Stortingets rammevedtak Stortinget vedtok 5. desember 2024 sum inntekter for rammeområde 21 på 1 811 985 947 000 kroner. Hovedtrekk Sammendrag Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken og oversikt over skatte- og avgiftssystemet er omtalt i proposisjonen del I. Komiteens merknader Innledning Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2024–2025), nedenfor i denne innstillingen, i Innst. 4 L (2024–2025) og i Innst. 5 S (2024–2025). Budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil flertallet også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økt bevilgning til klimasats og natursats. Det er også enighet om ikke å lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, transport og lagring. Flertallet viser til at i budsjettforliket ble det gjort flere endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2025 sammenlignet med regjeringens forslag. Disse endringene er: Fjerning av de negative satsene i engangsavgiften for hybridbiler, med virkning fra 1. april 2025. Reduksjon i innslagspunktet i CO₂-komponenten i engangsavgiften til 60 g/km fra 1. april 2025. Økning i CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebil med 10 pst. fra 1. april 2025. Økning av CO₂-avgiften på sokkelen med 16 pst. Endringer for å opprettholde skattefrihet for minste pensjonsnivå for enslige når dette økes med 6 000 kroner fra 1. mai 2025. Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, herunder forslaget for skatter og avgifter i 2025, samt til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Høyres hovedmerknad Komiteens medlemmer fra Høyre vil legge til rette for et skattesystem som gir folk og bedrifter lavere skatt og bedre økonomi. Det gir mer frihet, bedre velferd og en tryggere fremtid. Disse medlemmer viser til at regjeringen har ført en skattepolitikk som har bidratt til økt usikkerhet og en betydelig økning i skattene for norsk næringsliv. Ved å innføre nye og midlertidige avgifter, nye grunnrenteskatter med tilbakevirkende kraft og mer enn doblet eierbeskatningen har det blitt mindre attraktivt å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Disse medlemmer mener det er avgjørende å snu denne utviklingen ved å redusere skattetrykket for folk og bedrifter og bidra til økt forutsigbarhet for de som vil etablere og investere i norske bedrifter. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett prioriterer lettelser i næringsbeskatningen som vil gjøre at bedriftene sitter igjen med mer av egenkapitalen, som kan benyttes til nye investeringer, omstilling og utvikling av ny virksomhet. Formuesskatten på arbeidende kapital reduseres betydelig ved at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler settes til 50 pst., som første steg i en rask fjerning av denne skatten. Videre heves bunnfradraget i formuesskatten med 100 000 kroner. Formuesskatten på arbeidende kapital tapper bedriftene for egenkapital og er en særnorsk skatt som forskjellsbehandler norskeide private selskaper sammenlignet med selskaper som er eiet av utlendinger. Denne forskjellsbehandlingen representerer en betydelig konkurranseulempe for norske eiere. Disse medlemmer har vært kritisk til innretningen og nivået på grunnrenteskatten for havbruk. Høyre legger i sitt alternative budsjett opp til å fjerne prisrådet, redusere satsen til 15 pst. og fjerne bunnfradraget. Det vil gi en mer investeringsnøytral skatt, samtidig som det samlede skattetrykket reduseres betydelig. Sett i sammenheng med endringene i formuesskatten på arbeidende kapital, vil dette øke konkurransekraften og investeringsevnen i en av våre viktigste kystnæringer, og være et viktig bidrag for vekst og utvikling i hele landet. Samtidig reduseres byråkratiet. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2025 reduserer inntektsskatten for de med lave og middels inntekter. En vanlig familie med moderat inntektsnivå vil få rundt 7 000 kroner i skattelette sammenlignet med regjeringens forslag. I en periode der prisene har økt og rentene fremdeles er høye, er det nødvendig at folk sitter igjen med mer av egen inntekt til å møte økte utgifter. I Høyres alternative budsjett økes også frikortgrensen til 150 000 kroner, som vil ha særlig stor betydning for studenter og andre med lave inntekter. Det legges opp til å styrke ordningen med boligsparing for ungdom (BSU), slik at flere får muligheten til å spare til egen bolig. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2025 trapper opp CO₂-avgiften på mineralske produkter med 20 pst. ut over regjeringens forslag. Disse pengene tilbakeføres til folk og næringsliv gjennom lavere skatt. Samtidig kompenseres bilistene gjennom en reduksjon i trafikkforsikringsavgiften. Sammen med tiltak for fremme av sirkulær økonomi og andre avgiftsendringer for landbruket vil dette bidra til betydelige utslippskutt utover det regjeringen legger til grunn. Tabellen under gir en samlet oversikt over Høyres skatte- og avgiftsendringer: Endring fra regjeringens forslag (tall i mill. kroner) Påløpt Bokført Inntektsskatt for personer -9 233 -7 306 Vanlige inntekter: 3 000 kroner lavere skatt (lavere trinnskatt) -8 610 -6 890 Lave inntekter: Fjerne skatten på lønnsinntekt under 150 000 kroner (økt frikortgrense) -1 190 -950 Boligsparing for unge: 1 000 kroner mer i skattelette på første 10 000 kroner spart -190 -150 Frivillighet: Økt fradrag for gaver til frivillighet (øke grensen til 30 000 kroner) -38 -30 Sirkulærøkonomi: Økt skattefritt beløp for utleie av ting (øke grensen til 20 000 kroner) -10 -8 Jobbfradrag for unge (forsøksordning med 10 000 personer) -10 -8 Utflyttingsskatt: Opprettholde likebehandling av utflyttere og bosatte -100 0 Fagforeningsfradrag på regjeringen Solbergs nivå 915 730 Formuesskatt -8 825 -7 055 Halv formuesskatt på arbeidende kapital (50 pst. verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler) -8 130 -6 500 Heve bunnfradraget med 100 000 kroner -695 -555 Øvrig næringsbeskatning -1 050 0 Mer moderat og nøytral havbrukskatt (15 pst. sats, uten bunnfradrag) -1 050 0 Klima- og miljøavgifter 4 030 3 603 CO₂-avgift på mineralske produkter økes 20 pst. 2 870 2 615 Miljøavgift på engangsemballasje. Avvikle fritak for melk og kakaoprodukter 550 500 Klimagassavgift på landbruk: Innføre avgift på utslipp av N₂O fra mineralgjødsel 500 400 Fritak i svovelavgift for kull, koks og utslipp fra raffineringsanlegg avvikles 110 88 CO₂-avgiften for sokkelen økes slik at karbonprisen tilsvarer 2023-nivået (90 mill. kroner økt inntekt for SPU) 0 0 Bilavgifter -450 -205 Engangsavgift for varebiler. Øke CO₂-komponenten med 5 pst. 50 45 Trafikkforsikringsavgift. Lettelse tilsv. kostnadsøkning fra økt CO₂-avgift på vanlig årsforbruk av drivstoff -500 -250 Helseavgifter 650 600 Tobakksavgiften økes med 15 pst. (utenom for snus) 650 600 Merverdiavgift mv. 1 200 1 000 Avvikle fritak på bøker 1 200 1 000 Sum -13 678 -9 363 Sum økninger 6 845 5 978 Sum lettelser -20 523 -15 341

Rettferdige miljøavgifter Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det framgår at Rødts styrking av fellesskapet i hovedsak er finansiert med progressive skatter og ikke med avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue, og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite enn en som har mye. Dette medlem viser videre til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk, for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som innføring av en progressiv flypassasjeravgift og økt CO₂-avgift. Men dette medlem er samtidig opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for høyt avgiftsnivå totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken, blant annet å sette av rundt 5 mrd. kroner til innføringen av en inntektsdifferensiert klimarabatt til alle med inntekt under 500 000 kroner. Dette medlem viser videre til forslag om å kutte om lag 2,4 mrd. kroner i merverdiavgifta, ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting fra 12 til 10 pst. og å fjerne merverdiavgiften helt på norskprodusert frukt og grønnsaker. Dette medlem viser også til nærmere omtale av Rødts alternative statsbudsjett under punkt 3.1.2.5 i Innst. 2 S (2024–2025). Venstres hovedmerknad Komiteens medlem fra Venstre mener at skatte- og avgiftssystemet både skal være omfordelende, bidra til grønne og verdiskapende valg og gi forutsigbarhet både for personer og bedrifter. Dette medlem vil innrette skatte- og avgiftssystemet slik at det skal lønne seg å arbeide, eie og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og å ta grønne valg. Derfor foreslår Venstre betydelige lettelser i inntektsskatt, med særlig stor effekt på inntekter mellom 300 000 og 800 000 kroner, store lettelser i skattelegging av norske eiere og investorer, betydelige omlegginger innenfor mva.-systemet som bidrar til å gjøre det lettere å ta grønne valg og å prise utslipp høyere gjennom økte klima- og miljøavgifter og avgifter på fossile kjøretøy. Regjeringen har de siste 3 årene tappet norsk næringsliv for mer enn 50 mrd. kroner i form av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften og gjennom øvrig økt nærings- og eierbeskatning og økt utbytteskatt, samtidig som det i beste fall er gitt moderate skattelettelser til vanlig folk. Det er verken forutsigbart eller god næringspolitikk. Skatt på inntekt Dette medlem foreslår i sum lettelser i inntektsskatt på 5,6 mrd. kroner påløpt (ikke medregnet redusert utbytteskatt). Dette medlem foreslår en rekke endringer når det gjelder innretning på trinnskatt, trygdeavgift, minstefradrag og personfradrag (nærmere redegjort for i tabell under). I sum medfører disse endringene følgende utslag i skatt på inntekt i forhold til regjeringens opplegg (negative tall = skattelette): Inntekt Endring 100 000 -88 200 000 -200 300 000 -2 779 400 000 -2 892 500 000 -2 992 600 000 -3 092 700 000 -3 169 800 000 -2 469 900 000 -1 769 1 000 000 -487 1 100 000 513 1 250 000 2 013 1 500 000 3 620 1 750 000 3 620 2 000 000 3 628

Dette medlem foreslår imidlertid en del andre endringer i skatteopplegget som gjør at det kan bli andre utslag enn de som framgår av tabellen over. Bl.a. foreslår Venstre å redusere maksimalt skattefradrag for innbetalt fagforeningskontingent som isolert sett vil redusere den samlede skattelettelsen, mens Venstre på den annen side foreslår å øke maksimalt fradrag for egen pensjonssparing, gjeninnføre skattefri fordel ved kjøp av aksjer hos egen arbeidsgiver, heve grensen for skattefradrag til frivillige organisasjon og innføre et nytt skattefradrag for enslige forsørgere, som alle hver for seg vil øke den samlede skattelettelsen. Venstres forslag til endringer i innretning i inntektsbeskatningen 2024-regler Regjeringen 2025 Venstre 2025 Frikortgrense 70 000 kr 100 000 kr 125 000 kr Minstefradrag (maksimalt beløp eller prosent) 104 450 kr 46 pst. 92 000 kr 46 pst. 98 000 kr 46 pst. Personfradrag 88 250 kr 108 550 kr 112 550 kr Trygdeavgift 7,8 pst. 7,7 pst. 7,6 pst. Alminnelig sats 22 pst. 22 pst. 22 pst. Trinnskatt, trinn 1 (innslagspunkt og prosentsats) 208 050 kr 1,7 pst. 217 400 kr 1,7 pst. 225 000 kr 1,5 pst. Trinnskatt, trinn 2 (innslagspunkt og prosentsats) 292 850 kr 4 pst. 306 050 kr 4 pst. 306 050 kr 4 pst. Trinnskatt, trinn 3 (innslagspunkt og prosentsats) 670 000 kr 13,6 pst. 697 150 kr 13,7 pst. 697 150 kr 14,5 pst. Trinnskatt, trinn 4 (innslagspunkt og prosentsats) 937 900 kr 16,6 pst. 942 400 kr 16,7 pst. 930 000 kr 17,8 pst. Trinnskatt, trinn 5 (innslagspunkt og prosentsats) 1 350 000 kr 17,6 pst. 1 410 750 kr 17,7 pst. Utgår

Skatt på næringsliv og norsk eierskap Dette medlem mener at det er behov for et skattesystem som er innrettet slik at det stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og fremvoksende næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter. Et unødig høyt skattenivå, brå endringer og nye dårlig funderte og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter og -satser bidrar til det motsatte. Konsekvensen av en slik politikk svekker etableringstakten i det private næringslivet generelt og er effektive investeringshindre i den type selskaper vi trenger for å omstille norsk næringsliv i en mer bærekraftig og innovativ retning. Dette gjelder ikke minst endringene i formuesskatt og utbytteskatt som er foretatt etter regjeringsskiftet høsten 2021. De rammer særlig kapitaltilgangen til virksomheter som har høye oppstarts- og driftskostnader, og som er avhengige av kontinuerlig kapitalinnhenting for å vokse, noe som bl.a. påpekes av Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5). Og det rammer gründere som tar ut liten lønnsinntekt i en oppstartsfase, men som samtidig foretar store investeringer med betydelige tekniske verdier, men som ikke kan realiseres. Dette medlem foreslår derfor lettelser i nærings- og eierbeskatning på 10 mrd. kroner. Påløpt Bokført Redusert formuesskatt på arbeidende kapital. Verdsettelsesrabatt = 55 pst. -6 770,0 -5 415,0 Økt innslagspunkt/bunnfradrag i formuesskatten til 2 mill. kr. - 1 600,0 - 1 280,0 Redusert utbytteskatt tilsvarende en prosentenhet - 1 280,0 - 1 030,0 Skrote regjeringens exit-skatt - 100,0 0 Fritak for arbeidsgiveravgift i ett år for arbeidsgivere som ansetter en person med flyktningstatus - 320,0 - 270,0 Forbedret SkatteFunn-ordning - 330,0 0 Innlemme Fintech-selskaper i opsjonsskatteordningen - 50,0 0 Innføre lavere midlertidig inntektsskatt for utenlandske arbeidstakere med spisskompetanse etter modell fra Sveriges «expert-skatt»-ordning - 80,0 - 64,0 Sum lettelser næringsliv og norsk eierskap - 10 530,0 - 8 059,0

Endringer i momssystemet Dette medlem foreslår flere endringer i mva.-systemet som gjør det enklere å ta grønne og sunne valg. Dette medlem foreslår å fjerne moms på all frukt og grønt, samtidig som momsen på kjøtt øker. I sum vil en familie på fire spare over 1 000 kroner i året på matutgifter med denne omleggingen, basert på at de spiser akkurat like mye eller like lite kjøtt som før. Dersom kostholdet legges om i retning av kostholdsrådene om å spise mindre rødt kjøtt, vil innsparingen bli enda større. Dette medlem vil fjerne moms på reparasjoner, korttidsleie av el-biler og på elektroniske nyheter, og heve beløpsgrensen for momsfritak for kjøp av el-biler til 600 000 kroner. Samtidig foreslår Venstre å avvikle momsfritaket for elektrisk kraft i Nord-Norge. Prisene på strøm i Nord-Norge er betydelig lavere enn i resten av landet og momsfritaket ble innført i en tid med like priser og dermed et høyere forbruk i nord enn i resten av landet. Begrunnelsen for fritaket har dermed utspilt sin rolle. Dette medlem støtter heller ikke regjeringens forslag til lavere moms på vann- og avløpsgebyr. Det framstår som lite målrettet, og Venstre prioriterer heller lettelser i moms på matvarer, el-biler og reparasjoner. I sum vil Venstres endringer medføre en lettelse i mva. for husholdninger på om lag 500 mill. kroner Påløpt Bokført Momsfritak på frukt og grønt (både fersk og frossen) -5 300,0 -4 240,0 Øke innslagspunktet for merverdiavgift på el-biler til 600 000 kroner -800,0 -670,0 Innføre mva.-fritak på kortidsutleie av el-biler -100,0 -80,0 Innføre mva.-fritak på reparasjon av klær, elektronikk og husholdnings- og fritidsvarer -600,0 -500,0 Gjeninnføre mva.-fritak på elektroniske nyheter -250,0 -200,0 Avvikle fritaket for mva. på elektrisk kraft for husholdninger i Nord-Norge 860,0 716,0 Full mva. på kjøtt 3 000,0 2 400,0 Videreføre full mva. på gebyr på vann og avløp 2 700,0 2 000,0 Sum endringer i mva.-systemet -490,0 -574,0

Miljø- og bilavgifter Dette medlem har i flere tiår vært tilhenger av et grønt skatteskifte. En slik politikk er også støttet opp av flere ulike regjeringsoppnevnte utvalg. Kort fortalt medfører et grønt skatteskifte at det blir dyrere å forurense og å ta miljøfiendtlige valg, mens det blir mer lønnsomt å ta grønne valg. Den meste effektive måten å gjøre dette på er å øke prisen på utslipp gjennom økte avgifter på utslipp og fossile transportmidler, men samtidig gi merinntektene tilbake i form av lavere skatter på personer, eierskap og næringsliv og lavere avgifter på miljøvennlige alternativ. Disse prinsippene følges opp i Venstres alternative budsjett. Dette medlem foreslår å øke avgiftene på utslipp og fossile transportformer med 10 mrd. kroner, og samtidig redusere skatter for personer og næringsliv med 15 mrd. kroner. Dette medlem registrerer at finansminister Trygve Slagsvold Vedum i VG 28. november angriper Venstre og Høyre for å ville øke klimaavgifter ut over regjeringens eget forslag. Det virker som om den samme finansministeren ikke har lest sin egen skatteproposisjon. I denne slås det bl.a. fast at: «Det er bred enighet om at prising av klimagassutslipp er et effektivt virkemiddel for å nå både nasjonale og globale utslippsmål. Avgifter vil være et viktig virkemiddel for å redusere utslipp omfattet av innsatsfordelingsforordningen, både for de ikke-kvotepliktige og kvotepliktige utslippene. Økte avgifter på utslipp under innsatsfordelingen er et virkemiddel for å innfri Norges mål i Parisavtalen og forpliktelsene i klimaavtalen med EU.» Enda verre er det at finansministeren ikke kan regne. I det samme oppslaget slår han fast at «de», altså Høyre og Venstre, foreslår begge å øke avgiftene på mat og drivstoff. Det er helt riktig at Venstre foreslår å øke avgiftene på drivstoff, men Venstre foreslår også å senke avgiftene på mat med 2 mrd. kroner. Dessuten fører regjeringens politikk med økte tollsatser og økte målpriser gjennom jordbruksoppgjøret til en betydelig økning i matutgiftene til det norske folk. Påløpt Bokført Sette CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebiler til 50 pst. av personbiler 600,0 550,0 Nedjustere innslagspunktet for CO₂-komponenten i engangsavgiften fra 70 til 35 gram 50,0 46,0 Innføre fritak i trafikkforsikringsavgiften for elektriske varebiler 150,0 0,0 Videreføre trafikkforsikringsavgiften på 2024-nivå 430,0 210,0 Reversere lettelser i veibruksavgiften 2022–2025 3 000,0 2 740,0 Gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje 1 900,0 1 750,0 Trappe opp CO₂-avgiften til 3 000 kroner per tonn i 2030 (2020–kroner) 2 230,0 2 040,0 Ikke redusere satsen for kvotepliktig sjøfart 45,0 40,0 Økt sats på avgift på avfallsforbrenning 365,0 330,0 Trappe opp avgiften på HFK og PFK tilsvarende avgiften på CO₂ 46,0 41,5 Avvikle fritaket i NO_X-avgiften for enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO_X-utslipp 900,0 675,0 Videreføre flypassasjeravgiften på 2024-nivå 600,0 550,0 Sum økte bil- og miljøavgifter 10 316,0 8 972,5

4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp per cm3 bensindrevne ikke bensindrevne kr kr 0–500 62,60 48,00 501–1 250 125,26 102,24 1 251–1 650 214,53 175,20 over 1 650 220,25 180,21

§ 3 første ledd bokstav b nr. 3 og 4 skal lyde: 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp per g/km kr 0–84 0 85-114 489,47 115–150 548,52 over 150 1 064,58

4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp per cm3 bensindrevne ikke bensindrevne kr kr 0–700 17,49 13,41 701–1 250 38,65 31,55 1 251–1 650 89,36 72,97 over 1 650 91,75 75,06

§ 3 første ledd bokstav j nr. 3 og 4 skal lyde: 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp per g/km kr 0–87 0 88–118 356,72 119–155 399,74 over 150 1 047,49

4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp per cm3 bensindrevne ikke bensindrevne kr kr 0–700 15,82 13,66 701–1 250 30,93 25,24 1 251–1 650 71,51 58,40 over 1 650 73,42 60,07»

Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Rammeområde 21 Skatter og avgifter I På statsbudsjettet for 2025 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Inntekter 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Trinnskatt og formuesskatt mv. 136 080 500 000 72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere 151 372 500 000 74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum 129 100 000 000 76 Kildeskatt på utbytte 13 250 000 000 77 Kildeskatt på rentebetalinger 25 000 000 78 Kildeskatt på royaltybetalinger 300 000 79 Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler 15 000 000 5502 Finansskatt 70 Skatt på lønn 2 704 000 000 71 Skatt på overskudd 2 400 000 000 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt 119 310 000 000 72 Særskatt på oljeinntekter 259 215 000 000 74 Arealavgift mv. 1 300 000 000 5508 Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 70 CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 9 155 000 000 5509 Avgift på utslipp av NO_X i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 70 Avgift 1 000 000 5511 Tollavgiftsinntekter 70 Tollavgift 3 550 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 300 000 000 5521 Merverdiavgift 70 Merverdiavgift 409 258 000 000 5526 Avgift på alkohol 70 Avgift på alkohol 16 800 000 000 5531 Avgift på tobakksvarer mv. 70 Avgift på tobakksvarer mv. 7 600 000 000 5536 Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift 6 589 000 000 72 Avgift på trafikkforsikring 10 190 000 000 73 Vektårsavgift 290 000 000 75 Omregistreringsavgift 1 850 000 000 5538 Veibruksavgift på drivstoff 70 Veibruksavgift på bensin 3 280 000 000 71 Veibruksavgift på autodiesel 6 520 000 000 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG 4 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft 70 Avgift på elektrisk kraft 10 803 000 000 5542 Avgift på mineralolje mv. 71 Avgift på smøreolje mv. 120 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO₂-avgift 18 437 000 000 71 Svovelavgift 10 000 000 5546 Avgift på avfallsforbrenning 70 Avgift på avfallsforbrenning 695 000 000 5548 Miljøavgift på visse klimagasser 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) 355 000 000 71 Avgift på SF6 60 000 000 5549 Avgift på NO_X 70 Avgift på NO_X 30 000 000 5550 Miljøavgift på plantevernmidler 70 Miljøavgift på plantevernmidler 65 000 000 5551 Avgifter knyttet til mineralvirksomhet 70 Avgift på undersjøisk utnyttelse mv. av kalkstein 1 300 000 71 Årsavgift knyttet til mineraler 20 000 000 5552 Avgift på oppdrettsfisk 70 Avgift på oppdrettsfisk 1 350 000 000 5553 Avgift på viltlevende marine ressurser 70 Avgift på viltlevende marine ressurser 130 000 000 5554 Avgift på vindkraft 70 Avgift på vindkraft 395 000 000 5557 Avgift på sukker mv. 70 Avgift på sukker mv. 200 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje 3 000 000 000 71 Miljøavgift på kartong 60 000 000 72 Miljøavgift på plast 55 000 000 73 Miljøavgift på metall 10 000 000 74 Miljøavgift på glass 5 000 000 5561 Flypassasjeravgift 70 Flypassasjeravgift 1 850 000 000 5565 Dokumentavgift 70 Dokumentavgift 12 200 000 000 5568 Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet 71 Årsavgift – stiftelser 29 850 000 73 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS 47 882 000 75 Kino- og videogramavgift 30 000 000 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet 70 Legemiddeldetaljistavgift 75 985 000 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek 3 000 000 73 Legemiddelleverandøravgift 240 000 000 74 Tilsynsavgift 3 770 000 75 Sektoravgift tobakk 18 952 000 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet 71 Avgifter immaterielle rettigheter 213 000 000 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur 33 100 000 73 Årsavgift Merkeregisteret 3 900 000 74 Fiskeriforskningsavgift 340 900 000 75 Tilsynsavgift Justervesenet 35 700 000 76 Kontrollavgift fiskeflåten 44 400 000 77 Sektoravgifter Kystverket 1 061 771 000 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet 70 Forskningsavgift på landbruksprodukter 240 000 000 72 Jeger- og fellingsavgifter 97 500 000 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond 18 632 000 72 Fiskeravgifter 19 074 000 5579 Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 295 614 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene 606 417 000 5582 Sektoravgifter under Energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag 12 400 000 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging 198 500 000 72 Sektoravgifter under Norges vassdrags- og energidirektorat 160 500 000 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet 690 000 000 74 Sektoravgifter under Sokkeldirektoratet 45 000 000 75 Sektoravgifter under Havindustritilsynet 145 000 000 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Frekvens- og nummeravgift 675 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift 197 169 500 000 72 Arbeidsgiveravgift 269 420 000 000 Totale inntekter 1 811 985 947 000

Trygdeavgift § 6 Trygdeavgift av pensjon mv. Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst. § 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv. Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 7,7 pst. § 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv. Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 10,9 pst. Andre bestemmelser § 9 Forskriftsfullmakt mv. Departementet gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 til § 5. IV Vedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2025 For inntektsåret 2025 svares finansskatt på lønn etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-2 a: § 1 Finansielle aktiviteter Arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering anses å utøve finansielle aktiviteter. § 2 Unntak fra plikten til å svare finansskatt på lønn (1) Arbeidsgivere som utøver finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a dersom andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst. av arbeidsgiverens totale lønnskostnader, jf. folketrygdloven § 23-2 a annet ledd. (2) Beregningen av andelen av arbeidsgiverens samlede lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter etter første ledd, skal enten basere seg på samlet lønn mv. omfattet av folketrygdloven § 23-2 a annet ledd for foregående inntektsår eller på det tilsvarende beløpet for januar 2025. For arbeidsgivere som etableres etter 31. januar 2025, og virksomheter som av andre årsaker ikke har lønnsgrunnlag som nevnt i forrige punktum, skal samlet lønn mv. for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden legges til grunn for beregningen. (3) Arbeidsgivere med finansielle aktiviteter hvor andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 pst. av arbeidsgiverens samlede lønn mv. knyttet til finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a. Annet ledd gjelder tilsvarende for beregningen av andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet. (4) Arbeidsgivere som driver ikke-økonomisk aktivitet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven § 23-2 a bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet. § 3 Sats for finansskatt på lønn Satsen for finansskatt på lønn for inntektsåret 2025 er 5 pst. § 4 Forskriftsfullmakt Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette vedtaket. V Vedtak om CO ₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 2025 I Fra 1. januar 2025 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser: a. naturgass brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,21 per standardkubikkmeter b. diesel og annen petroleum i væskeform brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,51 per liter c. petroleum faklet: kr 2,21 per standardkubikkmeter d. naturgass sluppet til luft: kr 20,17 per standardkubikkmeter e. CO₂ utskilt fra petroleum og sluppet til luft: kr 2,21 per standardkubikkmeter. Lov om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen omfatter ikke karbonfangst og -lagring (CCS). II Fra den tid departementet bestemmer, skal Stortingets vedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen lyde: § 1 Det skal i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen med følgende beløp: a. naturgass brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,21 per standardkubikkmeter b. diesel og annen petroleum i væskeform brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,51 per liter c. petroleum faklet: kr 2,21 per standardkubikkmeter d. naturgass sluppet til luft: kr 20,17 per standardkubikkmeter e. CO₂ utskilt fra petroleum og sluppet til luft: kr 2,21 per standardkubikkmeter. Avgiften omfatter ikke karbonfangst og -lagring (CCS). § 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 3 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. VI Vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2025 For 2025 skal det i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-5 annet ledd beregnes produktavgift med 2,0 pst. på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår. Avgiften skal dekke følgende avgifter til folketrygden: a. Trygdeavgift over 7,7 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret. b. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy. c. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere. d. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere. e. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere. VII Vedtak om merverdiavgift for 2025 I § 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven Fra 1. januar 2025 beregnes merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift. § 2 Alminnelig sats Merverdiavgift beregnes med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor. § 3 Redusert sats med 15 pst. Merverdiavgift beregnes med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2. § 4 Redusert sats med 12 pst. Merverdiavgift beregnes med 12 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder: a. persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3 b. transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4 c. utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5 d. rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6 e. kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7 f. adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9 g. adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10 h. rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11. § 5 Redusert sats med 11,11 pst. Merverdiavgift beregnes med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8. II Fra den tid departementet bestemmer skal § 3 nytt annet ledd lyde: Merverdiavgift beregnes med 15 pst. av omsetning og uttak av vann fra vannverk og avløpstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-12. VIII Vedtak om avgift på alkohol for 2025 § 1 Fra 1. januar 2025 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: Volumprosent alkohol Kr Alkoholholdig drikk Brennevinsbasert over 0,7 9,03 per volumprosent per liter Annen over 0,7 t.o.m. 2,7 3,64 per liter over 2,7 t.o.m. 3,7 13,68 per liter over 3,7 t.o.m. 4,7 23,68 per liter over 4,7 t.o.m. 22 5,29 per volumprosent per liter Gjæret fra små bryggerier over 3,7 t.o.m. 4,7 18,94 per liter for volum t.o.m. 50 000 liter årlig 20,14 per liter for volum over 50 000 liter og t.o.m. 100 000 liter årlig 21,32 per liter for volum over 100 000 liter t.o.m. 150 000 liter årlig 22,50 per liter for volum over 150 000 t.o.m. 200 000 liter årlig Etanol til teknisk bruk over 0,7 sats som for alkoholholdig drikk

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. § 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som a. fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn b. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank d. kommer i retur til produsents eller importørs lager e. leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk f. brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer g. fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun fremstilling til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. IX Vedtak om avgift på tobakksvarer mv. for 2025 § 1 Fra 1. januar 2025 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: Produkt Kr Sigarer 3,24 per gram av pakningens nettovekt Sigaretter 3,24 per stk. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning 3,24 per gram av pakningens nettovekt Skråtobakk 1,32 per gram av pakningens nettovekt Snus 1,00 per gram av pakningens nettovekt Sigarettpapir og -hylser 0,0496 per stk. E-væske med nikotin 5,26 per ml Tobakk til oppvarming 3,24 per gram av pakningens nettovekt Andre nikotinvarer 0,4970 per gram av pakningens nettovekt

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. § 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakksvare. § 3 Det gis fritak for avgift på tobakksvarer mv. som a. fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn b. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank d. kommer i retur til produsents eller importørs lager. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. X Vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for 2025 I § 1 Fra 1. januar 2025 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i Statens vegvesens Kjøretøyregister. Videre skal det betales avgift når a. betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt b. motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering c. oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 For personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a) betales avgift med 12,44 kroner per kg for den delen av egenvekten som overstiger 500 kg. Avgiften kommer i tillegg til den avgift som skal betales etter § 3. § 3 For motorvogner med stempeldrevet forbrenningsmotor skal det betales avgift med følgende beløp: a. For personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a), betales avgift av: 1. Egenvekt per kg kr 0–500 0 501–1 200 29,85 1 201–1 400 74,38 1 401–1 500 232,45 over 1 500 270,34 2. NO_X-utslipp per mg/km kr over 0 85,88 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp per g/km kr 0–70 0 70–118 1 444,72 119–155 1 618,96 156–225 3 142,49 over 225 5 012,88 For motorvogner med CO₂-utslipp under 70 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene: per g/km kr f.o.m. 69 t.o.m. 50 913,74 under 50 1 075,03 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp bensindrevne ikke bensindrevne per cm³ kr kr 0–600 19,22 14,74 601–1 250 125,26 102,24 1 251–1 650 214,53 175,20 over 1 650 220,25 180,21 b. For varebiler klasse 2 og lastebiler klasse 1 (avgiftsgruppe b), betales avgift av: 1. egenvekt, 20 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO_X-utslipp, 75 pst. av avgiftsgruppe a 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp per g/km kr 0–84 0 85–114 444,97 115–150 498,65 over 150 967,89 For motorvogner med CO₂-utslipp under 84 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under denne verdien: per g/km kr f.o.m. 83 t.o.m. 48 274,13 under 48 322,51 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp bensindrevne ikke bensindrevne per cm³ kr kr 0–700 5,66 4,34 701–1 250 35,14 28,68 1 251–1 650 81,24 66,34 over 1 650 83,41 68,24 c. For campingbiler (avgiftsgruppe c) betales avgift av: 1. egenvekt, 22 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO_X-utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a 3. slagvolum bensindrevne ikke bensindrevne per cm³ kr kr 0–700 4,23 3,24 701–1 250 17,01 13,88 1 251–1 650 39,34 32,12 over 1 650 40,38 33,03 d. Avgiftsgruppe d (opphevet). e. Avgiftsgruppe e (opphevet). f. For motorsykler (avgiftsgruppe f) betales avgift av: Motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp kr 1. CO₂-utslipp, per g/km 0–75 0 76–135 790,95 over 135 1 069,48 2. slagvolum, per cm³ 0–500 0 501–900 35,55 over 900 83,07 Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂-utslipp kr 1. per enhet (stykkavgift) 9 595,47 2. motoreffekt, per kW 0–11 0 over 11 303,85 3. slagvolum, per cm³ 0–500 0 501–900 39,05 over 900 85,65 g. For beltemotorsykler (avgiftsgruppe g) betales avgift av: 1. egenvekt per kg kr 0–100 16,70 101–200 33,39 over 200 66,77 2. motoreffekt per kW kr 0–20 26,81 21–40 53,65 over 40 107,27 3. slagvolum per cm³ kr 0–500 0 over 500 11,74 h. Avgiftsgruppe h (opphevet). i. Avgiftsgruppe i (opphevet). j. For minibusser klasse 2 (avgiftsgruppe j), betales avgift av: 1. egenvekt, 40 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO_X-utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a 3. CO₂-utslipp for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp per g/km kr 0–87 0 88–118 356,72 119–155 399,74 over 155 1 047,49 For motorvogner med CO₂-utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene: per g/km kr f.o.m. 86 t.o.m. 50 365,50 under 50 430,02 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp bensindrevne ikke bensindrevne per cm³ kr kr 0–700 7,69 5,90 701–1 250 30,93 25,24 1 251–1 650 71,51 58,40 over 1 650 73,42 60,07 k. Avgiftsgruppe k (opphevet).

Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om spørsmålet, avgjøres det av departementet med bindende virkning. § 4 For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet, gjøres fradrag i den avgift som beregnes etter §§ 2 og 3 basert på motorvognens alder (bruksfradrag). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av bruksfradrag. § 5 Det skal betales vrakpantavgift for følgende kjøretøy og med følgende beløp: per enhet (kr) Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c, g og j 2 400 Motorvogner i avgiftsgruppe f og mopeder 500 Campingvogner 3 000 Lastebiler som ikke er avgiftspliktig i avgiftsgruppe b 5 000

§ 3 første ledd bokstav b nr. 3 og 4 skal lyde: 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp per g/km kr 0–84 0 85-114 489,47 115–150 548,52 over 150 1 064,58

§ 3 første ledd bokstav j nr. 3 og 4 skal lyde: 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp per g/km kr 0–87 0 88–118 356,72 119–155 399,74 over 150 1 047,49

XI Vedtak om avgift på trafikkforsikringer for 2025 § 1 Fra 1. januar 2025 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for a. forsikringsavtaler om lovbestemt trafikktrygd (ansvarsforsikring) for innenlandsregistrerte motorvogner b. gebyr for uforsikrede motorvogner eller motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, og som Trafikkforsikringsforeningen har mottatt. Avgiften omfatter ikke forsikringsavtaler eller gebyr for motorvogn som er omfattet av Stortingets vedtak om vektårsavgift. § 2 Avgift skal betales med følgende beløp (kr) per døgn: Avgiftsgrupper Trafikkforsikringsavtale som tegnes eller har hovedforfall, og gebyr som er mottatt før 1. mars 2024 fra 1. mars 2024 t.o.m. februar 2025 fra 1. mars 2025 eller senere Avgiftsgruppe a personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg 8,38 7,60 6,38 Avgiftsgruppe b dieseldrevne motorvogner i avgiftsgruppe a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter 9,84 9,11 7,93 Avgiftsgruppe c årsprøvekjennemerker for motorvogner 8,38 7,60 6,38 Avgiftsgruppe d motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge 6,10 5,23 5,39 Avgiftsgruppe e andre kjøretøy 1,42 0,37 0,38 Avgiftsgruppe f motorvogner i avgiftsgruppe a som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller 8,38 8,70 8,96

Avgiftsgruppe e omfatter følgende kjøretøy: 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 6 eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogner som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer, inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn 5. motorredskaper 6. beltekjøretøy 7. trekkbiler som ikke omfattes av avgiftsgruppe a eller b 8. mopeder 9. traktorer 10. motorvogner som er 30 år eller eldre. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. § 3 Det gis fritak for avgift for forsikringsavtaler eller gebyr som gjelder: a. motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn b. motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank, og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet c. motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred d. motorvogner registrert til bruk på Svalbard e. motorvogner som er stjålet f. tapte fordringer. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. XII Vedtak om vektårsavgift for 2025 § 1 Fra 1. januar 2025 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift. Vektgradert årsavgift Motorkjøretøy Avgiftsgruppe (kg) Luftfjæring (kr) Annet fjæringssystem (kr) 2 eller flere aksler 7 500–11 999 466 466 2 aksler 12 000–12 999 466 833 13 000–13 999 833 1 488 14 000–14 999 1 488 1 902 15 000 og over 1 902 3 718 3 aksler 12 000–14 999 466 466 15 000–16 999 833 1 104 17 000–18 999 1 104 1 784 19 000–20 999 1 784 2 173 21 000–22 999 2 173 3 098 23 000 og over 3 098 4 559 Minst 4 aksler 12 000–24 999 2 173 2 198 25 000–26 999 2 198 3 171 27 000–28 999 3 171 4 759 29 000 og over 4 759 6 837 Kombinasjoner av kjøretøy – vogntog Avgiftsgruppe (kg) 2 + 1 aksler 7 500–13 999 466 466 14 000–15 999 466 466 16 000–17 999 466 630 18 000–19 999 630 842 20 000–21 999 842 1 352 22 000–22 999 1 352 1 613 23 000–24 999 1 613 2 542 25 000–27 999 2 542 4 104 28 000 og over 4 104 6 858 2 + 2 aksler 16 000–24 999 821 1 293 25 000–25 999 1 293 1 828 26 000–27 999 1 828 2 472 28 000–28 999 2 472 2 888 29 000–30 999 2 888 4 443 31 000–32 999 4 443 5 983 33 000 og over 5 983 8 842 2 + minst 3 aksler 16 000–37 999 4 856 6 579 38 000–40 000 6 579 8 773 over 40 000 8 773 11 748 Minst 3 + 1 aksler 16 000–24 999 821 1 293 25 000–25 999 1 293 1 828 26 000–27 999 1 828 2 472 28 000–28 999 2 472 2 888 29 000–30 999 2 888 4 443 31 000–32 999 4 443 5 983 33 000 og over 5 983 8 842 Minst 3 + 2 aksler 16 000–37 999 4 346 5 855 38 000–40 000 5 855 7 919 over 40 000 7 919 11 488 Minst 3 + minst 3 aksler 16 000–37 999 2 673 3 135 38 000–40 000 3 135 4 452 over 40 000 4 452 6 814

Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy Avgasskravnivå (EURO) Vektklasser (kg) Ingen (kr) I (kr) II (kr) III (kr) IV (kr) V (kr) VI eller strengere (kr) 0-utslipp (kr) 7 500–11 999 5 954 3 309 2 316 1 410 742 464 117 0 12 000–19 999 9 767 5 427 3 795 2 316 1 222 758 191 0 20 000 og over 17 368 9 949 7 056 4 241 2 239 1 391 350 0

§ 2 For 2025 skal det i henhold til ekomloven betales avgift til statskassen for tillatelse til bruk av femsifrede nummer (nummeravgift) med følgende beløp per nummer: Kategori A kr 171 470 Kategori B kr 122 170 Kategori C Kr 93 980 Kategori D kr 65 810 Kategori E kr 30 580 Kategori F kr 3 810

§ 3 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift om beregning og betaling av avgiften. XXXIV Vedtak om tollavgift for 2025 § 1 Plikten til å betale tollavgift Fra 1. januar 2025 skal det betales tollavgift ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 11. mars 2022 nr. 8 om tollavgift og de satser som følger av dette vedtaket. De ordinære tollavgiftssatsene for 2024 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2025. § 2 Preferansetollavgiftssatser Varer med opprinnelse i land Norge har inngått frihandelsavtale med, skal gis preferansetollavgiftssats. Det samme gjelder for varer som er omfattet av det generelle preferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences (GSP)). Kvoter og tollavgiftssatser som er omfattet av det generelle preferansesystemet for utviklingsland videreføres for 2025. Departementet kan gi forskrift om reduserte tollavgiftssatser og andre tiltak om tollavgift som følge av frihandelsavtale med annen stat. § 3 Tolltariffen Departementet kan gi forskrift om nye eller endrede varenumre i tolltariffen dersom endringene ikke har provenymessige, næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser av betydning. Oslo, i finanskomiteen, den 9. desember 2024 Tuva Moflag leder og ordfører

Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.