Representantforslag
281 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Grunde Almeland
og Abid Raja
Dokument 8:281 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby,
Grunde Almeland og Abid Raja om løft for læring – en styrking av
elevenes grunnleggende ferdigheter
Til Stortinget
Bakgrunn
For mange piler peker i feil retning i norsk
skole. For mange elever lærer ikke å lese, skrive eller regne godt nok.
Hvis samfunnet svikter i å gi alle barn et solid fundament, risikerer
en å undergrave både motivasjonen deres og mulighetene de har senere
i livet. Svake grunnleggende ferdigheter gir økt risiko for frafall, lavere
mestring og svekket livsmestring. Derfor må man tørre å tenke nytt
og prioritere det som virkelig betyr noe: at alle elever lærer det
de trenger for å lykkes – i skolen, i arbeidslivet og som borgere
i et demokratisk samfunn. Det krever tydelige prioriteringer, målrettede tiltak
og en skolepolitikk som setter læring først.
I dag er det for mange elever som presterer
på laveste mestringsnivå i de nasjonale prøvene, og det er etter forslagsstillernes
syn bekymringsverdig. Dersom man skal lykkes med å gi flere elever
bedre forutsetninger for å lære det de trenger, må man etter forslagsstillernes
syn styrke satsingen på elevenes grunnleggende ferdigheter. Norske
barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn
før. Det gjør tilgangen på fysiske læremidler av god kvalitet viktig.
Utdaterte eller manglende læremidler begrenser lærernes mulighet
til å velge hvilket læremiddel som passer best i ulike læringssituasjoner
og for elever som er forskjellige. Elevene går glipp av verktøy
som kan gi dem læring og leselyst. Videre er det viktig at man styrker
og satser på både bibliotek og skolebibliotek fordi leselyst og
leseglede utvikles like mye utenfor klasserommet som på skolen.
Fremveksten av ny teknologi gir betydelige muligheter
og utfordringer i samfunnet, arbeidslivet og skolen. Barn og unge
har i sin hverdag behov for digitale ferdigheter. Mange barn møter
digitale verktøy og plattformer i sin skolehverdag, og digitaliseringen
er en del av ikke bare fremtidens, men dagens arbeidsliv. Den digitale
utviklingen har skjedd i et raskt tempo og ikke uten bekymring hos
foreldre og lærere. Desto viktigere er det at man sørger for at
digitale læremidler kvalitetssikres, og at man sørger for at det
er tilstrekkelig kompetanse ute på skolene.
Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter:
lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.
De grunnleggende ferdighetene er nødvendige for læring og faglig
forståelse i alle fag. I tillegg er grunnleggende ferdigheter også
viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner
og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Læreren er den aller viktigste innsatsfaktoren
for elevenes læring. Alle elever skal ha tilgang på en kvalifisert,
faglig sterk lærer som både har nok tid og autonomi til å kunne
følge opp elevene sine. I dette bildet har også skoleeier et viktig
ansvar for å bygge profesjonsfellesskap som gir lærerne støtte og
veiledning og mulighet til etterutdanning. Lærerens autonomi i klasserommet
må styrkes, administrasjonsbyrden må reduseres, og det må gis rom
til å formidle. Ressursene til skoleledelse må styrkes slik at det
blir mer tid til utviklingsarbeid og ledelse.
Forslagsstillerne mener at lærerspesialistordningen bidro
til å styrke fagutvikling på den enkelte skole, og at det var feil
å avvikle ordningen. Forslagsstillerne mener at det å ha lærerspesialister
i grunnleggende ferdigheter vil gi et viktig bidrag til skolekvalitet
og styrke den enkelte skoles tilgang på kompetanse når det gjelder
hva som skal til for å løfte elevenes læringspotensial.
Forslagsstillerne mener videre skolene burde
ha tilgang på lærerspesialister som har et særlig ansvar for forserte
løp for elever som enten har et stort læringspotensial eller trenger
å tette læringshull sammenlignet med sine medelever. Alternativet,
at den enkelte læreren skal tette gap i et klasserom der læringsspennet
mellom elevene er svært stort, er vanskelig gjennomførbart i praksis.
Kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter er
viktig for å kunne følge opp utviklingstrekk og for å kunne sørge
for at elevene lærer det de skal. Fra 2003 til 2015 ble det gjennomført
nasjonale utvalgsprøver i skriving i regi av Skrivesenteret for
å avdekke skriveferdighetsnivået til norske skoleelever. På grunnlag
av informasjonen fra disse prøvene ble det utviklet læringsressurser
som skolene kunne ta i bruk for å styrke skriveopplæringen i skolen
og skriveferdighetene til elevene.
Resultatene fra de nasjonale utvalgsprøvene
i skriving da de siste gang ble gjennomført (2015), viste at i overkant
av 30 prosent av elevene på 5. og 8. trinn i norsk skole lå under
forventet ferdighetsnivå i skriving. En svært liten andel elever
hadde utviklet meget god skrivekompetanse. I 2016 avsluttet Utdanningsdirektoratet
arbeidet med å utvikle læringsstøttende nasjonale utvalgsprøver
i skriving. Nedleggingen fikk som konsekvens at læringsressursene
som skolene trenger for å utvikle elevenes skriveferdigheter, ikke
lenger ble og blir utviklet. Forslagsstillerne er bekymret for at
man siden 2015 har hatt mindre kunnskap om elevenes skriveferdigheter.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
legge frem en handlingsplan for å styrke elevenes grunnleggende
ferdigheter.
Stortinget ber regjeringen styrke incentiver
for å øke andelen lærere som tar etterutdanning innen emner som
styrker elevenes lese-, regne- og skriveferdigheter.
Stortinget ber regjeringen styrke forskning
og kvalitetsutvikling på feltet grunnleggende ferdigheter hos skoleelever
for eksempel gjennom å styrke nasjonale skrive-, lese- og matematikksentre.
Stortinget ber regjeringen starte arbeidet
med å finne ut hvilke læremidler som finnes for å trene muntlige
ferdigheter hos skoleelever, og vurdere om det trengs flere ressurser.
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre
lærerspesialistordningen innenfor de grunnleggende ferdighetene
lesing, skriving og regning.
Stortinget ber regjeringen sørge for at
lærere har tilgang til gode læringsstøttende verktøy for elever
i småskolen som har behov for ekstra oppfølging for å heve sine
grunnleggende ferdigheter, og tilgang til en tiltakspakke for å
styrke elevoppfølgingen.
Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt
tilgang på kartleggingsprøver for elever fra 1. trinn for å sikre at
flest mulig knekker lesekoden.
Stortinget ber regjeringen utvikle nasjonale læringsstøttende
utvalgsprøver i skriving for elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.
Stortinget ber regjeringen sørge for tiltak
for å øke innkjøpskompetansen på digitale læremidler hos skoleeiere.
Stortinget ber regjeringen etablere et
senter for kvalitetssikring av digitale læremidler i skolen.
Stortinget ber regjeringen kartlegge tilgangen
på digitalpedagoger i skolen og vurdere om dagens tilgang er tilstrekkelig.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen for
tildeling av midler til innkjøp av fysiske læremidler med formål
om å sikre at tildeling faktisk sørger for flere bøker i skolen.
Stortinget ber regjeringen i arbeidet med
ny bibliotekstrategi styrke bibliotekenes rolle som arena for å
stimulere til leselyst hos barn og unge.
19. juni 2025