Representantforslag
251 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une
Bastholm og Rasmus Hansson
Dokument 8:251 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid
Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om en bedre bypolitikk
Til Stortinget
Bakgrunn
Stadig flere mennesker bor og lever sine liv
i byer og tettsteder, og behovet for bærekraftig, trygg og inkluderende
byutvikling har aldri vært større. Samtidig står byene for en betydelig
andel av både klimagassutslippene, trafikkproblemene og sosiale
forskjeller. Hvis samfunnet skal lykkes med det grønne skiftet,
sosial utjevning, bedre folkehelse og økt livskvalitet, må det gjennomføres
en mer ambisiøs og helhetlig politikk for byene.
Forslagsstillerne mener kommunene og fylkeskommunene,
og spesielt byene, trenger bedre verktøy til å redusere biltrafikken,
kutte utslipp, styrke kollektivtrafikken og utvikle byer og tettsteder
som fremmer folkehelse, rettferdighet og livskvalitet. Forslagene
retter seg særlig mot kommuner med byvekstavtaler, der staten og
kommunene samarbeider om bærekraftig transport og arealutvikling.
Et sentralt mål er å gi kommunene større myndighet
til å ta i bruk effektive virkemidler for grønn mobilitet, som nullutslippssoner,
dynamisk veiprising og lokale fartsgrensesettinger. Samtidig må
staten ta et større ansvar for kollektivtransporten, blant annet
ved å øke sin andel i finansieringen av store kollektivprosjekter
til 80 pst., og belønne kommuner som lykkes med å redusere biltrafikken.
I tillegg foreslås det å styrke plan- og arkitekturfaglig kompetanse
i kommunene, opprette en riksarkitekt som nasjonal fagmyndighet
og sikre bedre koordinering i storbyregionene gjennom overordnede planer.
Bypolitikken må også være sosialt bærekraftig.
Det må bli enklere og mer lønnsomt å bygge om og ta i bruk eksisterende
bygg, og ikke-kommersielle boligmodeller må få sterkere juridisk
og økonomisk støtte. Et boligmarked med rom for allmennboliger og
sosial boligbygging er avgjørende for at byene skal være inkluderende og
tilgjengelige for alle. Det er også i byene at de økonomiske forskjellene
er størst og barnefattigdommen er høyest, og det er sterkt behov
for å løfte levekårsutsatte områder. Satsingen på dette må økes
betraktelig.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
legge myndigheten til å opprette og bestemme størrelsen på nullutslippssoner
til kommunene, uavhengig av om veiene er kommunale, fylkeskommunale
eller statlige. Sonene skal opprettes i tett dialog med næringsliv og
innbyggere samt Statens vegvesen og fylkeskommuner i de tilfeller
hvor statlig og fylkeskommunalt veinett blir berørt.
Stortinget ber regjeringen innføre et mål
om å redusere biltrafikken med 30 pst. i og rundt de store byene
innen 2030 og legge dette til grunn for byvekstavtaler som erstatning
for nullvekstmålet.
Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet
med bytransport og lage en plan for å omforme statlige motorveier
og fylkeskommunale hovedveier i byene til bulevarder og avenyer
med redusert hastighet, krysninger i plan og omdisponering av veiareal
til sykkelveier, fortau, kollektiv- eller samkjøringsfelt og beplantning.
Stortinget ber regjeringen gi kommuner
med byvekstavtaler hjemmel til å kreve inn dobbel takst i bomringene
for bensin- og dieselbiler kjøpt etter 2026.
Stortinget ber regjeringen, i lys av de
gode erfaringene med trafikkavviklingen i Oslo, sørge for å permanent
stenge Hammersborgtunnelen på Ring 1 for privatbiler.
Stortinget ber regjeringen, i lys av motorveienes trussel
mot nullvekstmålet, sørge for å innføre kollektiv- eller tungbilfelt
på innfartsårene til byene, for eksempel på det nye Sotrasambandet
i Bergen vest.
Stortinget ber regjeringen sørge for at
det statlige bidraget i store kollektivprosjekter omfattet av byvekstavtaler
økes til 80 pst.
Stortinget ber regjeringen gi kommuner
med byvekstavtaler hjemmel til å prøve ut dynamisk veiprising som
alternativ til bompenger.
Stortinget ber regjeringen fastslå at alle
statlige byggeprosjekter i områder med byvekstavtaler skal være
utslippsfrie.
Stortinget ber regjeringen gi kommunene
anledning til å senke fartsgrensene, også på statlige og fylkeskommunale
veier.
Stortinget ber regjeringen gå i dialog
med kommunene og etter lokalt ønske åpne for at riksveier nedgraderes
til kommunal vei eller fylkesvei.
Stortinget ber regjeringen sørge for at
kommunene gis adgang til å innføre stigende gebyrsatser for ulovlig
parkering, slik at gjentatte overtredelser medfører høyere bøter,
med formål om å styrke den preventive effekten og sikre at gjengangere
i større grad blir tatt og sanksjonert.
Stortinget ber regjeringen åpne for at
mindre trafikkforseelser i byene kan håndheves og bøtelegges av
bybetjenter.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å senke den generelle fartsgrensen i byer fra 50 km/t til 30
km/t, jf. vegtrafikkloven § 6.
Stortinget ber regjeringen sørge for at
det åpnes for fartsgrense på 20 km/t.
Stortinget ber regjeringen sikre at ATK
(automatisk trafikkontroll) også kan tas i bruk på strekninger med
fartsgrenser under 50 km/t, samt åpne for at ATK kan benyttes til
å håndheve andre trafikale forseelser, som for eksempel kjøring
på rødt lys og innkjøring ved forbudt-skilt.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å erstatte nullvekstmålet i samferdselspolitikken med et mål
om fem prosent årlig nedgang i biltrafikken i storbyområdene fra
dagens nivå.
Stortinget ber regjeringen innføre tilbud
om rimelig leasing av elsykler for ansatte i statlige virksomheter.
Stortinget ber regjeringen innføre fordelsbeskatning
ved gratis parkering for arbeidstakere på arbeidsplasser og avvikle
fordelsbeskatning for arbeidsgivere som tilbyr støtteordninger for
grønne jobbreiser.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å opprette en belønningsordning for storbykommuner som reduserer
biltrafikken.
Stortinget ber regjeringen evaluere Kommunal-
og distriktsdepartementets arbeid med områdesatsinger og gjøre midler
disponible til oppstart og planlegging av nye områdesatsinger i
2025.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå plansystemet for
å sikre koordinering av regional arealplanlegging gjennom overordnede
planer for storbyregionene som sikrer naturbeskyttende tiltak, at
det bygges der det er egnet teknisk, og sosial infrastruktur.
Stortinget ber regjeringen sørge for at
ombruk og transformasjon av bygg blir det lønnsomme førstevalget
ved å innføre momsfritak, dokumentavgiftsfritak, hurtigløp i byggesaksbehandlingen
og ulike økonomiske støtteordninger, og komme tilbake til Stortinget
med nødvendige forslag som sørger for dette.
Stortinget ber regjeringen sørge for å
styrke natur-, klima- og miljøhensyn i innsigelsessaker fra Statsforvalteren.
Stortinget ber regjeringen styrke den plan-
og arkitekturfaglige kompetansen i kommunene og i den lokale involveringen
i stedsutviklingen gjennom opprettelse av Riksarkitekten som en
nasjonal myndighet med ansvar for å støtte opp om kvalitet og bærekraft
i by- og stedsutvikling.
Stortinget ber regjeringen sørge for å
frata Riksantikvaren anledning til å fremme innsigelse til høyder ved
knutepunkt med begrunnelse i fjernvirkning.
Stortinget ber regjeringen få på plass
juridiske virkemidler som definerer ikke-kommersiell boligbygging
og legger til rette for at en betydelig andel av bebyggelsen i byer
forbeholdes utvikling av ikke-kommersielle allmennboliger. Regjeringen
bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle nødvendige forslag
som sikrer dette.
Stortinget ber regjeringen etablere en
ordning for risikoavlastning for utbyggere under Husbanken med en
innretning som forutsetter samarbeid med kommunene om ivaretakelse
av sosiale boligbehov.
10. april 2025