Innst. 64 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget frå energi- og miljøkomiteen Dokument 8:176 S (2023–2024) Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Nikolai Astrup og Lene Westgaard-Halle om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet vert det fremja følgande forslag: Stortinget ber regjeringen innføre produsentansvar for tekstiler innen 1. januar 2025. Stortinget ber regjeringen håndheve deponiforbudet strengere, herunder gjennomgå og fjerne unntak fra deponiforbudet for fraksjoner der det finnes tilgjengelige industrielle gjenvinningsløsninger. Stortinget ber regjeringen starte innføringen av krav til materialgjenvinning av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall. Regjeringen bes vurdere hvor høyt kravet om materialgjenvinning settes, og melde tilbake til Stortinget så snart som mulig. Stortinget ber regjeringen, som en del av klimapartnerskapet med bygg- og anleggsnæringen, fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i nye næringsbygg og større boligbygg. Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale måltall for sirkularitet i ulike nøkkelnæringer. Stortinget ber regjeringen vurdere en omlegging av grunnavgiften for drikkevareemballasje til en materialavgift og fase inn krav til bruk av resirkulert materiale i all drikkevareemballasje. Stortinget ber regjeringen støtte opp under opprettelsen av digitale markedsplasser for ombrukte byggevarer, etter inspirasjon fra blant annet Ressurssentralen på Økern i Oslo. Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for, og tilgangen på, mineraler og sjeldne jordarter i Norge og innføre krav om at gjenvinningsbransjen gjenvinner sjeldne jordarter og mineraler. Stortinget ber regjeringen innføre en rapporteringsplikt for større uttak av mineralske masser i bygge- og anleggsprosjekt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre at statlige tiltakshavere har en plan for økt bruk av ombrukte og gjenvunnede bygningskomponenter i sine større rehabiliterings- og nybyggsprosjekter. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til miljøavtaler med relevante bransjeaktører for å redusere engangsplastprodukter som eksempelvis drikkebegre og matbeholdere. Stortinget ber regjeringen sikre at emballasjeforordningen gjennomføres på en måte som ivaretar det eksisterende norske pantesystemet, og sørger for at ikke norske bryggerier må legge ned som en konsekvens av innføringen av kostbare, nye krav for en bransje med over 95 pst. returandel. Stortinget ber regjeringen vurdere om noen utvalgte offentlig byggeprosjekt kan være innovasjonsarenaer for bruk av gjenbruksmaterialer og gjenvunnede materialer. Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med energisparesertifikater som ansvarliggjør nett- og kraftselskaper i energieffektiviseringsarbeidet, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025. Stortinget ber regjeringen stille krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel fra industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg. Stortinget ber regjeringen arbeide for etableringen av flere plastgjenvinningsanlegg i Norge, herunder etablering av kjemiske plastgjenvinningsanlegg. Stortinget ber regjeringen etablere et register for alle produsenter og importører omfattet av produsentansvar, og føre tilsyn og kontroll med at regelverket etterleves. Stortinget ber regjeringen i den nye avfallsforskriften sikre at de nødvendige kostnadene for materialgjenvinning og forsvarlig avfallshåndtering reelt dekkes gjennom produsentansvaret. Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om materialgjenvinning av utvalgte avfallsfraksjoner fra spesifikke bransjer, for eksempel plast fra havbruksnæringen, medisinsk avfall fra helsesektoren eller plast fra kabelavfall. Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer at virkemiddelapparatet i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en mer sirkulær økonomi, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025. Stortinget ber regjeringen jobbe for at tekstiler bestående av syntetiske fibre tydelig merkes med ‘plast i produktet’-merker, etter modell av EU-kravet som omfatter alle engangsprodukter som helt eller delvis er laget av plast. Stortinget ber regjeringen legge til rette for en oppdatering, utvidelse og utvikling av Eyde-klyngens database for sidestrømmer fra mineral-, sement-, treforedlings- og prosessindustribedrifter.» Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaga. Dokumenta knytte til saka er tilgjengelege på stortinget.no. Behandlinga i komiteen Komiteen har i brev av 3. oktober 2024 til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om ei vurdering av forslaget. Statsråden sin uttalelse følgjer av vedlagte brev av 10. oktober 2024. Komiteen inviterte til skriftleg høyring i saka, og mottok 11 skriftlege høyringsinnspel frå organisasjonar og enkeltpersonar innan fristen. Dei skriftlege høyringsinnspelene er tilgjengelege på sakssida på stortinget.no. Merknader frå komiteen Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Mani Hussaini, leiaren Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, frå Høgre, Jan Tore Sanner, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, frå Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, frå Framstegspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, frå Raudt, Sofie Marhaug, frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, og frå Kristeleg Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, syner til representantforslaget i Dokument 8:176 S (2023–2024), som omhandlar forslag knytt til betre ressursutnytting og sirkulær økonomi. Komiteen syner til Prop. 69 LS (2023–2024) Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder som vart handsama i Stortinget, med endeleg lovvedtak 17. juni 2024 og ikraftsetjing 1. juli 2024. Føremålet til lova er å fremje berekraftige produkt og verdikjeder for produkt som bidrar til eit ressurseffektivt og berekraftig produksjons- og forbruksmønster for produkt i ein sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at en mer ressurseffektiv og sirkulær økonomi er helt nødvendig om Norge skal nå sine klima-, miljø- og bærekraftsmål. Flertallet vil understreke at en overgang til en sirkulær økonomi er en forutsetning for å oppnå et nullutslippssamfunn og for å redusere tap av biologisk mangfold. Ved å øke bruken av sirkulære materialer kan man også skape en innovativ og konkurransedyktig europeisk og norsk industri og styrke Norges og Europas forsyningssikkerhet. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at i den grad tiltak for en mer sirkulær økonomi medfører økt rapportering for næringslivet, må rapporteringen være enkel og kostnadseffektiv, og det må alltid vurderes om andre rapporteringskrav kan fjernes når en ny pålegges. Dette flertallet mener en av de viktigste forutsetningene for å skalere opp både utslippskutt og tiltak for en mer sirkulær økonomi er et konkurransedyktig næringsliv som møter en lavere rapporteringsbyrde. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg våren 2021 la frem Norges første nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi, og Høyre har i løpet av stortingssesjonen 2021–2025 lagt frem flere forslag for å styrke satsingen på sirkulær økonomi. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Representantforslag 111 S (2021–2022) om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri, Representantforslag 254 S (2021–2022) om en mer sirkulær økonomi og Representantforslag 125 S (2023–2024) om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Støre etter 2,5 år, den 14. mars 2024, la frem en handlingsplan for sirkulærøkonomi, der det viktigste tiltaket er å nedsette et ekspertutvalg. Disse medlemmer mener planen inneholder få konkrete tiltak for hvordan Norge skal utvikle seg fra en lineær til en mer sirkulær økonomi. De mest konkrete tiltakene omhandler innføring av rettsakter fra EU, men de er heller ikke tidfestet. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at regelverksutviklingen i EU går i raskt tempo på klima- og miljøfeltet, men ser også et behov for at Norge på flere områder og i flere sektorer tar grep for å lykkes med bedre ressursutnyttelse, bedre avfallshåndtering og en mer sirkulær økonomi. Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser videre til at det er i Norges interesse som en liten, åpen økonomi å være en del av felleseuropeiske regler på dette feltet. Disse medlemmer forventer at regjeringen sikrer en rask implementering av EU-regelverk som fremmer en sirkulær økonomi, slik at norske aktører konkurrerer på like vilkår med aktørene i nabolandene og resten av EU. Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil understreke at arbeidet med ny norsk lovgjeving innan det sirkulære krinsløpet, harmonisert med ei rekkje forordningar frå EU, vart intensivert etter at Støre-regjeringa tiltrådte. Dette har mellom anna resultert i lov om bærekraftige produkter og verdikjeder, vedteken i Stortinget 17. juni 2024. Desse medlemene syner til at føremålet med lova er å utgjere eit regelverk som stiller konkrete krav til produkta sine berekraftseigenskapar, såkalla økodesign, og eit regelverk som stiller krav i hele verdikjeda, frå vogge til grav. Desse medlemene syner vidare til ekspertgruppa for verkemiddel for å fremja sirkulære aktivitetar. Skatteutvalet (NOU 2022:20) skildra at sirkulær økonomi er eit relativt nytt felt innanfor økonomifaget, og meinte at det er eit stort kunnskapsbehov. Desse medlemene vil særleg framheve eit av kjernepunkta i mandatet til ekspertgruppa om å: «gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter som gir bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping.» Desse medlemene uttrykkjer difor at det har vore eit taktskifte i arbeidet med at Noreg skal vere eit føregangsland i utviklinga av ein grøn, sirkulær økonomi som reduserer den samla miljø- og klimabelastninga og skaper nye arbeidsplassar i heile landet. Dette vert underbygd med tydelege handlingspunkt på kort og mellomlang sikt. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utarbeide og følge opp nasjonale måltall for sirkularitet i ulike nøkkelnæringer, og innarbeide indikatorer og rapporteringer om dette i Grønn bok.» «Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer at virkemiddelapparatet i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en mer sirkulær økonomi, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025.» «Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om materialgjenvinning av utvalgte avfallsfraksjoner fra spesifikke bransjer, for eksempel plast fra havbruksnæringen, medisinsk avfall fra helsesektoren eller plast fra kabelavfall.» Disse medlemmer viser til at det fra 2025 innføres et krav til utsortering av tekstilavfall i alle norske kommuner, og at så lenge det ikke er innført et produsentansvar for tekstiler, vil hele kostnaden knyttet til utsortering pålegges innbyggerne gjennom renovasjonsavgiften. Disse medlemmer mener det i tråd med forurenser betaler-prinsippet er importører og produsenter av tekstiler som bør bidra med finansiering av avfallshåndteringen. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet i tildelingsbrevet for 2024 fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til forskriftsregulering av et utvidet produsentansvar for tekstiler i Norge, og at flere land i Europa allerede har innført en slik ordning. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre det er uheldig om det bygges opp ulike systemer for innsamling av tekstilavfall i norske kommuner som må endres igjen når produsentansvaret er planlagt å komme mye senere. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen kostnadsberegne et utvidet produsentansvar for tekstiler så raskt som mulig, og innføre produsentansvar for tekstiler innen 1. august 2025.» Disse medlemmer viser videre til Innst. 259 S (2021–2022), der Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utforme en plan for hvordan kravet om separat utsortering av tekstiler innen 2025 skal oppfylles, herunder hvordan tekstiler skal samles inn, sorteres og resirkuleres, og hvilke gjenvinningsløsninger det vil være behov for. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Disse medlemmer registrerer at forslaget ikke fikk flertall i Stortinget, og at det i dag er uklart for norske kommuner hvordan kravet om utsortering fra 2025 skal gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Disse medlemmer er bekymret for at det meste av det utsorterte tekstilavfallet vil ende opp på forbrenning, og ikke gjenbrukes eller gjenvinnes, samt at flere kommuner vil velge ineffektive og fordyrende løsninger for utsortering. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen lage en oversikt over sorterings- og gjenvinningskapasiteten i Norge for tekstilavfall, og utforme en plan sammen med kommunene for hvordan kravet om separat utsortering av tekstiler kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte i samarbeid med flere kommuner.» Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at tekstiler er en av de første produktgruppene der det planlegges for spesifikke økodesignregler under økodesignforordningen i EU, og mener det er viktig at Norge er tett på de pågående EU-prosessene. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det bør arbeides for bedre merking av tekstiler som inneholder en betydelig andel syntetiske plastfibre. Disse medlemmer er enige i at det ikke bør innføres særnasjonale krav, men viser til at et merkekrav til plast i tekstiler kan utformes både på EU-nivå og/eller gjennom det nordiske samarbeidet. Disse medlemmer mener Norge bør være en aktiv pådriver for tydeligere merking av plastfibre i tekstiler, og mener et slikt krav kan utformes på en kostnadseffektiv og ubyråkratisk måte. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen jobbe for at tekstiler bestående av syntetiske fibre tydelig merkes med ‘plast i produktet’-merker, etter modell av EU-kravet som omfatter alle engangsprodukter som helt eller delvis er laget av plast.» Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget gjorde følgende vedtak i behandlingen av representantforslag om Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift, jf. Innst. 74 S (2023–2024): «Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, herunder sjeldne jordartsmetaller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Disse medlemmer mener det som en del av denne planen bør gjennomføres en kartlegging av mineraler og sjeldne jordarter i Norge, og at det bør stilles konkrete gjenvinningskrav til disse jordartene og mineralene. Det er i tråd med føringer i EUs vedtatte forordning om kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act (CRM Act) ((EU) 2024/1252). På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for, og tilgangen på, mineraler og sjeldne jordarter i Norge og innføre krav om at gjenvinningsbransjen gjenvinner sjeldne jordarter og mineraler.» Plast Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at Klima- og miljødepartementet den 2. april 2024 inngikk et plastpartnerskap med næringslivet for å redusere forbruket av engangsmatbeholdere for hurtigmat eller ta-med-mat samt drikkebegre med lokk som er laget helt eller delvis av plast. Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener dette er et viktig initiativ som følger opp forslaget i Norges plaststrategi som regjeringen Solberg la frem i 2021. Disse medlemmer mener imidlertid de inngåtte miljøavtalene med bransjeaktørene mangler konkrete reduksjonsmål og gjenbruksmål for å redusere bruken av engangsprodukter, og at det er behov for konkrete mål og forpliktelser også etter 2026. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har det beste pantesystemet i verden, og at over 97 pst. av drikkevareemballasjen samles inn og resirkuleres. Flertallet viser til at den nye emballasjeforordningen til EU (PPWR) vil innebære et krav om ombruk av plastflasker, som betyr en delvis omlegging tilbake til systemet som Norge avviklet for ti år siden og erstattet med en mer miljøvennlig og effektiv ordning med resirkulering. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener delvis omlegging tilbake til varmeflasker/ombruk vil gi negativ miljøeffekt, økte klimautslipp knyttet til transport samt større kostnader for dagligvarebransjen, bryggeriene og dermed også forbrukerne. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen ikke har prioritert å løfte norske innvendinger til regelverket da det var i prosess og til beslutning i EU, og at det ikke er foretatt en tredjepartsverifisert analyse av konsekvensene for det norske pantesystemet. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til det i etterkant av at PPWR ble vedtatt, er satt ned et samarbeidsprosjekt med bred involvering av forskjellige aktører i Norge og med Infinitum som sekretariat, og at disse har lagt frem forslag for å sikre at den norske pantemodellen kan bestå. Komiteen fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at emballasjeforordningen gjennomføres på en måte som ivaretar det eksisterende norske pantesystemet, og sørge for at norske bryggerier ikke må legge ned som en konsekvens av innføringen.» Fleirtallet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Raudt og Venstre, legg til grunn at ny emballasjeforordning framleis ikkje er endeleg vedteke i EU. Fleirtalet vil understreke at Noreg ligg i verdstoppen på returhandtering av drikkeflasker i dag, og skal vere det i framhaldet. Fleirtalet legg til grunn, og uttrykkjer difor at det er avgjerande, at unntaksføresegnene knytt til forordninga imøtekjem Norges behov for eit pantesystem som er utvikla for meir krevjande logistikk-, nærings- og befolkningsstrukturar. Vidare legg fleirtalet til grunn at Miljødirektoratet må vurdere korleis emballasjeforordninga best mogleg kan gjennomførast i Noreg. Fleirtalet vil samstundes framheve at det kan vere rom for å sjå nærare på ei vidareutvikling av returhandteringa innanfor eit pantesystem som vil ivareta fleire flasketypar som i dag ikkje er omfatta av pantesystemet, til dømes varer frå Vinmonopolet. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at drikkevareemballasje i dag er underlagt en miljøavgift og en grunnavgift, og det har bidratt til at Norge er blant de aller beste i verden på innsamling av drikkevareemballasje. Det er imidlertid for få incentiver til å øke bruken av resirkulerte og fornybare råvarer i drikkevareemballasje. Disse medlemmer mener derfor det bør vurderes å endre grunnavgiften til en gradert materialavgift som avtar med økende andel fossilfri plast i emballasjen. Disse medlemmer viser til at både Miljødirektoratet og Skattedirektoratet tidligere har støttet en gradert materialavgift. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere en omlegging av grunnavgiften for drikkevareemballasje til en materialavgift som premierer bruk av resirkulert innhold.» Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta prinsippet om at den ansvarlige for forurensningen må bære kostnadene ved å forebygge og redusere plastforurensningen. I dag har Norge etablert produsentansvarsordninger for emballasje, batterier, biler og elektronikkavfall. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet har gjennomgått og anbefalt forbedringer av produsentansvarsordningene, og at det blant annet skal etableres et register for å rapportere og måle produsentansvarsselskapenes forpliktelser. Disse medlemmer mener det er viktig at det føres tilsyn med regelverket, slik at gratispassasjerer identifiseres og om mulig påføres et overtredelsesgebyr. Disse medlemmer har registrert at det er uenighet om hvorvidt dagens produsentansvar dekker de nødvendige kostnadene knyttet til materialgjenvinning og forsvarlig avfallshåndtering, deriblant for plastavfall. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at de overordnede føringene for hvilke kostnader som skal dekkes av produsentene, fastsettes i forskrift, og at direktoratet tar en mer aktiv rolle i arbeidet med å veilede om denne plikten. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere om Miljødirektoratet også skal gi veiledning om hvordan kostnadene skal beregnes. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen føre tilsyn og kontroll med at regelverket for produsentansvar følges, og innføre overtredelsesgebyr for brudd på plikten om medlemskap i et produsentansvarsselskap.» «Stortinget ber regjeringen i den nye avfallsforskriften sikre at de nødvendige kostnadene for materialgjenvinning og forsvarlig avfallshåndtering reelt dekkes gjennom produsentansvaret.» Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til behovet for bedre innsamling av brukt plastemballasje, herunder etablering av bedre sorteringsteknologi som sikrer at en større andel av plastemballasje kommer inn i kretsløpet igjen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et bedre samarbeid mellom kommuner, næringsliv og sentrale myndigheter for å få investert i mer avansert teknologi i eksisterende og potensielt nye plastgjenvinningsanlegg. Disse medlemmer vil understreke at det viktigste bidraget for å øke investeringer i sorterings- og gjenvinningsteknologi er bedre innsamling og kildesortering av plast i husholdninger og i næringslivet. Disse medlemmer mener regjeringen må legge til rette for økte investeringer i plastsorteringsteknologi, blant annet ved å fase inn strengere krav til kildesortering fra husholdninger og næringsliv fremover mot 2030 og sikre at satsingen på sirkulær økonomi ivaretas i virkemiddelapparatet. Byggenæringa Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at bygg, anlegg og eiendom er en av Norges største næringer, samtidig som det er den største enkeltkilden til avfall i Norge. Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener at å øke ombruket av byggevarer og andelen gjenvunne materialer i byggevarene er avgjørende for å sikre overgangen til en mer sirkulær økonomi og redusere ressursbruken knyttet til produksjon av nye materialer. I dag er det imidlertid et lite effektivt marked for ombruksvarer og gjenvunne materialer, og det er uforutsigbar tilgang på ombrukte byggevarer. Disse medlemmerforeslår derfor flere tiltak for å øke ombruk og gjenvinning av bygg- og anleggsavfall. Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen utgått av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i 2021 foreslo en rekke endringer for å øke ombruket av byggevarer, innføre krav til klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg og styrke de klimabaserte energikravene i bygg, i både forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK), Byggteknisk forskrift (TEK17) og byggesaksforskriften. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener at det fremover mot 2030 er viktig å gradvis fase inn obligatoriske krav til utslippsnivå fra materialer over livsløpet for bygg. Ved å innføre teknologi- og materialnøytrale klimagasskrav i TEK17 vil det bli et større marked for grønne løsninger i byggenæringen. Disse medlemmer viser til at det er flere hundre bygg som de siste årene har gjennomført prosjekter med klimagassregnskap og spesifikke klimatiltak, for eksempel bruk av lavkarbonbetong og materialgjenvunne og fossilfrie materialer. Flere klimatiltak som tidligere ville ført til økte kostnader, gir i dag få eller ingen merkostnader. Disse medlemmer viser til at innføring av klimakrav også støttes av flere sentrale aktører i næringen og flere enkeltbedrifter i verdikjeden. Disse medlemmer mener det i forkant av innfasing av krav til reduserte klimagassutslipp er viktig at bransjen enes om rammene for klimagassregnskapene, og at det settes en felles standard. Disse medlemmer mener eksempelvis det trengs flere grep for å gi aktørene i byggemarkedet insentiver til omsetning av ombrukte byggematerialer og gjenvunne materialer samt redusere byggeprosjektets totale klimafotavtrykk. Samtidig er det behov for forenklinger i regelverket og bedre digitale verktøy og systemer for å få til et fungerende marked for ombruksvarer og gjenvunne byggematerialer. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen, som en del av klimapartnerskapet med bygg- og anleggsnæringen, fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i nye næringsbygg og større boligbygg.» «Stortinget ber regjeringen støtte opp under opprettelsen av digitale markedsplasser for ombrukte byggevarer, etter inspirasjon fra blant annet Sirkulær Ressurssentral på Økern i Oslo.» «Stortinget ber regjeringen sikre at statlige tiltakshavere har en plan for økt bruk av ombrukte og gjenvunne bygningskomponenter i sine større rehabiliterings- og nybyggprosjekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» «Stortinget ber regjeringen vurdere om noen utvalgte offentlige byggeprosjekter kan være innovasjonsarenaer for bruk av gjenbruksmaterialer og gjenvunne materialer.» «Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fjerne unntak fra deponiforbudet for avfallsfraksjoner der det finnes tilgjengelige industrielle gjenvinningsløsninger, blant annet for gipsavfall.» «Stortinget ber regjeringen innføre en rapporteringsplikt for større uttak av mineralske masser i bygge- og anleggsprosjekter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» «Stortinget ber regjeringen starte innføringen av krav til materialgjenvinning av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall. Regjeringen bes vurdere hvor høyt kravet om materialgjenvinning skal settes, og melde tilbake til Stortinget så snart som mulig.» Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at flere aktører i høringsrunden fremhever behovet for utvidet produsentansvar for alle isolerglassruter, og dermed en utvidelse av dagens Ruteretur-ordning. Disse medlemmer merker seg at kun 5 pst. av vinduene som kasseres, omfattes av dagens produsentansvarsordning, samtidig som det stilles stadig strengere forventninger og krav til at bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen materialgjenvinner og gjenbruker kasserte vindusruter i nye vindusruter. Komiteen vil framheve høyringsinnspela knytt til Ruteretur-ordninga. Ein for lav andel av dagens vindauge i bygg går inn i eit materialgjenvinningssystem, og såleis er moglegheiter for ei betydeleg betre ressursutnytting tilstades. Komiteen fremjar på denne bakgrunn fylgjande forslag: «Stortinget ber regjeringa greie ut verkemidlar som sikrar auka materialgjenvinning av isolerglasruter, som herunder omfattar eventuelle forskriftsendringar og utvida produsentansvar.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen er landets største fastlandsnæring. Den består av 400 000 medarbeidere fordelt på 100 000 bedrifter, og representerer en samlet verdiskaping på 400 mrd. kroner. Byggenæringen står for omtrent en fjerdedel av alt avfall som genereres i Norge. Behovet for mer sirkularitet er enormt, og bransjen har i flere sammenhenger etterlyst regulatoriske endringer for å gjøre det enklere og mer lønnsomt å drive sirkulært. Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Dokument 8:150 S (2023–2024), der dette medlem foreslo 15 tiltak for en mer sirkulær byggenæring. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at minst 70 pst. av bygg- og anleggsavfall skal tilrettelegges for ombruk eller materialgjenvinning.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel til å avslå riving i byggesaker av klima- og ressurshensyn.» «Stortinget ber regjeringen innføre krav til maksutslipp av klimagasser fra materialer i byggteknisk forskrift som sikrer at byggenæringen reduserer sine utslipp minimum i tråd med klimamålene for 2030.» «Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av klimakravene til materialer i byggteknisk forskrift, med en gradvis opptrapping av kravene fram mot 2030.» «Stortinget ber regjeringen legge til grunn for statlige virksomheter og aktører at bygninger ikke skal rives for å bygge nye når rehabilitering er mulig. Miljøkonsekvensanalyser av å bevare og rehabilitere framfor riving og nybygg må gjøres i hvert foreslåtte riveprosjekt, og rehabiliteringsalternativet skal alltid utredes.» «Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav for hele livsløpet til offentlige bygg- og anleggsprosjekter, i tråd med regjeringens omstillingsmål og EUs reviderte bygningsenergidirektiv.» «Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at alle nye bygninger eid av det offentlige skal være nullutslippsbygg innen 2028, i tråd med EUs reviderte bygningsenergidirektiv.» «Stortinget ber regjeringen utvide produsentansvaret for PCB-holdige isolerglassruter til å omfatte innsamling og behandling av alle typer isolerglassruter.» «Stortinget ber regjeringen gi kommuner mulighet til å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser overfor private utbyggere.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at maksimal mengde generert avfall per kvadratmeter på byggeplasser ikke skal overstige minstekravet i BREEAM-NOR.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen slå fast at alle statlige bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie.» «Stortinget ber regjeringen fastsette et krav om at alle kommunale og fylkeskommunale bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie.» Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav for hele livsløpet til alle nye bygg, i tråd med EUs reviderte bygningsenergidirektiv.» Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 legge fram forslag om endringer i regelverket for dokumentavgiften, slik at ombygging/rehabilitering av næringsbygg ikke ilegges dokumentavgift for mer enn tomteverdien ved salg.» Forbrukarrettar og endringar i skatte- og avgiftssystemet Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen Støre 2,5 år etter tiltredelse nedsatte en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Disse medlemmer legger til grunn at ulike økonomiske virkemidler, herunder forslag om momsfritak på reparasjoner, brukthandel og utleie, vurderes av ekspertgruppen. Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at etter gjeldende regler kan løsøre leies ut skattefritt når gjenstanden leies ut for maksimalt 10 000 kroner i året. Dersom utleieinntektene overstiger 10 000 kroner, skal inntektene rapporteres i skattemeldingen, uavhengig av om utleien skjer privat eller gjennom en formidler, som for eksempel finn.no. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere fordeler ved og konsekvenser av å øke grensen for når utleieinntekter er skattepliktige, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til behovet for at forbrukere får god informasjon om sine rettigheter, herunder informasjon om mulighetene for reparasjoner. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Forbrukerrådet, og mener regjeringen bør vurdere om produsentene av ulike varer skal ha en styrket opplysningsplikt overfor sine kunder om hvilke reparasjonstjenester som er tilgjengelige. Disse medlemmer viser til at EU har vedtatt et direktiv som styrker forbrukernes rettigheter til reparasjon, og forventer at dette følges opp av norske myndigheter så raskt som mulig. Energieffektivisering Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til behovet for mer energisparing og bedre utnyttelse av spillvarme fra industrielle prosesser. Flertallet registrerer at NVE 18. juni 2024 leverte et svar på oppdrag fra Energidepartementet om å utrede strengere krav til utnyttelse av overskuddsvarme, og at innspillene er til vurdering i departementet. Flertallet viser videre til at anmodningsvedtak 717 fra 6. juni 2024 sier følgende: «Stortinget ber regjeringen utarbeide krav til nye datasentre som omhandler utnyttelse av spillvarme og egenproduksjon av energi- og energilagringsløsninger der det ligger til rette for dette.» Komiteen fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen stille strengere krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel fra industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg der det ligger til rette for dette, og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig.» Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av forutsigbare rammevilkår for næringslivet når det skal legges til rette for økonomisk utvikling og verdiskaping. Disse medlemmer ser positivt på mange av forslagene om sirkulærøkonomi, og viser til at det er et økende press på våre naturressurser som gjør at vi må bruke og utnytte dem best mulig gjennom gjenvinning og gjenbruk. Disse medlemmer støtter arbeidet for en mer sirkulær økonomi, men vil advare mot politiske planer som innebærer for store og ambisiøse endringer av dagens økonomiske system. For disse medlemmer er det viktig at omstillingen til en mer sirkulær økonomi er konsentrert om praktiske og kostnadseffektive tiltak som gir resultater, og ikke på dyr symbolpolitikk. Gode eksempler på økonomisk bærekraftig sirkulærøkonomi er utvikling av biogass, gjenbruk av plast, nyttiggjøring av spillvarme og effektiv bruk av skogressursene. Disse medlemmer er positive til utstrakt materialgjenbruk og effektiv ressursutnyttelse, men vil understreke viktigheten av at næringslivet ikke må pålegges for mange ressurskrevende og byråkratiske reguleringer og rapporteringskrav. Disse medlemmer vil understreke at økonomisk bærekraft må ligge til grunn for all produksjon av varer og tjenester, og at myndighetenes oppgave er å legge til rette for næringsutvikling som gir arbeidsplasser og velferd. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at siden 1980 er verdensøkonomien – samlet BNP for alle verdens land – nesten firedoblet. Særlig de fattigste landene har opplevd en positiv utvikling i levekårene. Det er nå rundt 10 pst. av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom, noe som er en nedgang på to tredjedeler i forhold til i 1990, hvor tallet lå på 35,9 pst. Denne kraftige forbedringen må i stor grad tilskrives økt verdenshandel og økt utbredelse av en friere markedsøkonomi. Disse medlemmer vil påpeke at rapporter fra Verdensbanken nå dessverre viser at utviklingen for første gang på flere tiår går i feil retning. Verdensbanken har pekt på at pandemien, krig og høye energi- og råvarepriser er faktorer som gir global tilbakegang, som kan føre til at andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom, igjen kan øke. Denne utviklingen er det svært viktig å få snudd, og disse medlemmer vil understreke at en fri markedsøkonomi i kombinasjon med forutsigbare rammevilkår og rettssikkerhet er nødvendige forutsetninger for å oppnå økt velstand og mindre fattigdom. Disse medlemmer vil påpeke at det markedsøkonomiske systemet har tjent oss godt, og at arbeidet for en mer sirkulær økonomi både i Norge og internasjonalt må bygge på prinsippene til den liberale markedsøkonomien. For disse medlemmer er målet for en sirkulær økonomi å ivareta ressursene i et kretsløp samtidig som det skapes økonomisk vekst. Ved å utnytte alle ressurser lengst og best mulig, og utvikle kretsløp som skaper minst mulig avfall, bidrar vi til dette. Ved å ha fokus på design av produkter som kan gjenbrukes, reduserer vi behovet for uttak av naturressurser som råvarer. Avfall er ikke først og fremst søppel, det er en ressurs. Gjennom gjenbruk og gjenvinning av materialer kan avfall brukes som råstoff for nye produkter og tjenester. For å stimulere til mer sirkulærøkonomi ønsker disse medlemmer å skape oppmerksomhet rundt potensialet som ligger i avfall, slik at industri og forbrukere frivillig tar valg som fører til økt produksjon av produkter som kan gjenbrukes, ordninger som stimulerer til økt grad av gjenvinning, og mindre avfall. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til innspill fra Ruteretur og flere andre aktører. I dag omfattes bare 5 pst. av vinduene som kasseres av den eksisterende produsentansvarsordningen for vinduer. Dette til tross for at de fleste ruter inneholder miljøgifter som gjør vinduer til farlig avfall. Det betyr at glass fra en halv million vindusruter går til spille hvert eneste år. Vindusruter laget av kvartssand er en begrenset ressurs. Glass fra vinduer som kasseres i Norge, kunne blitt brukt til å lage over 30 000 nye trelags isolerglassvinduer hver måned. Den eksisterende ordningen for retur av ruter omfatter bare en type ruter, PCB-ruter. Disse utgjør bare 5 pst. av alle ruter som kasseres. Næringslivet ønsker å utvide denne ordningen til en felles løsning for retur av resten av rutene som kasseres. Et utvidet produsentansvar gjennom ruteretur-ordningen vil sikre resirkulering av denne ressursen og spare samfunnet for store kostnader. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen endre avfallsforskriften slik at et utvidet produsentansvar for alle isolerglassruter kan realiseres snarest mulig.» «Stortinget ber regjeringen utvide deponiforbudet i avfallsforskriften til å omfatte isolerglassruter.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til forslagsstillernes forslag nr. 5 om å utarbeide nasjonale måltall for sirkularitet i ulike nøkkelnæringer. Disse medlemmer mener målet bør være en reduksjon i materialfotavtrykk, som måler Norges nasjonale forbruk av ressurser – fossile brensler, mat og biomasse, mineraler og metaller. Dette foreslås av blant andre FNs ressurspanel, og er i tråd med Naturavtalens mål nr. 16. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt mål om å redusere Norges materialfotavtrykk samt et mål for sirkularitet i ulike nøkkelnæringer, og innarbeide indikatorer og rapportering for dette i Grønn bok.» Komiteens medlem fra Rødt støtter at Norge etablerer plastgjenvinningsanlegg i Norge, men understreker at det er for lite kunnskap om kjemisk plastgjenvinning i dag, og det er behov for mer forskning på effekt og konsekvenser av dette før det etableres i Norge. Dette medlem støtter også forslagsstillernes ønske om reduksjon i bruk av engangsplastprodukter. Målene om reduksjon i bruk av engangsplastprodukter bør være konkrete, og bør forskriftsfestes. Det bør også innføres en avgift på plastemballasje som premierer bruk av resirkulert plast. En rapport fra miljøorganisasjonen WWF fra mars 2024 viser at innføringen av en slik avgift kan spare klimaet for opptil 400 000 tonn i akkumulerte CO₂-utslipp frem til 2030 og det som tilsvarer opp mot 4 mrd. kroner i unngått marin forsøpling. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen arbeide for etablering av flere plastgjenvinningsanlegg i Norge.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til innføring av avgift på plastemballasje som premierer bruk av resirkulert plast.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å forskriftsfeste konkrete reduksjons- og gjenbruksmål for å redusere bruken av engangsplastprodukter.» Forslag frå mindretal Forslag frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen utarbeide og følge opp nasjonale måltall for sirkularitet i ulike nøkkelnæringer, og innarbeide indikatorer og rapporteringer om dette i Grønn bok. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer at virkemiddelapparatet i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en mer sirkulær økonomi, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om materialgjenvinning av utvalgte avfallsfraksjoner fra spesifikke bransjer, for eksempel plast fra havbruksnæringen, medisinsk avfall fra helsesektoren eller plast fra kabelavfall. Forslag 4 Stortinget ber regjeringen kostnadsberegne et utvidet produsentansvar for tekstiler så raskt som mulig, og innføre produsentansvar for tekstiler innen 1. august 2025. Forslag 5 Stortinget ber regjeringen lage en oversikt over sorterings- og gjenvinningskapasiteten i Norge for tekstilavfall, og utforme en plan sammen med kommunene for hvordan kravet om separat utsortering av tekstiler kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte i samarbeid med flere kommuner. Forslag 6 Stortinget ber regjeringen jobbe for at tekstiler bestående av syntetiske fibre tydelig merkes med «plast i produktet»-merker, etter modell av EU-kravet som omfatter alle engangsprodukter som helt eller delvis er laget av plast. Forslag 7 Stortinget ber regjeringen vurdere en omlegging av grunnavgiften for drikkevareemballasje til en materialavgift som premierer bruk av resirkulert innhold. Forslag 8 Stortinget ber regjeringen føre tilsyn og kontroll med at regelverket for produsentansvar følges, og innføre overtredelsesgebyr for brudd på plikten om medlemskap i et produsentansvarsselskap. Forslag 9 Stortinget ber regjeringen i den nye avfallsforskriften sikre at de nødvendige kostnadene for materialgjenvinning og forsvarlig avfallshåndtering reelt dekkes gjennom produsentansvaret. Forslag 10 Stortinget ber regjeringen, som en del av klimapartnerskapet med bygg- og anleggsnæringen, fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i nye næringsbygg og større boligbygg. Forslag 11 Stortinget ber regjeringen støtte opp under opprettelsen av digitale markedsplasser for ombrukte byggevarer, etter inspirasjon fra blant annet Sirkulær Ressurssentral på Økern i Oslo. Forslag 12 Stortinget ber regjeringen sikre at statlige tiltakshavere har en plan for økt bruk av ombrukte og gjenvunne bygningskomponenter i sine større rehabiliterings- og nybyggprosjekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Forslag 13 Stortinget ber regjeringen vurdere om noen utvalgte offentlige byggeprosjekter kan være innovasjonsarenaer for bruk av gjenbruksmaterialer og gjenvunne materialer. Forslag 14 Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fjerne unntak fra deponiforbudet for avfallsfraksjoner der det finnes tilgjengelige industrielle gjenvinningsløsninger, blant annet for gipsavfall. Forslag 15 Stortinget ber regjeringen innføre en rapporteringsplikt for større uttak av mineralske masser i bygge- og anleggsprosjekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Forslag 16 Stortinget ber regjeringen starte innføringen av krav til materialgjenvinning av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall. Regjeringen bes vurdere hvor høyt kravet om materialgjenvinning skal settes, og melde tilbake til Stortinget så snart som mulig. Forslag frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti: Forslag 17 Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for, og tilgangen på, mineraler og sjeldne jordarter i Norge og innføre krav om at gjenvinningsbransjen gjenvinner sjeldne jordarter og mineraler. Forslag frå Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti: Forslag 18 Stortinget ber regjeringen vurdere fordeler og konsekvenser av å øke grensen for når utleieinntekter er skattepliktig, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Forslag frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne: Forslag 19 Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at minst 70 pst. av bygg- og anleggsavfall skal tilrettelegges for ombruk eller materialgjenvinning. Forslag 20 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel til å avslå riving i byggesaker av klima- og ressurshensyn. Forslag 21 Stortinget ber regjeringen innføre krav til maksutslipp av klimagasser fra materialer i byggteknisk forskrift som sikrer at byggenæringen reduserer sine utslipp minimum i tråd med klimamålene for 2030. Forslag 22 Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av klimakravene til materialer i byggteknisk forskrift, med en gradvis opptrapping av kravene fram mot 2030. Forslag 23 Stortinget ber regjeringen legge til grunn for statlige virksomheter og aktører at bygninger ikke skal rives for å bygge nye når rehabilitering er mulig. Miljøkonsekvensanalyser av å bevare og rehabilitere framfor riving og nybygg må gjøres i hvert foreslåtte riveprosjekt, og rehabiliteringsalternativet skal alltid utredes. Forslag 24 Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav for hele livsløpet til offentlige bygg- og anleggsprosjekter, i tråd med regjeringens omstillingsmål og EUs reviderte bygningsenergidirektiv. Forslag 25 Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at alle nye bygninger eid av det offentlige skal være nullutslippsbygg innen 2028, i tråd med EUs reviderte bygningsenergidirektiv. Forslag 26 Stortinget ber regjeringen utvide produsentansvaret for PCB-holdige isolerglassruter til å omfatte innsamling og behandling av alle typer isolerglassruter. Forslag 27 Stortinget ber regjeringen gi kommuner mulighet til å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser overfor private utbyggere. Forslag 28 Stortinget ber regjeringen endre avfallsforskriften slik at et utvidet produsentansvar for alle isolerglassruter kan realiseres snarest mulig. Forslag 29 Stortinget ber regjeringen utvide deponiforbudet i avfallsforskriften til å omfatte isolerglassruter. Forslag 30 Stortinget ber regjeringen arbeide for etablering av flere plastgjenvinningsanlegg i Norge. Forslag 31 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til innføring av avgift på plastemballasje, som premierer bruk av resirkulert plast. Forslag frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne: Forslag 32 Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at maksimal mengde generert avfall per kvadratmeter på byggeplasser ikke skal overstige minstekravet i BREEAM-NOR. Forslag 33 Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt mål om å redusere Norges materialfotavtrykk samt et mål for sirkularitet i ulike nøkkelnæringer, og innarbeide indikatorer og rapportering for dette i Grønn bok. Forslag 34 Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å forskriftsfeste konkrete reduksjons- og gjenbruksmål for å redusere bruken av engangsplastprodukter. Forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne: Forslag 35 Stortinget ber regjeringen slå fast at alle statlige bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie. Forslag 36 Stortinget ber regjeringen fastsette et krav om at alle kommunale og fylkeskommunale bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie. Forslag frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne: Forslag 37 Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav for hele livsløpet til alle nye bygg, i tråd med EUs reviderte bygningsenergidirektiv. Forslag frå Miljøpartiet Dei Grøne: Forslag 38 Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 legge fram forslag om endringer i regelverket for dokumentavgiften, slik at ombygging/rehabilitering av næringsbygg ikke ilegges dokumentavgift for mer enn tomteverdien ved salg. Tilrådinga frå komiteen Tilrådinga frå komiteen vert fremja av ein samla komité. Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere følgjande vedtak: I Stortinget ber regjeringen sikre at emballasjeforordningen gjennomføres på en måte som ivaretar det eksisterende norske pantesystemet, og sørge for at ikke norske bryggerier må legge ned som en konsekvens av innføringen. II Stortinget ber regjeringa greie ut verkemiddel som sikrar auka materialgjenvinning av isolerglasruter, som omfattar eventuelle forskriftsendringar og utvida produsentansvar. III Stortinget ber regjeringen stille strengere krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel fra industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg der det ligger til rette for dette, og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig. Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 26. november 2024 Ingvild Kjerkol Hans Inge Myrvold leiar ordførar Vedlegg Vedlegg finnes kun som PDF, se merkadsfelt.