Innst. 121 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:20 S (2024–2025) Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emma Lind, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og Abid Raja om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: «1. Stortinget ber regjeringen utrede med sikte på å opprette en egen organisasjon eller et selskap, eksempelvis etter modell fra Innovasjon Norge, som del av virkemiddelapparatet for kreative næringer, for å drive næringsstøtte og forvalte et investeringsfond. 2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak som vurderer hvordan det konstitusjonelle ansvaret for kulturfremme kan overføres fra Utenriksdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Saken bør også inneholde en vurdering av hvordan samarbeidet mellom departementene kan tydeliggjøres og en klar beslutningslinje etableres. 3. Stortinget ber regjeringen opprette et eget samlet oppdrag for eksport av kreative næringer med mål om å øke den norske markedsandelen internasjonalt. 4. Stortinget ber regjeringen sørge for at det nasjonale statistikkprogrammet, som setter rammene for hvilke områder Statistisk sentralbyrå og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om, utvides til å omfatte måling av innovasjon og omsetning for kreative næringer. 5. Stortinget ber regjeringen utrede nærmere hvilke økonomiske insentiver som kan bidra til mer investeringskapital i kreative næringer. 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke rammen for insentivordningen for filmproduksjon med mål om å gjøre den til en regelstyrt, rettighetsbasert refusjonsordning. 7. Stortinget ber regjeringen utrede merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene null mva.-sats, lav mva.-sats og full mva.-sats. 8. Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter. 9. Stortinget ber regjeringen kartlegge eventuelle hindringer for næringslivets bruk av immaterielle rettigheter i Norge.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Komiteen har i brev av 22. november 2024 til Nærings- og fiskeridepartementet ved statsråd Cecilie Myrseth bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 6. desember 2024. Komiteen avholdt 9. januar 2025 høring i saken, hvor ni instanser deltok. Program for høringen, skriftlige innspill og opptak av høringen er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Jenny Klinge og lederen Willfred Nordlund, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til forslagene om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer. Komiteen mener at kreative og kulturelle næringer har en betydelig egenverdi, og at det derfor er viktig å legge til rette for at de ulike delene av næringene kan utvikle seg videre. Komiteen vil videre vise til at de kreative næringer bidrar til kulturopplevelser i og for hele landet, samtidig som de bidrar til vekst, verdiskaping og sysselsetting. I 2023 var det, ifølge SSB, nesten 94 000 mennesker sysselsatt i de kulturelle og kreative næringene i Norge. Komiteen vil videre vise til at regjeringen la frem et veikart for kreative næringer i desember 2024. Komiteen viser til at kulturell og kreativ næring blir stadig mer internasjonalt orientert, og det er interesse for norske kunst- og kulturuttrykk i verden. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, vil understreke at de kreative næringene er svært forskjellige, og at de har ulike behov, utfordringer og muligheter. Flertallet viser videre til at flere av forslagene som er til behandling, har budsjettmessige konsekvenser. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er en stor etterspørsel etter norske og nordiske kunst- og kulturuttrykk. De siste tiårene har norsk kunst- og kulturliv blitt mer internasjonalt orientert og stadig flere deltar på internasjonale arenaer i prosjekter og samarbeid. Samtidig utgjør eksportinntektene en beskjeden andel av den samlede omsetningen for de norske kulturbransjene sett opp mot de nordiske nabolandene. Disse medlemmer vil videre peke på at kreative næringer vokser sterkt globalt. Et mål om vekst i kreative næringer handler om å ta del i denne veksten ved å utløse mer verdiskaping i norske virksomheter og bygge kompetanse, arbeidsplasser og synergieffekter i Norge. Disse medlemmer mener videre at det er grunn til å tro at potensialet er betydelig større enn det som realiseres i dag, og at det er store muligheter for det som kan formidles og selges digitalt eller i fysisk format, i nettbutikker, på strømmeplattformer eller i butikker og andre visnings- og utsalgssteder. Norge har høykompetente miljøer innen film, TV, serier, animasjon, visuelle effekter, spill og musikk med et uforløst kommersielt potensial. Dette er alle bransjer hvor fremveksten av globale plattformer har endret spillereglene radikalt, og hvor konkurransedyktige rammevilkår er avgjørende for at norske aktører skal kunne hevde seg, samt for å forebygge utflagging. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det viktigste for næringslivet, også de kreative næringene, er å sørge for gode generelle rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til levedyktige bedrifter. Disse medlemmer viser til at de kreative næringene er svært forskjellige og har ulike behov. For å kunne ha en tilretteleggende og utløsende rolle for verdiskapingspotensialet til disse og andre næringer – der dette er en mulighet og i rimelig grad kan anslås – bør virkemiddelapparatet være fleksibelt innrettet og responsivt og kunne prioritere sin innsats ut fra verdiskapingspotensialet med generelle ordninger. Disse medlemmer viser til at det norske virkemiddelapparatet er svært omfattende og består av en rekke aktører og ordninger. Fremfor å opprette en ny virkemiddelaktør kan et investeringsmandat for kreative næringer hos en eksisterende virkemiddelaktør være et alternativ i fremtiden. Disse medlemmer viser til at ansvaret for kulturfremme i dag ligger under Utenriksdepartementet, og at kulturfremme er en integrert del av norsk utenrikspolitikk og for mange av utenriksstasjonene en sentral del av deres operative arbeid. Arbeidet med kulturfremme er med på å øke kultureksporten fra Norge og skape oppmerksomhet internasjonalt om norske kunst- og kulturuttrykk. Disse medlemmer viser til at det allerede i dag samles inn en stor mengde statistikk om kreative næringer. Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har tatt til orde for at insentivordningen for filmproduksjon bør videreutvikles og trappes opp, og at ansvaret for ordningen må flyttes fra Kultur- og likestillingsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil spesielt peke på at det er behov for en mer målrettet eksportsatsing for kreative næringer, et styrket virkemiddelapparat, forutsigbare og konkurransedyktige virkemidler og å styrke opphavsrettighetene knyttet til bruk og utnytting av immaterielle rettigheter. Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til høringen som næringskomitéen arrangerte 9. januar 2025 knyttet til representantforslaget. Under høringen ble det uttrykt stor støtte til hovedlinjene i forslagene fra Venstre, med noen forslag til justering på enkelte punkter. Dette er langt på vei ivaretatt i forslagene som fremmes i denne innstillingen. Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke at representantforslaget reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom næringspolitiske virkemidler og kultursektorens egenart. Dagens system med fragmenterte støtteordninger og uoversiktlige avgiftsregler skaper strukturelle barrierer som kan ramme særlig små aktører og uavhengige kunstnere. Dette medlem viser til at norsk kunst og kultur har et betydelig eksportpotensial, men at dette må realiseres på en måte som styrker, ikke svekker, kunstnernes rettigheter og kulturens egenverdi. Dette medlem vil videre påpeke at dagens eksportmodeller ofte er preget av kommersiell markedslogikk som kan undergrave kunstnerisk autonomi og kvalitet. Samtidig anerkjenner dette medlem at økt internasjonal distribusjon av norsk kultur kan bidra til å styrke kunstneres inntektsgrunnlag og sikre flere arbeidsplasser i kultursektoren. Dette medlem støtter forslagsstillernes observasjon om at norske kulturbedrifter og kulturgründere mangler samme muligheter som sine kollegaer i andre land. Samtidig vil dette medlem understreke at utfordringene ikke bare handler om eksportmuligheter og kommersiell vekst, men også om grunnleggende sosiale og økonomiske rettigheter for kulturarbeidere. Dette medlem ser derfor positivt på forslaget om å utrede merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet og støtter intensjonen om å styrke virkemiddelapparatet, forutsatt at dette gjøres på en måte som ivaretar kulturens egenart og styrker, ikke svekker, kunstnernes posisjon. Et styrket virkemiddelapparat Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at et løft for kreative næringer er avhengig av at virkemiddelapparatet samles, fornyes og forsterkes. Disse medlemmer viser blant annet til næringskomiteens høring, der Norske Billedkunstnere påpekte at underskogen av enkeltstående kulturprodusenter/kunstnere i dag faller mellom to stoler. Det samme påpeker NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere). NOPA viste til at mange i musikkbransjen ikke er «kunstneriske nok» til å nå opp i statlige ordninger gjennom Kulturdirektoratet, samtidig får de gjerne beskjed om at kunst og kultur ikke ses på som innovativt nok for Innovasjon Norge. Forleggerforeningen understreket på sin side at Innovasjon Norges virkemiddelapparat ikke er tilstrekkelig for kreative næringer. Forleggerforeningen pekte også på at evalueringen av Kulturrådets satsing på kreative næringer viser at ordningen som nå er nedlagt, fungerte, og at tilsvarende virkemidler bør gjenopprettes. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at det må etableres et styrket apparat som kan bidra til produksjon, distribusjon, internasjonal vekst, bedriftsutvikling og innovasjon. Dette må inkludere de etablerte feltene innenfor kreative næringssatsinger som utøvende kunst, visuell kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, TV, radio, trykte medier, arkitektur, design, reklame og kulturarv. Samtidig må man være åpen for nye kreative felt, særlig innenfor teknologi og bygging av immaterielle verdier. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svarbrev og Nærings- og fiskeridepartementets «Veikart for kreativ næring» (2024). Disse medlemmer ser det som viktig at opphavsrettigheter knyttet til bruk og utnytting av immaterialrettigheter står sterkt, og viser til at Kultur- og likestillingsdepartementet er i ferd med å innføre digitalmarkedsdirektivet i norsk rett, som skal bidra til å styrke rettighetshavernes posisjon. Dette gjelder for eksempel ved forhandlinger om bruk av rettigheter i møte med store teknologiplattformer og ved digital og grensekryssende bruk av beskyttet innhold. Parallelt med å se på hvordan man kan tilpasse det eksisterende virkemiddelapparatet, mener komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne at det bør det vurderes å opprette en egen organisasjon som har som hovedoppdrag å støtte næringskjeden for kulturelle og kreative næringer, med særlig oppmerksomhet på eksport. Dette kan være et selskap etter inspirasjon fra Innovasjon Norge, men som i mindre grad baserer støtte på innovasjonskriterier, men jobber strategisk med å støtte den kreative industrien, i samarbeid med sentrale aktører, relevante organisasjoner, utenrikstjenesten og det eksisterende virkemiddelapparatet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å opprette, en egen organisasjon eller et selskap som skal gi næringsstøtte og forvalte ordninger som investeringsfond og låne- og garantiordninger rettet mot kreative næringer.» «Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025, overføre det konstitusjonelle ansvaret for kulturfremme fra Utenriksdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Regjeringen bes også vurdere hvordan samarbeidet og beslutningslinjer mellom departementene kan tydeliggjøres.» «Stortinget ber regjeringen etablere et eget samlet oppdrag for eksport av kreative næringer med mål om å øke den norske markedsandelen internasjonalt.» «Stortinget ber regjeringen på egnet måte opprette et eget kompetanseprogram for kreative næringer og om nødvendig fremme forslag om bevilgninger i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet for 2026.» Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en forutsetning for støtte gjennom virkemiddelapparatet er at kulturnæringen er markedsrettet, slik at den i størst mulig grad finansieres gjennom eget publikum og er fri fra politisk styring. Disse medlemmer mener det ikke er en politisk oppgave å avgjøre hva som er gode kulturuttrykk, for eksempel gjennom offentlig støtteordninger, og at kreative næringer derfor på sikt bør rustes opp til å kunne stå på egne bein uten offentlig støtte. Forutsigbare og konkurransedyktige virkemidler Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at internasjonal vekst forutsetter at norske bedrifter konkurrerer på like vilkår som i andre land. Ambisjonen om å ta en internasjonal posisjon, krever internasjonale rammebetingelser. For filmindustrien er for eksempel den rammebaserte insentivordningen som ble introdusert i 2016, et virkemiddel som har som hensikt å bidra til økt konkurransekraft. Utfordringen er imidlertid at den økonomiske rammen i ordningen har variert fra år til år, og refusjonsrammen er som regel alltid betydelig mindre enn etterspørselen har vist seg å være. Lignende ordninger har ingen maksimal grense for refusjon, og flere har heller ingen grense for hvor mye som kan tildeles per produksjon. Mange andre land har regelstyrte insentivordninger, det vil si at refusjon er garantert så lenge produksjonen oppfyller kravene i den aktuelle ordningen. Disse medlemmer vil blant annet peke på høringsinnspillet fra Den nasjonale filmkommisjonen, der det ble fremhevet at en forsterket insentivordning for film- og serieproduksjon vil føre til økt kultureksport, økte eksportinntekter, økt aktivitet, investering og økte inntekter til vare- og tjenesteleverandører i norske vertskommuner, økt sysselsetting, bedre og mer rettferdige rammevilkår og konkurransebetingelser for norske aktører og teknologi- og kompetanseoverføring mellom ulike næringer. Disse medlemmer vil også understreke at ringvirkningene og den samfunnsøkonomiske effekten av den norske insentivordningen frem til nå viser 4,7 kroner i verdiskaping for hver krone som betales ut i refusjon. Olsberg-rapporten fra 2023 viser også at ved å styrke og innføre en regelstyrt ordning fra 2024 vil insentivordningen kunne skape 1 850 nye arbeidsplasser innen 2029. Disse medlemmer viser til at markedet er i rask utvikling, og mens Norge venter, blir konkurransesituasjonen stadig tøffere. Mange andre land videreutvikler teknologi, infrastruktur, internasjonale nettverk, kompetanse og mer. Det ligger et uforløst næringspotensial i filminsentivordningen. Den trenger et løft, som er første skritt mot å gjøre ordningen regelstyrt. Ordningen tiltrekker seg flere internasjonale storproduksjoner til Norge. Den bidrar til å sysselsette norske filmskuespillere, regissører og manusforfattere og andre yrker i filmbransjen, og den bidrar til å øke kompetanse og kunnskap i bransjen. I tillegg nyter hotell- og servicenæringen og andre lokale næringsaktører godt av ordningen, fordi produksjonene som gjøres lokalt, benytter seg av deres tjenester. Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillet fra mediefondet Zefyr AS, hvor det helt riktig påpekes at det eksisterer flere offentlige støtteordninger for kreative næringer, men at det i veldig liten grad er tilgang på kompetent risikokapital for disse næringene. Støtteordninger er vesentlige for et rikt kulturliv, særlig i et lite land som Norge, men denne typen finansieringskilder medfører ofte kompliserte og til tider byråkratiske prosesser som i liten grad imøtekommer den dynamikken kreative næringer behøver – særlig når fokus skal være på utvikling av næringer. Disse medlemmer er videre enige med modell og retningslinjer for et mulig fond, slik også Zefyr påpeker, blant annet at det overordnede målet skal være avkastning, det skal være en langsiktig investeringshorisont og ha særlig fokus på internasjonal kompetanse. Et slikt fond vil kunne sysselsette offentlig investeringskapital, og i motsetning til støtterordninger vil kapitalen resirkuleres og, om gjort riktig, akkumuleres – samtidig som man bygger bransjene. Disse medlemmer peker dessuten på at både hovedorganisasjonen Virke og Musikkindustriens Næringsråd under næringskomiteens høring etterlyste nye og/eller utvidede låne- og garantiordninger som effektive virkemidler for å etablere bedre rammevilkår for kreative næringer i Norge. Disse medlemmer vil dessuten understreke at et av de viktigste tiltakene som vil kunne øke konkurransesituasjonen for kreative næringer i Norge, er et mer ryddig og forutsigbart merverdiavgiftsregelverk for kreative næringer. I dag er særlig merverdiavgiftsregelverket uoversiktlig, administrativt belastende og konkurransevridende. En forenkling av dagens regelverk for kreative næringer med mål om å innføre en fast merverdiavgift på kulturområdet vil være et tiltak som motvirker blant annet utflagging av viktig næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at en slik opprydning og forenkling ikke er motstridende til at det fortsatt kan være momsfritak for blant annet litteratur og nyheter. Disse medlemmer viser til at nesten samtlige aktører som deltok på næringskomiteens høring, var spesielt opptatt av dette. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke rammen for insentivordningen for filmproduksjon i forbindelse med fremlegging av revidert nasjonalbudsjett 2025, med mål om å gjøre den til en regelstyrt, rettighetsbasert refusjonsordning.» «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en oppdatert utredning om merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene null mva.-sats, lav mva.-sats og full mva.-sats, med mål om å etablere et nytt og forutsigbart merverdiavgiftssystem for hele kulturområdet.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede nærmere hvilke økonomiske insentiver som kan bidra til mer investeringskapital i kreative næringer, blant annet et eget investeringsfond rettet mot de kreative næringene og/eller nye eller utvidede låne- og garantiordninger for kreative næringer.» Opphavsrettigheter og statistikk Komiteen viser til at omfanget og betydningen av de immaterielle verdiene øker globalt, og store og sterke internasjonale aktører tar stadig til seg større markedsandeler. Dette gjør det vanskeligere for norske rettighetshavere å opparbeide seg kataloger og leve av det de skaper. Norske opphaveres immaterielle rettigheter blir kjøpt og ender opp i kataloger i andre land som skaper store verdier. Komiteen mener at det derfor er behov for en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kultur- og likestillingsdepartementet jobber med endringer i åndsverkloven og har fått over 80 innspill i arbeidet med denne. Disse medlemmer mener at det er viktigere å sikre framdrift i dette arbeidet enn å sette i gang arbeidet med en ny strategi. Disse medlemmer viser til at digitaliseringen har skapt nye muligheter for kreative næringer, men også utfordringer knyttet til at andre land forvalter og tjener penger på vegne av immaterielle verdier skapt i Norge. Disse medlemmer viser videre til «Veikart for kreativ næring» (2024), hvor et av tiltakene er at Patentstyret skal prioritere opplæring av samarbeidspartnere om rettigheter og videreutvikling av digitale læringsplattformer. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser igjen til næringskomiteens høring, hvor det ble uttrykt stor støtte til forslaget om å styrke opphavsrettigheten til immaterielle verdier, spesielt bruk av slike i forbindelse med kunstig intelligens. Flertallet er for eksempel helt enig med Forleggerforeningen om at det er svært viktig at innføring av EUs digitalmarkedsdirektiv (DSM) i norsk rett anerkjenner produsentrettigheter også på litteraturfeltet. Regjeringen har foreslått å innføre DSM ved endring i åndsverkloven, som øker bruken av tvangsbestemmelser og fribruksbestemmelser uten eller med svært lav kompensasjon. Dette svekker rettighetshavere juridisk og økonomisk og svekker litteraturnæringens insentiver. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil til slutt peke på at det er en stor utfordring at det fortsatt mangler helhetlig innsikt og sammenlignbare tall på verdiskaping innenfor kreative næringer. Utfordringen er ikke mangel på kilder og kunnskap om selve sektoren og tilhørende bransjer, men mangelen på sammenlignbare tidsserier. Statistisk sentralbyrå må derfor få i oppdrag å få inn flere kategorier som måler innovasjon og omsetning, og som dermed kan vise hva tjenestene bidrar med på samfunnsnivå. Komiteen fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.» Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det nasjonale statistikkprogrammet, som setter rammene for hvilke områder Statistisk sentralbyrå og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om, utvides til å omfatte måling av innovasjon og omsetning for kreative næringer.» Forslag fra mindretall Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen sørge for at det nasjonale statistikkprogrammet, som setter rammene for hvilke områder Statistisk sentralbyrå og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om, utvides til å omfatte måling av innovasjon og omsetning for kreative næringer. Forslag fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne: Forslag 2 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke rammen for insentivordningen for filmproduksjon i forbindelse med fremlegging av revidert nasjonalbudsjett 2025, med mål om å gjøre den til en regelstyrt, rettighetsbasert refusjonsordning. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen gjennomføre en oppdatert utredning om merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene null mva.-sats, lav mva.-sats og full mva.-sats, med mål om å etablere et nytt og forutsigbart merverdiavgiftssystem for hele kulturområdet. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne: Forslag 4 Stortinget ber regjeringen utrede nærmere hvilke økonomiske insentiver som kan bidra til mer investeringskapital i kreative næringer, blant annet et eget investeringsfond rettet mot de kreative næringene og/eller nye eller utvidede låne- og garantiordninger for kreative næringer. Forslag fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne: Forslag 5 Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å opprette, en egen organisasjon eller et selskap som skal gi næringsstøtte og forvalte ordninger som investeringsfond og låne- og garantiordninger rettet mot kreative næringer. Forslag 6 Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025, overføre det konstitusjonelle ansvaret for kulturfremme fra Utenriksdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Regjeringen bes også vurdere hvordan samarbeidet og beslutningslinjer mellom departementene kan tydeliggjøres. Forslag 7 Stortinget ber regjeringen etablere et eget samlet oppdrag for eksport av kreative næringer med mål om å øke den norske markedsandelen internasjonalt. Forslag 8 Stortinget ber regjeringen på egnet måte opprette et eget kompetanseprogram for kreative næringer og om nødvendig fremme forslag om bevilgninger i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet for 2026. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter. Oslo, i næringskomiteen, den 28. januar 2025 Willfred Nordlund Nikolai Astrup leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.