Representantforslag
262 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Tobias Drevland
Lund, Hege Bae Nyholt,
Bjørnar Moxnes, Sofie Marhaug, Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen
og Geir Jørgensen
Dokument 8:262 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher
Aydar, Tobias Drevland Lund, Hege Bae Nyholt, Bjørnar Moxnes, Sofie
Marhaug, Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Geir Jørgensen
om å tette inntektsgapet mellom folk og folkevalgte
Til Stortinget
Bakgrunn
Inntektene til folkevalgte på Stortinget har
de siste 20 årene rykket fra inntektene til folket som har valgt dem.
I 2003 var godtgjørelsen til en stortingsrepresentant 62 pst. større
enn medianlønna til en heltidsansatt. I 2023, siste år Statistisk
sentralbyrå har sammenlignbare tall for, tjente representanten 82
pst. mer. Stortingsflertallet bevilget en ytterligere økning på
63 810 kroner årlig i fjor, opp til en årsinntekt på 1 170 000 kroner
per representant.
Halvparten av arbeidstakerne har en lønn under median.
Inntektsgapet mellom dem, de som arbeider deltid, og de som er forhindret
fra å arbeide på den ene siden, og deres folkevalgte representanter
på den andre siden blir derfor enda større.
Representantordningsutvalget som ble satt ned
i 2021 og framla sin rapport i januar 2023, skulle ikke vurdere
nivået på stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Et av prinsippene
utvalget la til grunn, var følgende:
«Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal
være rimelige sammenlignet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet
for øvrig.»
Forslagsstillerne viser til at selve godtgjørelsen
også hører til blant Stortingets ordninger for stortingsrepresentantene,
og at rimelighetsprinsippet også bør ligge til grunn for den.
Stortingets godtgjøringsutvalg legger i dag
prosenttillegget fra forhandlingsresultatet i frontfaget til grunn. Det
betyr at representantene vil fortsette å rykke fra vanlige arbeidstakere,
siden samme prosentvise vekst i stortingsgodtgjørelsen som i medianlønnen
gir en nær dobbelt så stor økning i kroner til stortingsrepresentanten.
Stortinget bør derfor fastsette at det er de faktiske kronebeløpene
som skal utgjøre sammenligningsgrunnlaget, ikke prosentvekst.
Et flertall av kommunestyrer og fylkesting bruker Stortingets
godtgjørelser som utgangspunkt for fastsetting av godtgjørelse til
ordfører og andre verv eller stillinger, slik at veksten på Stortinget
også forplanter seg i lokaldemokratiet.
Forslagsstillerne mener Stortinget må ta ansvar
for å moderere egne godtgjørelser for å gjenreise tilliten til Stortinget
som institusjon og minke kløften mellom befolkningen og politikere.
Det foreslås både en umiddelbar reduksjon i nivået på godtgjørelsene
og en langsiktig modell som bidrar til moderasjon i framtidige godtgjørelsesvedtak.
Siden modellen gjør Stortingets godtgjøringsutvalg overflødig, foreslås
utvalget lagt ned.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Godtgjørelser til stortingsrepresentanter,
regjeringsmedlemmer og statsminister reduseres med 15 pst. med virkning
fra 1. mai 2025.
Stortinget ber presidentskapet fremme forslag
hvor godtgjørelsene for stortingsrepresentanter reduseres til maksimal
medianinntekt ganger 1,5 og deretter justeres årlig med et kronebeløp
tilsvarende utviklingen i medianinntekt foregående år. Godtgjørelsen
for statsråder og statsminister fastsettes til 1,25 og 1,75 ganger
godtgjørelsen for stortingsrepresentanter.
Stortinget ber presidentskapet fremme forslag
til endring i lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter hvor
Stortingets godtgjørelsesutvalg legges ned.
Stortinget ber presidentskapet utarbeide
forslag til retningslinjer som sikrer at det blir mindre forskjeller
mellom det generelle lønnsnivået i Norge og godtgjørelsene for stortingsrepresentanter,
regjeringsmedlemmer og statsminister.
10. april 2025