Innst. 29 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 93 LS (2023–2024) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 274/2021, 275/2021, 276/2021 og 277/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2018/1971, (EU) 2019/2243 og (EU) 2020/1070 og direktiv (EU) 2018/1972 Til Stortinget Innledning Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet foreslår i Prop. 93 LS (2023–2024) en ny lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) som skal erstatte gjeldende lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). Loven vil regulere og gi rammer for ekomsektoren og datasenterindustrien i årene som kommer. I denne innstillingen behandles den delen av Prop. 93 LS (2023–2024) som gjelder samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 274/2021, 275/2021, 276/2021 og 277/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2018/1971, (EU) 2019/2243 og (EU) 2020/1070 og direktiv (EU) 2018/1972. I Innst. 28 L (2024–2025) behandles den delen av Prop. 93 LS (2023–2024) som gjelder ny lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). For nærmere omtale av lovforslaget vises det til Innst. 28 L (2024–2025). Nærmere om EØS-reglene som gjennomføres i loven Ny ekomlov gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 av 11. desember 2018 om fastsettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon (ekomdirektivet). Ekomdirektivet er den viktigste rettsakten fra EU på området for elektronisk kommunikasjon. I tillegg gjennomfører lovforslaget europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1971 av 11. desember 2018 om opprettelse av Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret), om endring av forordning (EU) 2015/2120 og om oppheving av forordning (EF) nr. 1211/2009 (BEREC-forordningen). Ny lov viderefører gjennomføringen av forordningene om internasjonal gjesting og toppnivådomenet .eu, kommunikasjonsverndirektivet 2002/58/EC med senere endringer og en rekke rettsakter på frekvens- og utstyrssiden. I tillegg foreslås de delene av tilgjengelighetsdirektivet (EU) 2019/882 som gjelder ekomtjenester for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne gjennomført sammen med lignende regler for ekomtjenester i ekomdirektivet. Departementet foreslår også et hjemmelsgrunnlag for å kunne innta europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1232 av 14. juli 2021. Dette utgjør et midlertidig unntak fra visse bestemmelser i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF om kommunikasjonsvern for så vidt angår tilbydere av nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenesters anvendelse av teknologier til behandling av personopplysninger og andre data med henblikk på bekjempelse av seksuelt misbruk av barn på nett. Som beskrevet i proposisjonens punkt 2.12 og 8.2 er det opprettet en sammenslutning av europeiske tilsynsmyndigheter på området for elektronisk kommunikasjon, BEREC. BEREC-forordningen og ekomdirektivet etablerer en rekke oppgaver for BEREC som skal bidra til å sikre en ensartet anvendelse av det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon innen EØS. BEREC er svært sentral for utviklingen av europeisk ekomregulering, og det har derfor hele tiden vært viktig for norske myndigheter å sikre Norge en tilfredsstillende deltakelse i BEREC i forhandlingene med Kommisjonen. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har helt siden den første opprettelsen av BEREC i 2009 deltatt uformelt i BEREC og dets arbeid gjennom en midlertidig samarbeidsordning. Den formelle deltakelsen har imidlertid ikke vært på plass ettersom BEREC-forordningen og endringsdirektivene fra 2009 ikke ble tatt inn i EØS-avtalen. Dette skyldtes manglende enighet mellom EØS/EFTA-siden og EU-siden når det gjaldt EØS/ EFTA-statenes deltakelse i BEREC. Det meste av 2009-pakken ble likevel gjennomført i norsk rett fra 1. juli 2013 for å sikre at det norske markedet ikke ble hengende etter det europeiske. Rettsreglene som gjaldt BEREC, ble imidlertid ikke foreslått inntatt i norsk rett. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets markedsregulering har dermed kun vært notifisert til EFTAs overvåkingsorgan etter gjeldende ekomlov § 9-3, og har ikke vært harmonisert gjennom BEREC. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har i forbindelse med arbeidet med lovproposisjonen innhentet Lovavdelingens vurdering av konstitusjonelle forhold ved ekomdirektivets konsultasjonsprosedyre. Etter Lovavdelingens sitt syn er det klart at myndighetsoverføringen knyttet til konsultasjonsprosedyren i ekomdirektivet er «lite inngripende», også om de to elementene av myndighetsoverføring ses samlet. Stortinget kan dermed samtykke til innlemmelsen av ekomdirektivet med alminnelig flertall etter Grunnloven § 26 annet ledd. Departementet er enig i Lovavdelingens vurdering om at den aktuelle myndighetsoverføringen vil ligge innenfor rammene av det Stortinget kan samtykke til etter Grunnloven § 26 andre ledd. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet anbefaler derfor at Stortinget samtykker til godkjenning av innlemmelse av BEREC-forordningen, ekomdirektivet sammen med de to tilhørende rettsaktene, i EØS-avtalen. EØS-komitébeslutningene følger som vedlegg til proposisjonen i uoffisiell norsk oversettelse. Tilsvarende gjelder uoffisiell norsk oversettelse av ekomdirektivet med tilhørende rettsakter samt BEREC-forordningen. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av rettsaktene. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Prop. 93 LS (2023–2024) Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 274/2021, 275/ 2021, 276/2021 og 277/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2018/1971, (EU) 2019/ 2243 og (EU) 2020/1070 og direktiv (EU) 2018/1972. Komiteen viser til at formålet med EU-regelverket i denne forordningen er fastsettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon og opprettelse av Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret). Det er nødvendig med lovendringer for å gjennomføre forordningen i norsk rett fordi den åpner for myndighetsoverføring til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Stortingets samtykke til å godkjenne EØS-komiteens beslutning er nødvendig, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Komiteen merker seg at det er kommet inn 17 høringsinnspill i forbindelse med komiteens behandling. Høringsinnspillene er fra interesseorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner og ulike markedsaktører som blir berørt av lovforslaget. Innspillene peker på en rekke interessante problemstillinger. Komiteen viser videre til statsrådens brev av 12. og 19. september 2024 som svar på komiteens spørsmål i brev av 2. og 13. september 2024. Statsrådens svarbrev følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at formålet med loven er å regulere og gi rammer for ekomsektoren og datasenterindustrien i årene som kommer. Loven regulerer internett, mobil- og bredbåndstjenester og andre tradisjonelle elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. I tillegg reguleres datasentre for første gang i ny ekomlov. Den nye loven erstatter gjeldende lov fra 2003. Reguleringen moderniseres for å støtte den teknologiske utviklingen, endrede markedsforhold, nye krav til sikkerhet og brukernes behov for tilgang til høyhastighetsinternett. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ekomloven i første rekke handler om å innføre ekomdirektivet og forordningene om BEREC i norsk rett. Disse medlemmer vil bemerke at innføringen av ekomdirektivets konsultasjonsprosedyre vil innebære flere elementer av norsk myndighetsavståelse på et område som er viktig for nasjonal beredskap. Disse medlemmer vil i særlig grad fremheve at avskjæringen av Kongens instruksjonsrett etter Grunnloven § 3 er problematisk. Et element av kontroll og styringsmulighet fra de øverste statsorganer bortfaller, noe som også indirekte får betydning for den parlamentariske kontrollen. Disse medlemmer viser til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter etablert praksis fra 2009 allerede deltar uformelt i BEREC selv om tidligere rettsregler som gjaldt BEREC, ikke ble tatt inn i norsk rett. Disse medlemmer viser til at å ta ekomdirektivet inn i norsk rett vil innebære myndighetsavståelse, men vil på den annen side bare gi Nasjonal kommunikasjonsmyndighet en formell rett til deltakelse. Disse medlemmer mener at praksis med myndighetsoverføring til overnasjonalt nivå må begrenses. Disse medlemmer viser til at det denne gangen gjelder ekomsektoren med flere elementer av myndighetsoverføring og der det mest alvorlige tilfellet gjelder begrensning av Kongens instruksjonsmyndighet. Disse medlemmer vil fremheve ekomsektorens sentrale rolle i et lands beredskap og kan derfor ikke akseptere at myndighet på området skal overføres til organer utenfor nasjonal kontroll. Disse medlemmer viser til at de i Innst. 28 L (2024–2025), som også omhandler behandling av Prop. 93 LS (2023–2024), har fremmet følgende forslag: «Prop. 93 LS (2023–2024) sendes tilbake til regjeringen». Komiteens medlem fra Venstre støtter hovedlinjene i regjeringens forslag til ny lov om elektronisk kommunikasjon og dermed også samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 274/2021, 275/2021, 276/2021 og 277/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2018/1971, (EU) 2019/2243 og (EU) 2020/1070 og direktiv (EU) 2018/1972. Dette medlem mener imidlertid at det gjennom høringsprosessen både forut for regjeringens forslag, i transport- og kommunikasjonskomiteens egen høring og i ytterligere innspill fra bl.a. Google/Føyen og Microsoft/Thommessen har kommet en del innvendinger og forslag til presiseringer i forslaget til lov om elektronisk kommunikasjon som Stortinget bør ta til følge. Dette gjelder særlig innspill fra flere instanser om at lovforslaget på flere punkter er i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser til gjennomføring av direktiv 2018/1972 (ekomdirektivet) i norsk rett, bl.a. bestemmelser om forholdet mellom tilbydere og sluttbrukere, jf. direktivets artikkel 101-115. I tillegg er det etter dette medlems syn fremmet en del relevant kritikk av at regjeringens forslag på noen punkter går lengre enn det direktivet i utgangspunktet legger opp til, bl.a. knyttet til bindingstid og avdragsbetaling for TV- og bredbåndstjenester, rapporteringsplikt for datasentre, at veldig mye av konkretisering er overlatt til et kommende forskriftsarbeid, og at enkelte bestemmelser kan bety et svekket kildevern og potensielt inntektstap for de redaktørstyrte mediene. Dette medlem viser i så måte til egne merknader og forslag om konkrete lovendringer som ivaretar disse hensyn i Innst. 28 L (2024–2025). Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen Transport- og kommunikasjonskomiteen avga den 8. oktober 2024 foreløpig innstilling til saken. Innstillingen ble sendt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks- og forsvarskomiteen svarer i sitt brev datert 15. oktober 2024 følgende: «Utenriks- og forsvarskomiteen viser til transport- og kommunikasjonskomiteens utkast til innstilling vedrørende Prop. 93 LS (2023-2024) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 274/2021, 275/2021, 276/2021 og 277/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2018/1971, (EU) 2019/2243 og (EU) 2020/1070 og direktiv (EU) 2018/1972. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at Justisdepartementet ved lovavdelinga tilrår bruk av Grunnlova § 26 i behandlinga av denne saka. Grunngivinga er at myndigheitsoverføringa blir vurdert som ‘lite inngripande’. Desse medlemene vil derimot peika på at det vert overført myndigheit på område som er svært sensitive og viktige for Noregs sikkerheit. I den europeiske og globale sikkerheitspolitiske situasjonen me er i, bør det vera viktig for ein stat å sikra at ein har nasjonal kontroll over dei områda som dette lovverket omfattar. Desse medlemene vil dessutan peika på at myndigheitsoverføring som vert vedtatt etter Grunnlova § 26 i staden for § 115 er ein praksis i strid med Grunnlovas ordlyd og prinsipp. Det er vidare uklart kva som er terskelen for ‘lite inngripande’ myndigheitsoverføring. Desse medlemene meiner derfor at saka må behandlast etter Grunnlova § 115 som ei suverenitetsavståing. Utenriks- og forsvarskomiteens øvrige medlemmer viser til sine respektive partiers merknader i transport- og kommunikasjonskomiteens utkast til innstilling til Prop. 93 LS (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.» Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Stortinget samtykker til godkjenning av 1. EØS-komiteens beslutning nr. 274/2021 av 24. september 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1971 av 11. desember 2018 om opprettelse av Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret), om endring av forordning (EU) 2015/2120 og om oppheving av forordning (EF) nr. 1211/2009 2. EØS-komiteens beslutning nr. 275/2021 av 24. september 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 av 11. desember 2018 om fastsettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon (omarbeiding) 3. EØS-komiteens beslutning nr. 276/2021 av 24. september 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/2243 av 17. desember 2019 om fastsettelse av en mal for avtalesammendraget som i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 skal brukes av tilbydere av offentlig tilgjengelige elektroniske kommunikasjonstjenester 4. EØS-komiteens beslutning nr. 277/2021 av 24. september 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1070 av 20. juli 2020 om angivelse av egenskapene til trådløse tilgangspunkter med kort rekkevidde i samsvar med artikkel 57 nr. 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 om fastsettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon. Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 24. oktober 2024 Sigbjørn Gjelsvik Tom Einar Karlsen leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.