Representantforslag 249 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch, Marit Arnstad, Per Olav Tyldum og Siv Mossleth Dokument 8:249 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch, Marit Arnstad, Per Olav Tyldum og Siv Mossleth om mer effektiv skadefelling av rovvilt Til Stortinget Bakgrunn Rovvilt skaper årlig store utfordringer for mange næringsaktører innen beitenæringen og reindriftsnæringen. Flere har de siste årene opplevd store tap til rovvilt og opplever at systemet rundt skadefelling går tregt, er lite effektivt og at rovviltforliket ikke i tilstrekkelig grad følges opp. Når en ser på tap til fredet rovvilt, ser en at størstedelen av det dokumenterte tapet skjer i beiteprioriterte områder, på tross av at rovviltforliket sier det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder. Stortingets rovviltforlik fra 2004 og 2011 bygget på en todelt målsetting. Det skal sikres bærekraftige bestander av de store rovviltartene samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn. Siste del innebærer at det må føres en rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, demper konflikter og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt. Forliket legger til rette for en tydelig soneinndeling og at uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder skal skje raskt og effektivt. Størstedelen av tapet skjer i dag likevel i beiteprioriterte områder. Forslagsstillerne mener viltforvaltningsmyndighetene ikke i tilstrekkelig grad følger opp enigheten i rovviltforliket, og gjentatte ganger må overprøves. Det er derfor behov for regelendringer med sikte på å tydeliggjøre prinsippene i forliket. Skadefelling skal sørge for at rovvilt som gjør skade i beiteområder, tas ut raskt slik at dyrelidelser unngås og store psykiske påkjenninger for beitebrukerne og reindriftsutøvere unngås. Effektiv skadefelling er også et sentralt virkemiddel for å sikre reindriften og beitenæringen forutsigbare vilkår. Det har lenge vært vanskelig å lykkes med skadefelling i beitesesongen. Dette skyldes blant annet at vegetasjonen gir bedre skjul for rovdyr om sommeren, og at det er vanskelig å finne spor på barmark. I dag finnes det mer effektive fellingsmetoder enn de som brukes i konvensjonell jakt. Dersom andre metoder skal anvendes, eksempelvis bruk av helikopter, snøskuter, ATV osv., må dette være særskilt bestemt av den myndighet som har fattet vedtak om skadefelling. Slike metoder bør tillates for å gjøre skadefelling mer effektiv. For å klare å følge opp intensjonene i rovviltforliket om en todelt målsetting og uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder, er det nødvendig med tiltak for å kunne ta ut rovvilt som gjør skade, så raskt og effektivt som mulig. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn, for eksempel, løs, på drevet halsende hund. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingstillatelser gis raskere, med lengre varighet, og for et utvidet geografisk område. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektiv. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at nye tekniske hjelpemidler kan effektivisere skadefelling. Tekniske hjelpemidler som drone, ATV, helikopter, lys, termiske apparater osv., skal vurderes i den forbindelse. Stortinget ber regjeringen innføre stående fellingstillatelse for bjørn og ulv som går inn i beiteprioriterte områder, og i områder med samisk tamreindrift. Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres årlige nasjonale bestandsestimeringer av kongeørnbestanden. Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Slike tillatelser skal kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering av skadegjørende individ. 10. april 2025 Heidi Greni Sandra Borch Marit Arnstad Per Olav Tyldum Siv Mossleth