmål om løn, men å ta det høge presset lærarar opplev i arbeidskvardagen, på alvor. Det er meir samansett og handlar også om kvardagen til læraren, som har blitt stadig meir byråkratisert gjennom auka krav om rapportering, det handlar om å sikra at lærarstudentane får nok tid i praksis og blir godt kjende med yrket tidleg i studieløpet, og at læraren får vera autoriteten i klasserommet. Medlemen i komiteen frå Raudt vil også visa til at lærarane ved fleire høve har streika for betre løn, og at desse streikane har blitt brote av gjennom tvungen lønsnemnd. Etter lærarstreiken hausten 2021 fremja Raudt eit representantforslag om å sikra reell streikerett. I Innst. 27 S (2022–2023), jf. Dokument 8:144 S (2021–2022), var det ingen andre parti som støtta Raudt sine forslag. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vil visa til kunnskapsoppsummeringa frå Universitetet i Stavanger, som er omtalt i høyringsinnspelet frå KS, der det går fram at: «Det aller viktigste arbeidet med å beholde lærere i barnehage og skole foregår i barnehagen og skolen. Arbeidsmiljø, opplevelse av kommunikasjon med og støtte fra ledelse, godt kollegaskap, opplevelse av mestring og glede i å være sammen med barn og elever er alle faktorer som gjør at lærere blir i jobben.» Desse medlemene viser også til høyringsinnspelet frå KS, der dei understrekar behovet for ein styrka kommuneøkonomi. KS viser også til Utdanningsdirektoratet si utspørjing av skuleleiarar og kommunar våren 2024, der det kom fram at det viktigaste tiltaket for å halda på lærarar er å avlasta oppgåver gjennom til dømes fleire miljøarbeidarar. Medlemene i komiteen frå Raudt vil visa til at Raudt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har føreslått 73 mill. kroner til fleire miljøarbeidarar og spesialpedagogar. Redusert undervisningstid for kontaktlærer Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kunnskapsministeren i sin uttalelse påpeker at det er representanter for partene som drøfter og forhandler lønns- og arbeidstidsspørsmål for lærerne, og at disse partiene mener det ikke vil være formålstjenlig å innføre nasjonale krav til lærerens undervisningstid eller planfestet arbeidstid. Det har også vært initiativer på dette området før, og senest for to år siden forhandlet lærerorganisasjonene og KS seg fram til en ny arbeidstidsavtale der ressursene til kontaktlærer ble styrket. Dette er et eksempel på at partene viser at de er opptatt av lærernes arbeidsforhold og sammen kommer fram til løsninger. Disse medlemmer viser til at partene har et ansvar for at dette fortsatt vil være tema i deres forhandlinger om arbeidstid for lærere, og har tillit til at partene ivaretar dette. Kommunene kan også etablere lokale rammer ut over minstesatsene som gjelder i arbeidstidsavtalen, og skolene er ulike når det gjelder størrelse, elevgrunnlag og ressurssituasjon. Lokale skolemyndigheter må derfor ta et selvstendig ansvar for å legge til rette for gode arbeidsvilkår for sine lærere, tilpasset rammene i egen kommune.  Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at det er avgjerande å sikra god tid til å utøva kontaktlærarfunksjonen. Dette er blant dei tilsette i skulen som er tettast på kvar einskilde elev, og som best kjenner den faglege og sosiale utviklinga til elevane. Samstundes er kontaktlæraren pressa av fleire faktorar – mellom anna for låg bemanning, manglande støttefunksjonar, undervisningstid og ekstraoppgåver som blir lagde på læraren i samband med rapportering. Resultatet er at kontaktlæraren manglar tid til å oppfylla den viktigaste funksjonen sin. Desse medlemene meiner at det er dei konkrete utfordringane som pressar tida til kontaktlæraren som må adresserast. Dette kan gjerast gjennom til dømes å kutta ned på det stadig aukande rapporteringskravet som lærarar blir pålagde i skulen, eller gjennom å styrka bemanninga og ta ned undervisningstida til kontaktlærarar. Desse medlemene vil visa til forslaget fremja av Raudt og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 114 S (2024–2025), jf. Dokument 8:174 S (2023–2024), der det blei etterlyst ei utgreiing som skulle visa korleis ein best kunna frigjera meir tid til kontaktlærarar slik at dei får oppfylt kontaktlærarfunksjonen. Under votering fekk forslaget berre støtte frå forslagsstillarane og Miljøpartiet Dei Grøne. Medlemen i komiteen frå Raudt vil også visa til at Raudt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har føreslått 465 mill. kroner for å tilsetta fleire lærarar i skulen med mål om å frigjera meir tid til mellom anna kontaktlærarar. På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag: «Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å redusera undervisningstida til kontaktlærarar med 2 klokketimar per veke.» Redusert «bundet tid» Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at regulering av bunden tid skal vera opp til partane å avgjera, men støttar likevel Utdanningsforbundet sitt høyringsinnspel om at meir fleksibilitet kan gjera læraryrket meir attraktivt, og at reduksjon i bunden tid kan vera eit slikt grep. På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag: «Stortinget ber regjeringa gå i dialog med partane i arbeidslivet med mål om å redusera bunden tid med inntil 25 pst. og slik skapa meir fleksibilitet for lærarane.» Førskole for seksåringene Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er svært opptatt av å skape en god start på skoleløpet for alle barn. I trygge og gode rammer skal barn introduseres til skolen gjennom læring og lek. Tid og rom for lek, både organisert og uorganisert, er viktig i førsteklasse. Det er fremlagt en rapport om førsteklasse som skal være en del av debatten om hvordan skolen skal utvikle seg, jf. «Klasserommets praksisformer 20 år etter – en evaluering av seksårsreformen», OsloMet 2024. Faktagrunnlaget bidrar til å styrke kunnskapen til skoleeier, rektor og lærere om hvordan dagens skole gjennomføres. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har også nedsatt et utvalg som skal se stort på skolen og hvordan den må utvikle seg for å svare på morgendagens utfordringer. Grunnlaget for å se videre på hvordan førsteklasse skal organiseres, er altså godt for dette utvalget. Komiteens medlemmer fra Høyre mener det vil være uheldig å innføre førskole igjen. Disse medlemmer viser til at da Reform 97 («seksårsreformen») gjorde det obligatorisk for seksåringene å starte på skolen i et førskolelignende program som vektla frilek, fantes det lite informasjon om hva elevene faktisk lærte, og det var uklare faglige mål. Disse medlemmer viser til at man på begynnelsen av 2000-tallet fikk mye dokumentasjon om store forskjeller i læringsutbytte, mye uro og bråk i klasserommet og at for mange barn slet med grunnleggende lesing og regning. Ulikhetene elevene hadde med seg hjemmefra, ble i stor grad reprodusert på skolen. Disse medlemmer viser videre til Kunnskapsløftet, som kom i 2006, med mer fokus på god lese- og skriveundervisning, og mener det var en riktig snuoperasjon. Mye tyder på at den har vært viktig for å gi flere barn like muligheter. Disse medlemmer viser til professor og senterleder ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking på Universitetet i Stavanger (UiS), Kjersti Lundetræ, som har fremhevet at det er elever som har lave leserelaterte ferdigheter ved skolestart, som vinner mest på at man introduserer bokstaver tidlig, og gutter har større fremgang enn jenter i første klasse. Disse medlemmer mener dermed at de som taper mest på en ustrukturert skolehverdag med mindre fokus på lesing og skriving, er elever med lærevansker og elever fra ressurssvake hjem. Disse medlemmer viser til at barn både lærer og utvikler seg gjennom lek, og at lek og læring ikke står i motsetning til hverandre. Disse medlemmer er opptatt av den pedagogiske praksisen i de første skoleårene og hvordan elevene opplever denne tiden. Disse medlemmer viser videre til at førsteklassinger er ulike, og at mange barn ikke er modne nok til å sitte i ro ved en pult, ta imot beskjeder eller følge tavleundervisning. Læringsformen i skolen må derfor være tilpasset elevenes alder og behov. Skolehverdagen til de minste skal bestå av både frilek og lekbaserte aktiviteter i tillegg til variert og utforskende undervisning, noe det er rom for i dagens læreplaner, og som kommunene allerede viser at de faktisk bruker. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering gjorde det lettere for foreldre å utsette skolestart om det er riktig for deres barn. Disse medlemmer viser videre til de nye læreplanene (Fagfornyelsen), som gir mer rom for lek, undring og utforskning for de yngste elevene. Det er også bedre sammenheng mellom rammeplanen for barnehagen og læreplanene i skolen. Disse medlemmer viser videre til den nye femårige lærerutdanningen, hvor temaer som lek, begynneropplæring og kreativ læring er fremhevet, og at lærerstudenter nå skal ha praksis i barnehagen. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg innførte en plikt for skole og barnehage til å samarbeide om en trygg overgang for alle førsteklassinger. Disse medlemmer er tydelige på at dersom alle barn skal få like muligheter, må dyktige lærere også få drive god lese- og skriveundervisning. Disse medlemmer understreker at det ikke er noen motsetning mellom skoleglede, bokstavlæring og lek. Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Raudt ønskjer å reversera seksårsreforma. OsloMet har evaluert innføringa av seksårsreforma og peiker på at det i første klasse i dag er meir jobbing med fag og strukturert og meir bokstavlæring, samtidig som det er mindre høgtlesing, mindre frileik og færre leikesoner i klasseromma. Denne medlemen er overtydd om at denne utviklinga ikkje har vore til det beste for ungane, og meiner at det ikkje er i tråd med ambisjonane då seksårsreforma blei innført. På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag: «Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å innføra førskule for seksåringane med mykje meir frileik og pedagogikk basert på interessene og behova til den einskilde elev, med start i førsteklasse først for sjuåringar.» Trykte lærebøker Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes ambisjon om flere trykte lærebøker i skolen. Derfor er det gledelig at et flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har vedtatt ekstrabevilgninger for innkjøp av bøker. Totalt har det kommet 415 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer ønsker også å tydeliggjøre forventningene til skoleeier om å også selv prioritere dette. Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sikre at skolene har reell valgfrihet og kan velge de læremidlene som gir best læringsutbytte for elevene. Det er viktig at det er tilgjengelige læremidler i skolen, både digitale læremidler og bøker. Disse medlemmer viser til tidligere innspill fra partene i utdanningssektoren som peker på at det er store forskjeller i behov for læremidler i skolen, enten det er digitale læremidler eller bøker. Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er bra at regjeringen prioriterer mer penger til bøker i skolen, men trekker frem innspill til statsbudsjettet for 2025 fra Den norske Forleggerforening, hvor de skrev at på tross av økte bevilgninger har innkjøpet gått ned. Forleggerforeningen foreslo at ekstrabevilgninger innrettes som en tilskuddsordning med egenandel, og viste til at dette er en velutprøvd og god modell, som kan rulles ut raskt. «Den teknologiske skolesekken» var en slik tilskuddsordning, hvor skolene fikk refundert en prosentandel av sine kostnader for innkjøp av digitale læremidler, forvaltet av Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer mener at regjeringen bør vurdere denne type innretning på de ekstra midlene som gis til lærebøker, for å sikre at skolene faktisk får flere bøker. Disse medlemmer støtter ikke forslagene som er fremmet. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt deler forslagsstillarane sitt engasjement for fleire trykte læremiddel i skulen. Utviklinga i leseferdigheiter og eksplosjonen i digitale læremiddel må sjåast i samanheng. Medlemen i komiteen frå Raudt meiner det er eit problem når lærarar ikkje har tilgang til fysiske lærebøker, og difor føreslo Raudt i sitt alternative statsbudsjett ein pakke som skulle gi alle elevar i grunnskulen ei ny lærebok. Dette handlar om å sikra lærarar reell metodefridom, sikra at elevane får læremidlar som fremjar konsentrasjon, og sikra at foreldre kan følgja med på barna si undervisning gjennom læreboka som blir med heim. Som forslagsstillarane viser til, har 35 pst. av skulane hovudsakleg digitale læremiddel i dag, sjølv om berre 3 pst. av lærarane ønskjer at det skal vera slik. Denne medlemen viser vidare til Raudt sine merknader og forslag ved behandlinga av Representantforslag om et lærebokløft og mindre og bedre regulert skjermbruk i skolen, Dokument 8:92 S (2023–2024), jf. Innst. 263 S (2023–2024). På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag: «Stortinget ber regjeringa fremja forslag om ei betydeleg satsing på trykte lærebøker i skulen og sikra at kommunane faktisk kjøper inn bøkene, for å betra elevane si leseforståing og leseglede og redusera forstyrringar frå digitale læremiddel.» Forslag fra mindretall Forslag fra Rødt: Forslag 1 Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å redusera talet på veketimar i grunnskulen, med mål om å harmonisera det med nivået i Finland. Forslag 2 Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å redusera undervisningstida til kontaktlærarar med 2 klokketimar per veke. Forslag 3 Stortinget ber regjeringa gå i dialog med partane i arbeidslivet med mål om å redusera bunden tid med inntil 25 pst. og slik skapa meir fleksibilitet for lærarane. Forslag 4 Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å innføra førskule for seksåringane med mykje meir frileik og pedagogikk basert på interessene og behova til den einskilde elev, med start i førsteklasse først for sjuåringar. Forslag 5 Stortinget ber regjeringa fremja forslag om ei betydeleg satsing på trykte lærebøker i skulen og sikra at kommunane faktisk kjøper inn bøkene, for å betra elevane si leseforståing og leseglede og redusera forstyrringar frå digitale læremiddel. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:26 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Hadle Rasmus Bjuland om et kvalitetsløft i skolen: kortere skoledager, høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å se elevene og foreldrene, mer fleksibel arbeidstid for lærerne, førskole for seksåringene og flere trykte lærebøker – vedtas ikke. Oslo, i utdannings- og forskningskomiteen, den 4. februar 2025 Marit Knutsdatter Strand Øystein Mathisen fungerende leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.