Innst. 113 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:172 S (2023–2024) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Kari-Anne Jønnes, Margret Hagerup, Turid Kristensen og Erna Solberg om yrkesfagløft 2.0 Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding som skal bidra til et videre løft for yrkesfagene. Partene i arbeidslivet må inkluderes i dette arbeidet.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget. Komiteens behandling Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 14. november 2024. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget om et yrkesfagløft og at forslagsstillerne ønsker en stortingsmelding som skal bidra til et videre løft for yrkesfagene. Komiteen deler forslagsstillernes vurdering av betydningen yrkesfagene har for å møte framtidens kompetansebehov, og at framskrivinger viser at det mangler dyktige fagarbeidere innen mange sektorer framover. Komiteen mener det er bred politisk enighet om behovet for å stimulere til at flere elever velger yrkesfag, og sikre at kvaliteten på opplæringen er god, at det rekrutteres flere dyktige lærere med relevant kompetanse, og at innholdet i opplæringen er praksisnær og relevant for det arbeidslivet elevene møter etter endt utdanning. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig at flere elever fullfører yrkesfaglig utdanning, og at tilgang på nok lærlingplasser en er en del av dette arbeidet. Komiteen viser til at Norge trenger flere dyktige fagarbeidere, både i privat og offentlig sektor. Fagarbeidere er avgjørende for at Norge skal lykkes, og at alle innbyggerne sikres gode tjenester. Det er derfor svært gledelig at tallene for søkere til yrkesfag fortsetter å gå opp. Over halvparten av alle som begynner på videregående opplæring, begynner nå på et yrkesfaglig studieprogram, og stadig flere fullfører med fag- eller svennebrev. Det er likevel fremdeles et stort behov for å øke kunnskapen om hvilke muligheter yrkesfag gir, og det må satses målrettet for at enda flere skal søke seg til og fullføre yrkesfaglig utdanning. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at fag- og yrkesopplæringen skal gi elever og lærlinger den kompetansen de trenger for å kunne fungere godt i arbeidslivet og bidra i samfunnet som kvalifiserte fagarbeidere. Flertallet understreker at det i 2024 var rekordsøking til yrkesfag, og at 30 200 i 2022–2023 oppnådde fag-/svennebrev, som også er rekord. Flertallet deler forslagsstillernes engasjement for å løfte yrkesfagene og viser til at den historiske endringen i ny opplæringslov om fullføringsrett og retten til å ta nytt fag- og svennebrev bidrar til at flere kan fullføre videregående opplæring. Flertallet har høye forventninger til et nasjonalt senter for yrkesfag sin rolle i videreutvikling av yrkesfag på tvers av utdanningsnivåer og viser til LO sitt høringssvar som også understreker betydningen av arbeidet som foregår i de faglige rådene nasjonalt og regionalt gjennom yrkesfagnemdene. Flertallet påpeker at det er avgjørende at de partssammensatte utvalgene spiller løpende inn forbedringer og prioriteringer. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at da regjeringen Solberg tiltrådte i 2013, var det en utfordring at for få valgte yrkesfag, at det de lærte på skolen, var lite relevant for arbeidslivet de skulle ut i, og at for mange ikke fikk læreplass eller ikke fullførte utdanningen. Regjeringen Solberg løftet yrkesfagenes status i samarbeid med partene i arbeidslivet, noe som har bidratt til at stadig flere velger yrkesfag, får læreplass og fullfører med et fagbrev. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg blant annet økte lærlingtilskuddet, stilte krav om lærlinger ved offentlige anbud, etablerte en merkeordning for lærebedrifter og endret strukturen på yrkesfag slik at elevene fikk mer og tidligere spesialisering. Disse medlemmer vil videre trekke frem den kommende meldingen om høyere yrkesfaglig utdanning, som disse medlemmer imøteser med stor interesse. Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for bedre utstyr og en styrking av samarbeidet mellom skoleeier, ungdomsskole, rådgivertjenesten, den videregående opplæringen og arbeidslivet. Det å legge til rette for fleksible og effektive undervisningsformer, ulike løp og gode overganger mellom de ulike linjene og skoleslagene må være viktige faktorer i et «Yrkesfagløft 2.0». Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg våren 2021 la frem Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden (Meld. St. 21 (2020–2021)), noe som innebar en historisk utvidelse av retten til å fullføre videregående opplæring. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Støre har fulgt opp dette arbeidet, at det nå er lettere for alle å fullføre videregående opplæring og at det aldri er for sent å fullføre. Disse medlemmer mener en stortingsmelding vil kunne bidra til et løft for yrkesfagene. Disse medlemmer mener mange av tiltakene i en slik stortingsmelding vil kunne bidra til å løfte yrkesfagene og styrke kvaliteten i utdanningene. Disse medlemmer mener en stortingsmelding med det utgangspunktet forslagsstillerne har intendert, også vil være viktig i arbeidet med å følge opp fullføringsreformen. Dersom man skal lykkes med å øke fullføringsgraden i videregående opplæring, er det viktig å se på hvordan ny metodikk og skreddersøm kan bidra til å øke fullføringsgraden i yrkesfagene. Disse medlemmer viser til at det på en del yrkesfag er et bekymringsfullt høyt fravær, og at man er langt unna målet om at ni av ti skal fullføre videregående opplæring. Dette bakteppet gjør det viktig å satse på fullføring på yrkesfag der fullføringsgraden er lav. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er et stort behov for realfag i samfunnet. Skal de store utfordringene vi står i, løses, både den grønne og den digitale omstillingen, kreves realfagskompetanse på alle nivåer. Disse medlemmer peker på at man bør se på muligheten for at elever på yrkesfag kan velge fordypning i realfag. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å etablere et nytt nasjonalt senter for yrkesfag i Molde. Disse medlemmer er enige i at det er viktig å skaffe mer kunnskap om hva som skal til for å styrke kvaliteten på yrkesfag. Disse medlemmer mener primært det ville vært en styrke for yrkesfagene og fagmiljøene dersom senteret var knyttet til en eksisterende industriklynge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor Høyre foreslo at disse midlene heller enn å tildeles Utdanningsdirektoratet bør konkurranseutsettes. Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er positiv til forslaget om et yrkesfagløft. Dette medlem vil påpeke at yrkesfag er svært etterspurt av det verdiskapende arbeidslivet, og at dette er en mangfoldig sektor som det er viktig at får fleksible og gode rammevilkår. Dette medlem mener det er mye som må gjøres på området, men vil samtidig påpeke at Meld. St. 34 (2023–2024), jf. Innst. 55 S (2024–2025) inneholder mye god politikk som det er naturlig at videreføres i et «Yrkesfagløft 2.0». Dette medlem vil understreke viktigheten av å øke kunnskapen om fagskoleutdanning i rådgivningstjenestene. Dette medlem viser til tidligere merknader og forslag i behandlingen av Meld. St. 34 (2023–2024), jf. Innst. 55 S (2024–2025), og støtter representantforslaget. Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Raudt har prioritert å løfta yrkesfag i sitt alternative budsjett og i arbeidet med Meld. St. 34 (2023–2024), jf. Innst. 55 S (2024–2025). En mer praktisk skole på 5.–10. trinn Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det er viktig å se yrkesfagene i sammenheng med utdanningsløpene før og etter videregående opplæring, og viser til det pågående arbeidet med en melding om høyere yrkesfaglig utdanning og Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole, som peker på en rekke tiltak for en mer praktisk og variert skole på trinnene 5–10. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Representantforslag om en mer helhetlig ungdomsskolereform, jf. Dokument 8:18 S (2021–2022), hvor representanter fra Høyre fremmet over 80 forslag for en mer praktisk og variert ungdomsskole som skulle forberede elevene bedre på yrkesfaglige løp i videregående opplæring. Flere av disse forslagene ble fremmet da Stortinget behandlet regjeringens ungdomsmelding. Disse medlemmer mener Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole inneholdt en rekke viktige forslag, men at det er stor uklarhet om hvordan flere av forslagene skal innrettes. Høyre fremmet i Innst. 55 S (2024–2025) forslag om et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, for at alle elevene skal få prøve seg i et yrkesfag gjennom ungdomsskolen, hvor timene eksempelvis kan tas fra valgfagene eller fleksibiliteten i fag- og timefordelingen. Regjeringen fremmet forslag om flere valgfag og å gjøre arbeidslivsfag obligatorisk, men pekte på at det kunne gå på bekostning av fremmedspråkene, noe disse medlemmer var kritiske til. Disse medlemmer stiller også spørsmål ved konsekvensene av regjeringens mange forslag, da stortingsmeldingen om en mer praktisk skole ikke inneholdt en klar plan for dette. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at innføringen av et arbeidslivsfag har vært viktig for å gi elevene en tidlig smak på yrkesfag. Dette er et fag med stort potensial for videreutvikling, og det er store forskjeller i kvalitet fra skole til skole. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at komiteens medlemmer fra regjeringspartiene i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen fremmet forslag om et eget teknologifag, men de var ikke tydelige på om dette skulle være et eget fag, ei heller hva det eventuelt skulle gå på bekostning av. Disse medlemmer mener at dette burde vært avklart gjennom arbeidet med meldingen, slik at en kunne iverksatt flere konkrete grep for å sørge for en mer praktisk og variert ungdomsskole hvor alle elever kan kjenne mestring og læringsglede. Disse medlemmer trekker også frem de nye læreplanene som kom i 2020, som gir et stort rom for mer faglig fordypning og at flere fag blir mer utforskende og praktiske. En stortingsmelding om yrkesfag Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, deler forslagsstillarane sitt engasjement for ei forsterka yrkesfagsopplæring i norsk skule. Behovet for fleire med yrkesfagleg utdanning er veldokumentert, og det er positivt at stadig fleire vel å søkja seg til yrkesfaglege utdanningar. Fleirtalet viser til den innhaldsrike grunngjevinga frå forslagsstillarane som løftar fleire utfordringar for yrkesfagselevane, mellom anna kvalifiserte yrkesfagslærarar, tilgang på utstyr, gode kunnskapar i utdanningsrådgjevingstenesta m.m. Dette er tema og utfordringar som også fleirtalet er opptatt av å løfta og løysa. Likevel er fleirtalet ueinig med forslagsstillarane i at dette best blir gjort gjennom ei heilskapleg stortingsmelding om yrkesfag. Fleirtalet viser til høyringssvaret frå LO, som også peiker på at det per nå ikkje er behov for ei slik melding, men at tiltaka frå mellom anna den nye opplæringslova må få verka. Difor støttar fleirtalet ikkje forslaget. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er behov for å gjøre ytterligere grep for å sørge for at Norge utdanner enda flere fagarbeidere for fremtiden, og at dette bør sees i en sammenheng og omtales i en stortingsmelding, hvor partene i arbeidslivet inkluderes. Dette arbeidet bør omhandle både grunnskole og høyere utdanning, men også livslang læring og den læringen som foregår i arbeidslivet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding som skal bidra til et videre løft for yrkesfagene. Partene i arbeidslivet må inkluderes i dette arbeidet.» Disse medlemmer vil i det videre omtale elementer som bør inngå i en stortingsmelding om yrkesfag, men vil påpeke at disse elementene ikke er uttømmende. Utdanningsrådgivere Komiteen mener rådgivere har en sentral rolle i å lykkes med at flere velger yrkesfag, og at det trengs en sterkere kobling mellom skole og utdanningsinstitusjoner og arbeids- og næringslivet. Det kan være krevende å ta valg for fremtiden, og det er viktig at rådgivere har oppdatert kunnskap og kompetanse om hva som er behovene i samfunnet. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det må stilles krav til kompetanse hos dem som gir ungdom råd, og at man i enda større grad må se på tvers av utdanning, Nav og arbeidsliv. Disse medlemmer peker på viktigheten av at rådgivere kan oppdatere sin kompetanse om situasjonen ute i arbeidslivet, og mener det bør legges til rette for at rådgivere jevnlig kan hospitere i arbeidslivet for bedre å forstå yrkene elevene kan velge mellom, og for eksempel hva en moderne industriarbeidsplass krever og innebærer. Yrkesfaglærere Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, løfter fram utfordringen med å rekruttere kvalifiserte yrkeslærere til flere av utdanningsprogrammene på yrkesfag. Flertallet viser til partenes strategi med tiltak for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket, som også inkluderer yrkesfaglærere. Her styrkes yrkesfaglærer 2-ordningen og ordningen innlemmes en i tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen. Dette vil kunne bidra til at fagpersoner kan bidra med opplæring innen fagpersonens fagområde som er relevant for elevens utdanningsprogram. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener videre at lærerne er en avgjørende faktor for å lykkes, og at faglig sterke lærere som kan praksisrette undervisningen, er viktig for yrkesfagelevenes motivasjon. Disse medlemmer mener at mange fagfolk vil kunne bidra positivt i opplæringen, og at det er viktig å legge til rette for at erfarne fagfolk kan skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse, slik at de kan bidra i opplæringen på yrkesfag. Likeledes mener disse medlemmer det bør legges langt bedre til rette for at lærere på yrkesfag kan hospitere i bedrifter. Det vil bidra til å holde deres kompetanse oppdatert. Disse medlemmer mener videre at yrkesfaglærer 2-ordningen i større grad må benyttes, da den er et viktig bindeledd mellom næringsliv og skole. Gjennom ordningen blir fagpersoner fra næringslivet direkte involvert i opplæringen på yrkesfag, noe som kan styrke de yrkesfaglige aspektene ved opplæringen, øke elevenes læringsutbytte og motivasjon for fagene og heve lærernes kompetanse. Ulike modeller for yrkesfagutdanning Komiteen mener det må jobbes aktivt for å sørge for et enda tettere samarbeid med næringslivet under utdanningsløpet. Komiteen mener det også må legges til rette for større fleksibilitet gjennom utdanningsløpet, hvor en i større grad kan tilpasse det til lokale forhold. Det er et rom for større samarbeid mellom skole og bedrifter, og det er viktig at dette handlingsrommet økes. Enkelte skoler kan i samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv legge til rette for fireårige løp, der en veksler mellom skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet. Komiteen erfarer at flere aktører som jobber med fagarbeidere, ønsker en større fleksibilitet, og at en også kan legge til rette for at 1–3-modellen, med første året i skole og de påfølgende tre årene med læretid i bedrift, kan benyttes i større omfang. Det vil imidlertid kreve en annen finansiering, da det blir lagt mer utdanningsvolum til virksomhetene. Komiteen mener det kan være aktuelt at virksomheter kan søke om å prøve ut slike modeller, og at resultatene følges opp. Komiteen mener at det må være en større fleksibilitet for elever som har valgt feil retning på yrkesfag. I de fagene der det ikke er kryssløp, mener komiteen at man må kunne utøve skjønn, slik at man kan skifte fagretning og tilegne seg manglende kompetanse underveis i tett samarbeid mellom skole og lærebedrift/virksomhet. Komiteen mener at utplassering under skoleløpet er viktig, og at det må vurderes om elever på Vg1 kan utplasseres i bedrift, og om andreårs lærlinger kan være mentorer for disse elevene. Det bør videre ses på muligheter for alternative utplasseringsordninger og, om ønskelig, at en større del av skoleløpet tas gjennom praksis. Komiteen viser videre til prosjektet «Menn i helse», som kan vise til svært gode resultater. Dette bør i større grad kunne være modell for lignende prosjekter for å få flere fagarbeidere, blant annet innen helse- og barne- og ungdomsarbeiderfaget, hvor det er et stort behov for flere menn. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre trekker frem at en i større grad bør se på muligheten for å formalisere samhandling mellom næringsliv og skolesystemet i regionene, slik Stord-modellen er et godt eksempel på. Den såkalte Stord-modellen er et spesialdesignet utdanningsløp i tre trinn. Studentene starter med fagutdanning, går via teknisk fagskole og får anledning til å fullføre med ingeniørutdanning på Høyskolen Vestlandet (HVL). Dette er et godt opplegg hvor studentene utdanner seg til ingeniører mens de er i jobb. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at fylkestinget i Rogaland nylig har vedtatt at de vil etablere en «topplinje for yrkesfag» som handler om å gi elevene mulighet til å fordype seg i ulike temaer, som eksempelvis produktutvikling og innovasjon. Topplinjen skal utvikles i samarbeid med blant annet Ungt Entreprenørskap og næringslivet. Disse medlemmer mener dette er et spennende initiativ som bør følges med interesse. Læreplasser Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til en satsing i statsbudsjettet for 2025 på 479 mill. kroner for å styrke kvalifisering til og formidling av læreplasser. Her er målet at alle formelt kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig at man i arbeidet med å sikre alle en læreplass av god kvalitet vektlegger samspillet med private og offentlige arbeidsgivere og sørger for at virksomhetene har gode nok kompensasjonsordninger, og tid og ressurser, slik at det ikke oppleves som en merkostnad eller blir for ressurskrevende å ha lærlinger i en virksomhet. Disse medlemmer mener det er viktig at fylkeskommuner og opplæringskontor, sammen med arbeidsgivere, blir enige om ressursfordeling og handlingsrom og søker å finne gode løsninger i både etablering av nye læreplasser og oppfølging av eksisterende læreløp. Disse medlemmer viser til at tilgangen til læreplasser er avgjørende for å lykkes. Det er dessverre for få læreplasser i offentlig sektor, og det trengs forsterkede virkemidler for i større grad å sørge for at dette antallet økes. Disse medlemmer mener en må styrke samarbeidet med KS for flere læreplasser i det offentlige og sette måltall for dette som følges opp. Disse medlemmer peker på at det offentlige i større grad må ta ansvar for å utdanne egne fremtidige ansatte slik private bedrifter gjør. Disse medlemmer mener videre at det er nødvendig å stimulere flere bedrifter til å bli lærebedrifter, gjennom god informasjon og veiledning gjennom opplæringskontorene og andre aktører, men også gjennom å etablere en forpliktende opptrappingsplan for videre utvikling av lærlingtilskuddet. Disse medlemmer merker seg at elever med innvandringsbakgrunn i mindre grad får lærekontrakt enn andre. Disse medlemmer mener at det bør iverksettes tiltak for å snu dette, blant annet gjennom språkopplæring, men også gjennom å vurdere tilbud om arbeidstrening i samarbeid med Nav før elevene går ut i lære, og at Nav eventuelt kobles på i etterkant ved behov. Disse medlemmer mener videre at det bør ses på muligheten for å formidle lærlinger på tvers av fylkesgrenser, dersom det står tomme plasser og elever i et annet fylke har behov. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vil påpeika at ein sentral føresetnad for at elevane skal få oppfylt retten sin til å fullføra utdanninga, er at det er nok læreplassar. Framleis er det yrkesfagselevar som får utdanninga sett på pause eller vel å avbryta, som ei følgje av manglande læreplass. Desse medlemene vil visa til Mannsutvalet sin rapport (NOU 2024:8), der utvalet mellom anna peiker på at det må innførast ein rett til læreplass. Dette er også i tråd med Stoltenbergutvalet (NOU 2019:3) sine tilrådingar. Mannsutvalet gjer detaljert greie for korleis ein slik rett kan innførast innanfor rammene av dagens system. Eit viktig punkt her, som også forslagsstillarane peiker på, og som desse medlemene støttar, er at lærlingtilskotet må aukast. Som utvalet peiker på, er det særleg i overgangen mellom Vg2 og Vg3 at elevar fell frå i skulen, og utvalet meiner at manglande rett til læreplass er ei form for «strukturell diskriminering av elever på yrkesfag». Yrkesfaglig fordypning Komiteen viser til at det er nødvendig med en forbedring av faget yrkesfaglig fordypning (YFF), og viser her til høringssvar fra Utdanningsforbundet, som påpeker at faget YFF, som skal gi elevene mulighet til å bli kjent med yrket som programfaget kvalifiserer til, må forbedres slik at faglærere kan ta ansvar for det faglige innholdet og følge opp elevene i samarbeid med bedriftene. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at yrkesfaglig fordypning (YFF) er et viktig fag, men at det er avgjørende at kvaliteten er god, og at samspillet mellom skole, bedrift og lærling er godt. Disse medlemmer merker seg at Utdanningsforbundet mener at det settes av for liten tid til oppfølging. Disse medlemmer viser til at praksis tilsier at lærerne normalt får 2/3 av årstimetallet elevene har opplæring i bedrift. Opplæringen skal ivaretas i et samarbeid mellom lærer og instruktør, og disse medlemmer mener det er avgjørende for å lykkes med YFF at det er et bredt og godt samarbeid mellom skole og bedrift. Disse medlemmer mener at det er store forskjeller mellom og innenfor de ulike yrkesfagene, og det er også store geografiske forskjeller i landet, noe som påvirker reisevei. Disse medlemmer er derfor usikre på om det er riktig å regulere eksakt timetall, og om det vil være for rigid, både for skolen og for bedriftene. Disse medlemmer er også bekymret for at for mange plikter kan ramme rekrutteringen negativt og føre til det motsatte av det en ønsker, nemlig flere fagarbeidere. Det er likevel viktig at lærerne får avsatt tid til oppfølging, og at skoleledere ikke kutter i tilgjengelige timer for å spare midler. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å sørge for et kvalitativt godt innhold hvor det settes klare rammer for innholdet i oppfølgingen, og videre at det sikres tilstrekkelig tid til oppfølging. Disse medlemmer viser til kunnskapsministerens uttalelse, hvor det opplyses om at Utdanningsdirektoratet skal gjøre en vurdering av YFF-faget for å se om det er behov for å gjøre endringer for å sikre kvalitet i opplæringen og ivaretakelse av elevenes rettigheter. Disse medlemmer mener at dette er viktig kunnskap som vil gi et godt grunnlag for å ta kunnskapsbaserte avgjørelser om den videre utviklingen av YFF. Frafall i yrkesfag Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre er bekymret over det store frafallet fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og merker seg at enkelte hevder at påbygging kan bli en reserveløsning for elever som heller ville gått ut i lære. Disse medlemmer peker på at erfaringen er at mange som tvinges til å velge påbygging, ikke fullfører og består, og at systemet i mange tilfeller utdanner til utenforskap. Påbygging bør ikke være en løsning for elever som ønsker seg ut i lære. Disse medlemmer mener dette i større grad bør løses gjennom flere læreplasser, hvor fylkeskommunen ser på hvordan kapasiteten på påbygging kan tas ned gjennom flere relevante læreplasser i samarbeid med arbeids- og næringsliv. Disse medlemmer fremhever at overgangen fra Vg2 til læretid er spesielt sårbar. Derfor mener disse medlemmer at det bør vurderes om avgiverskolen skal ha en forlenget arm ut i læretiden, enten i overgangen eller det første året i lære, for å sørge for bedre gjennomføring og unngå at for mange må ha et Vg3 i skolen fordi de ikke får læreplass. Det vil kunne gi bedre resultater, da strykprosenten på Vg3 er høy. Det vil også kunne forhindre frafall. Disse medlemmer mener videre at det er et behov for å styrke individuell oppfølging av elever som det ordinære skoleløpet ikke passer for, gjerne i samarbeid med lærebedrift, med mål om at enda flere kan fullføre og bestå fag- eller svenneprøve. Disse medlemmer viser til at det finnes en rekke utdanningsløp i videregående skole som gir både fagbrev og studieforberedende kompetanse, som er viktig både for yrkeslivet og for videre utdanninger, som f.eks. ingeniør (teknologi- og industrifag (TIF), sykepleier (helsearbeiderfag med studiekompetanse (HASK)) og yrkesfag med studiekompetanse (YSK). Dette er ordninger som kan vise til gode resultater hvor elevene kan oppnå både fagbrev og generell studiekompetanse. Dette er ordninger som bør være et tilbud flere steder i landet. Oppfølgingstjenesten Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det å fullføre videregående opplæring er en av de viktigste nøklene til ikke å falle utenfor, komme i jobb og få realisert sine drømmer. Denne regjeringen er nå over halvveis i sin regjeringsperiode. En av de viktigste oppgavene regjeringen Solberg etterlot til regjeringen Støre da den tiltrådte, var å sørge for at det gis bedre hjelp til de som faller fra videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten har ansvar for å følge opp ungdom med rett til videregående opplæring som ikke er i opplæring eller arbeid. Formålet er at ungdom skal få et tilbud om utdanning, kvalifisering eller arbeid, og å hindre utenforskap. Målgruppen har vært ungdom i alderen 15 til 21 år. Etter at fullføringsreformen trådte i kraft, fikk hver enkelt elev utvidet sine rettigheter for å sikre at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten er førstelinjen i denne jobben. For at fylkeskommunene skal ha faktiske muligheter til å kunne utføre oppgaven sin, er de avhengige av at det tilføres tilstrekkelige ressurser til Oppfølgingstjenesten. I 2023 var det en bekymringsverdig utvikling i antallet unge utenfor arbeid og utdanning da Oppfølgingstjenesten la frem sine tall. I august 2023 omtalte blant annet Utdanningsnett at 15 000 unge fortsatt var utenfor arbeid og utdanning. I 2024 utvidet man Oppfølgingstjenestens målgruppe til 24 år. Det gjør at Oppfølgingstjenesten over hele landet har fått mange flere unge å følge opp. I februar 2024 kom nyheten om at 15 pst. av ungdommene ikke får hjelp fordi Oppfølgingstjenesten ikke får tak i dem. Disse medlemmer mener det er helt uakseptabelt at nær 15 pst. av ungdommer som verken er i utdanning eller jobb, ikke får hjelp fordi den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten ikke får tak i dem. Det vitner om en oppfølgingstjeneste som ikke har nok folk og ressurser til å gjøre den viktige jobben det er for samfunnet og hver enkelt at man får den hjelpen man trenger for å komme tilbake i utdanning etter å ha falt fra. Oppfølgingstjenesten har fått utvidet målgruppen med tre hele årskull. Et årskull er som regel i størrelsesorden 55 000–60 000 personer. Fylkeskommunene er tilført 17 mill. kroner for å kompensere for utvidelsen av målgruppen, noe som er i tråd med kostnadsoverslaget. Statsråden kaller dette «en historisk utvidelse av elevenes rettigheter og et av regjeringens viktigste grep for å få flere til å fullføre videregående opplæring og redusere utenforskap» i sitt svar. Disse medlemmer er bekymret for at dersom man ikke styrker oppfølgingen av unge som har falt ut av videregående opplæring, vil man ikke lykkes i arbeidet med å sørge for å øke fullføringsgraden. Yrkesfaglig utdanning for voksne Komiteen viser til fagbrev på jobb og praksiskandidatordningen, som er gode ordninger for dem som allerede er i arbeid, men som ikke er utdannet som fagarbeidere. Komiteen mener at dette gir muligheter for fleksible og alternative veier til et fagbrev og mer kompetansepåfyll. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at det er nødvendig å skreddersy løsninger og finne fleksible ordninger for voksne som ønsker kompetansepåfyll. Derfor satses det i budsjettet for kommende år 83,2 mill. kroner på ordningen fagbrev på jobb. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at for å gjøre utdanning mulig for voksne i jobb må det ses på systemendringer som fleksibel skolestart, alternativ teoriundervisning og at eksamen kan tilbys oftere, slik at en ikke må vente på semesterstart for å skaffe seg formell kompetanse. Disse medlemmer mener også at en bør vurdere å etablere alternative løp til fagbrev for personer som står helt utenfor arbeidslivet, hvor en kan sørge for opplæring i bedrift og formell opplæring i løpet av fire år, i regi av Nav, i stedet for fem år, som er praksis i dag. Disse medlemmer mener det må blir lettere for voksne å vise sin kompetanse. Disse medlemmer mener at realkompetansevurdering er et viktig verktøy for at flere skal fullføre videregående opplæring, og at flere skal kunne stå i jobb. Realkompetansevurdering kan være et steg på veien mot et fag- eller svennebrev, som videre kan åpne mulighetene til videreutdanning på fagskole eller til studier ved høyskole eller universitet. Det er en utfordring for voksne som ikke har fullført grunnskole, at de ikke har rett til videregående opplæring. Dette er spesielt en utfordring for personer uten dokumentert formalkompetanse som bosettes i norske kommuner. Disse medlemmer mener kommunene ikke i stor nok grad tar i bruk realkompetansevurdering, kombinasjonsløp og andre tiltak som bidrar til at flere kan få vist og dokumentert sin kompetanse opp mot yrkesfaglige kompetansemål, med mål om at flere av de som skal integreres, jobbe og bo i norske kommuner, skal komme raskere ut i arbeid og få vist og dokumentert formell kompetanse arbeidsgiverne etterspør. Tilrettelegging for elever på yrkesfag Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til lærekandidatordningen, som et godt eksempel på at elever får svært ulike tilbud avhengig av hvor de bor i landet. Lærekandidatordningen skal sikre at elever med et tilretteleggingsbehov kan kvalifisere seg innen et yrke og bli en del av arbeidslivets verdiproduksjon. Ved å lære seg de målene i en læreplan som er mulig, tilegner eleven seg en yrkesfaglig kompetanse som norsk arbeidsliv etterspør. Disse medlemmer er bekymret over at rundt 1 000 elever med tilretteleggingsbehov hvert år går ut av videregående opplæring samtidig som bare noen få hundre får mulighet til å lære seg et yrkesfag. Resten må gå i tilrettelagte klasser og kommer ut i den andre enden uten en kompetanse som arbeidslivet har bruk for. Det gjør at samfunnet går glipp av verdifull kompetanse, og at for mange ikke får de beste forutsetninger for å lykkes med et planlagt utdanningsløp. Disse medlemmer viser til at det er store variasjoner fra fylke til fylke, der Østfold, Vestfold og Innlandet leder an, mens de fleste andre fylker henger etter. Disse medlemmer viser til at i de fylkene der disse elevene ikke får bli lærekandidater, får skolene tilskudd til å drive individuelt tilrettelagt opplæring, men når de samme elevene skal over i lærebedrift, bortfaller tilskuddet, og eleven står uten tilbud. Det mener disse medlemmer at det må finnes en bedre ordning for. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre lenge har tatt til orde for at lærekandidater bør få en stillingstittel som assistenter. Det vil heve lærekandidatenes status og være et viktig skritt mot å sørge for mange veier inn mot en fag- og yrkesutdanning. Opplæringskontorene Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på opplæringskontorene som viktige bidragsytere til å sørge for flere fagarbeidere. Disse medlemmer viser til at de borgerlige partiene gikk foran i Stortinget for å sikre opplæringskontorenes rolle og mulighet til å formidle, veilede og sikre en god gjennomføring av læretiden for lærlinger og bedrifter. Disse medlemmer mener at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i det samspillet som sikrer læreplasser som gir gode fagarbeidere, og at opplæringskontorene i større grad kan bidra til dette samfunnsoppdraget. Skole-NM Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil trekke frem yrkesfagkonkurranser som skole-NM og yrkes-NM som viktige arenaer for å løfte yrkesfagene og motivere flere til å velge den retningen. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen spredte usikkerhet rundt finansieringen av disse, noe som resulterte i at flere konkurranser ble avlyst. Disse medlemmer mener det må sikres forutsigbarhet for denne typen konkurranser. Utstyr Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslag i ungdomsmeldingen hvor en har etterspurt mer deling av utstyr. Disse medlemmer mener en viktig del av arbeidet med å løfte yrkesfagene vil være å forbedre utstyr gjennom utstyrsbuss, deling og eventuelle gaveforsterkningsordninger. Det må i enda større grad enn i dag samarbeides med lokalt næringsliv for å sørge for at opplæringen blir relevant, og en kan ikke forvente at alle skoler skal ha fullt oppdatert utstyr. Derfor blir samarbeid viktig. Profilskoler Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at profilskoler på ungdomstrinnet har vært et godt supplement til den offentlige skolen. Profilskoler er egne skoler med en profil innenfor et spesielt fagområde, for eksempel idrettsskoler, realfagsskoler eller entreprenørskapsskoler. Dette er skoler som ble etablert da regjeringen Solberg åpnet for det i friskoleloven, noe regjeringen Støre nå har fjernet tilgangen til. Disse medlemmer mener at skoler som dette, som eksempelvis Skoleskipet Sørlandet og Campus Blå, har levert på oppdraget om å sørge for flere fagarbeidere, og at dette er tilbud som er viktige, og som det bør være tillatt å etablere. Høyere yrkesfaglig utdanning Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, er tydelige på at det ikke er noen grunn til at samfunnet skal ha lavere ambisjoner på vegne av elever som velger den yrkesfaglige utdanningsretningen, og flertallet er opptatt av at de som velger yrkesfag i dag, skal kunne ta utdanning på høyere nivå på fagskolene. Flertallet peker på at det er viktig for samfunnet at fagskolene kan tilby utdanninger på Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) nivå 6 og etter hvert høyere, slik at arbeidslivet får tilgang på høyere yrkesfaglig kompetanse. Dette vil bidra til å tette kompetansegapet i samfunnet, og det vil bidra til ytterligere å øke yrkesfagenes attraktivitet. Andre tema i en stortingsmelding Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det trengs mer kunnskap om hvilke tilbud som gis i det enkelte fylke, og hvordan disse fungerer sammen. Fylkeskommunene fikk gjennom regjeringen Solbergs regionreform et helhetlig og styrket ansvar for kompetansepolitikken i regionene. Det er viktig å sørge for at denne rollen fungerer best mulig, og at den enkelte ikke er prisgitt fylket vedkommende bor i, for å få et godt tilbud. Disse medlemmer peker på at det er summen av utdanninger som dekker samfunnets behov for arbeidskraft, og at det innenfor mange fag er behov for å se ut over egne regions- eller fylkesgrenser for å bidra til å dekke nasjonens behov for kompetanse. Disse medlemmer merker seg at det er utfordringer i regelverket hos Nav som hindrer at det kan etableres gruppetiltak for ungdom som har falt utenfor utdanning og arbeidsliv. Nav har ikke hjemmel til å støtte samarbeidstiltak mellom bedrift og fylkeskommune, annet enn støtte til mentorordning og rådgivning knyttet til enkeltpersoner. Disse medlemmer mener at det i tiltaksforskriften må åpnes for at Nav skal kunne etablere gruppetiltak i samarbeid med bedrifter. Disse medlemmer mener videre at en i større grad må se på modeller som gir alternative veier inn til et fagbrev for personer som står helt utenfor utdanningssystemet og arbeidslivet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak slik at Nav kan etablere gruppetiltak i samarbeid med bedrifter.» Disse medlemmer har merket seg en del praktiske utfordringer som oppstår i opplæringen, blant annet alternative arbeidstidsordninger for elever som er i praksis. Disse medlemmer mener at elever som er i praksis, må kunne følge den arbeidstiden som gjelder i yrket de er utplassert i, for en mest mulig relevant opplæring, og at de bør få unntak fra arbeidstidsreglene. Disse medlemmer viser til at det å gjennomføre fagprøven skriftlig kan være en barriere for enkelte og føre til utenforskap. Disse medlemmer mener at større bruk av muntlig fagprøve kan gjøre at flere ungdommer fullfører og kommer ut i næringslivet med et fagbrev. Disse medlemmer mener at læreplanene bør endres, slik at formuleringen «Før fagprøven må alle som ikke har fulgt et normalt opplæringsløp, ha bestått en skriftlig eksamen laget ut fra læreplanen i faget», endres slik at flere kan ta prøven muntlig, praktisk eller ved en kombinasjon av disse. Dette skal tilrettelegge for at kandidater med ulike forutsetninger får mulighet til å dokumentere sin faglige kompetanse på en hensiktsmessig måte. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at fagprøver kan gjennomføres med fleksible vurderingsformer, herunder muntlig, praktisk eller en kombinasjon av disse.» Disse medlemmer mener videre at det for enkelte yrker og arbeidstakere er hensiktsmessig å se om fagprøven kan gjennomføres på engelsk. I en tid hvor befolkningen består av en vesentlig andel innvandrere og flyktninger, er det et behov for å kunne ta fagprøven på engelsk. I dag er mangel på denne muligheten en barriere for å kunne øke kompetansen for mange. Disse medlemmer viser til at Rogaland fylkeskommune i 2012 gjennomførte et vellykket prøveprosjekt med et firma der fagprøven ble tatt på engelsk. Disse medlemmer mener at dersom fagprøven kan tas på engelsk, vil en få fastsatt en nasjonal kompetanse og vise at vedkommende innehar den kompetansen som aktørene i arbeidslivet etterspør. Det vil også kunne bety noe for sikkerheten på arbeidsplassen. HMS er en vesentlig del av fagprøven, og både den faglige kompetansen og sikkerhetskompetansen ligger inne i pensum. Disse medlemmer mener at om prøven tas på norsk eller engelsk, bør være underordnet. Disse medlemmer viser til bransjeprogrammene som et viktig tiltak for å øke fagkompetansen i bedriftene. Dette er en utprøvd ordning, etablert i samarbeid med partene, som viser til svært gode resultater. Disse medlemmer mener at det bør være en sentral del av livslang læring. Forslag fra mindretall Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding som skal bidra til et videre løft for yrkesfagene. Partene i arbeidslivet må inkluderes i dette arbeidet. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak slik at Nav kan etablere gruppetiltak i samarbeid med bedrifter. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen sikre at fagprøver kan gjennomføres med fleksible vurderingsformer, herunder muntlig, praktisk eller en kombinasjon av disse. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:172 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Kari-Anne Jønnes, Margret Hagerup, Turid Kristensen og Erna Solberg om yrkesfagløft 2.0 – vedtas ikke. Oslo, i utdannings- og forskningskomiteen, den 7. januar 2025 Hege Bae Nyholt Abid Raja leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.