Representantforslag
230 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og
Rasmus Hansson
Dokument 8:230 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid
Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om styrket handel og samarbeid
med Europa og andre strategiske partnere
Til Stortinget
Bakgrunn
Europa er Norges viktigste handelspartner, og demokratiske
europeiske stater er Norges viktigste allierte. Store deler av norsk
eksport går til det europeiske markedet, og en stor andel av importen
kommer fra EU-land. Tett økonomisk samarbeid med Europa har lenge vært
selve bærebjelken for norsk næringsliv, men i en stadig mer urolig
tid er det også en nødvendighet ut fra et sikkerhets- og beredskapsperspektiv
der Norge og Europa må styrke intern selvforsyning på en rekke områder
gjennom mer handel og samarbeid mellom europeiske land. Særlig gjelder
dette på områder hvor Europa i dag produserer få varer og tjenester
selv, der det er stor avhengighet av import fra stormakter på andre kontinenter.
Et sentralt mål for Norge og Europa i tiden
fremover må være å bli mindre avhengig av fremmede stormakter med
ulike agendaer og planer som i mange tilfeller står i motstrid til
Europas demokratiske verdier og egne langsiktige ambisjoner.
Stater som USA og Kina er i dag leverandører
av en rekke varer, tjenester og ikke minst ulike typer kritisk infrastruktur
der Europa i dag ikke har like gode verdikjeder.
Dette utgjør i dag en sikkerhetspolitisk risiko
ved at USA blir en stadig mer uforutsigbar samarbeidspartner som
går til handelskrig mot allierte, og ved at Kina allerede har tydelige
sikkerhetspolitiske og ideologiske motsetninger til demokratier
som Norge og demokratiske stater i Europa. Ikke minst fører avhengigheten
til en langt mer sårbar beredskap ved større internasjonale kriser
hvor verdikjeder kan bryte ned og fraktmuligheter mellom kontinenter
og land kan vanskeliggjøres. I verste fall kan en miste evnen til
å produsere grunnleggende varer og tjenester om slike verdikjeder
faller bort.
Det må derfor langt flere tiltak og virkemidler
på plass for at Norge og Europa kan styrke selvforsyningen og handelssamarbeidet
sitt ytterligere, og for at det kan bli enklere for offentlige myndigheter,
bedrifter og privatpersoner å velge tjenester og varer som kommer både
Norge og Europa til gode. Mange mennesker i Norge ønsker å ta valg
som prioriterer norske og europeiske bedrifter, og det samme gjør
mange bedrifter. For offentlige myndigheter kan det også være flere
fordeler ved å velge europeisk, blant annet at man kan være mer sikker
på langsiktigheten i leveranser, og at varer og tjenester ikke utgjør
en risiko for egen sikkerhet.
De siste månedene har det blant annet kommet frem
at innkjøp av kinesiske busser til norske kollektivselskaper kan
medføre risiko ved at bussene potensielt kan skrus av og i verste
fall saboteres fra produsentenes side. Tidligere har det også blitt
rapportert om innkjøp av kinesisk teknologi til statlige etater
som toll- og politietaten. På toppen av dette er Norge svært avhengig
av Kina på en rekke andre områder. Lokale myndigheter og etater
har ved flere anledninger etterlyst tydeliggjøring av retningslinjer
slik at sikkerhetsrisikoer kan unngås, senest Ruter, som har sendt
varsel til Samferdselsdepartementet rundt innkjøpene av kinesiske
busser, der de påpeker at innkjøpene ser ut til å være i tråd med
dagens retningslinjer fra staten.
Forslagsstillerne foreslår derfor blant annet
tiltak som å legge til rette for at det skal bli enklere å velge
europeiske varer og tjenester fremfor lignende alternativer fra
land utenfor Europa. Forslagsstillerne ønsker å innføre en obligatorisk
merkeordning for europeiske varer på en rekke ulike produkter, som
skal gjøre det enklere for forbrukere å velge europeisk i hverdagen
fremfor f.eks. kinesisk eller amerikansk. Forslagsstillerne foreslår
også at myndighetene legger frem veiledere for hvordan offentlige
etater og bedrifter lettere kan velge europeiske partnere og innkjøp
der dette er mulig, og der dette kan erstatte alternativer fra andre
kontinenter. Forslagsstillerne ønsker også at offentlige myndigheter skal
bli mindre teknologi-, infrastruktur- og programvareavhengig av
stater som USA og Kina og heller satse mer på Europa her.
Forutsigbarhet og sikkerhet for Norge handler
ikke bare om det som kjøpes inn, og hvilke krav en stiller til varer
og tjenester. Som eksportnasjon påvirker hvilke land Norge eksporterer
varer til, også stabiliteten i norsk økonomi, landets egen sikkerhetspolitikk
og evnen til å navigere i verden.
Trumps innførsel av toll overfor Europa og Kinas misbruk
av handelsavtaler til å undergrave fokus på menneskerettigheter
er eksempler på at man ved å gjøre seg avhengig av eksport til slike
land setter seg selv i risiko. Derfor bør man utrede virkemidler
for hvordan bedrifter og industri heller kan rette sin eksport mot
demokratiske land i Europa og i andre deler av verden med mål om
å sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet i møte med gryende handelskriger
og at norsk eksportavhengighet misbrukes av andre stater til å se
bort fra menneskerettigheter og demokratisk utvikling. Et eksempel
her kan være å heller søke eksport til land som Canada enn USA og
til land som Sør-Korea og Japan fremfor Kina. Dette vil både styrke
båndene mellom land som allerede deler demokratiske verdier, og
sikre mer langsiktighet i handelssamarbeidet.
Ytterligere insentiver til europeisk selvforsyning, handel
og heleuropeiske verdikjeder kan også gjøre at flere norske bedrifter
med produksjon utenfor Europa velger å flytte denne til eget kontinent
fremfor å gjøre sine verdikjeder avhengig av stater på andre kontinenter
og en forutsetning om global stabilitet som ikke nødvendigvis vil
være til stede om få år. Norske bedrifter med produksjon og investeringer
på andre kontinenter kan være særlig sårbare for de globale omveltningene en
nå ser. Her bør myndighetene være en aktiv lagspiller for de som
ønsker å flytte mer av sin produksjon og verdiskaping til Norge
og Europa.
Landet står ved et veiskille. Skal man lykkes
med å trygge eget land, få til økt verdiskaping i samarbeid med demokratiske
stater og skape trygghet for arbeidsplassene i årene som kommer,
må Norge styrke sitt økonomiske samarbeid med Europa og likesinnede
demokratiske land rundt om i verden på en rekke ulike måter og gjøre
det lettere for alle deler av samfunnet å samarbeide tettere med
slike partnere. Samtidig må man gradvis ta valg som gjør landet
mindre avhengig av stater som preges av ustabilitet og fiendtlige
holdninger til Norge, Europa og demokratiske verdier. Dette representantforslaget
vil legge til rette for en slik utvikling.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
gå i dialog med EU for å utrede hvordan Norge og EU kan styrke handelssamarbeidet
sitt og gjøre hverandre mindre avhengige av råvarer, produkter og
tjenester fra andre kontinenter.
Stortinget ber regjeringen vektlegge innkjøp
av europeiske varer og tjenester i innkjøp og anbud i offentlig
sektor og fremme forslag om å fjerne eventuelle juridiske hindre
for å stille slike krav.
Stortinget ber regjeringen utarbeide en
veileder for å gjøre det enklere for offentlige myndigheter å kjøpe
inn varer og tjenester fra Europa fremfor andre kontinenter, f.eks.
gjennom DFØ.
Stortinget ber regjeringen kartlegge mulige
sikkerhetsrisikoer ved pågående anbud og innkjøp fra Kina og USA
til offentlig sektor og oppdatere relevante retningslinjer for statlige
etater, fylkeskommuner og kommuner slik at sikkerhetsrisikoer unngås.
Stortinget ber regjeringen kartlegge hele
omfanget av anbud og innkjøp av varer og tjenester fra USA og Kina
i offentlig sektor.
Stortinget ber regjeringen klargjøre handlingsrommet
for statlige etater, fylker og kommuner til å bryte pågående kontrakter
med leverandører som utgjør en mulig sikkerhetstrussel mot Norge
og norsk infrastruktur.
Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for
oljefondets fremtidige verdiutvikling av å øke investeringene i
Europa i fondets portefølje.
Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal
merkeordning for forbrukervarer som mat, klær og elektronikk med
europeisk opphav, slik at det blir enklere å velge europeiske alternativer.
Stortinget ber regjeringen utarbeide en
veileder for norske bedrifter som ønsker å omstille sine verdikjeder
og produksjon vekk fra andre kontinenter og til Europa og Norge.
Stortinget ber regjeringen øke rådgivningskapasiteten
overfor norske bedrifter som ønsker å flytte produksjon til Norge
fra andre kontinenter enn Europa.
Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene av
å trekke samarbeid, investeringer og virksomhet fra hel- og deleide
statlige selskaper ut av land som USA og Kina der dette er mulig.
Stortinget ber regjeringen vurdere sikkerhetsmessige
risikoer ved at hel- og deleide statlige selskaper har samarbeid
med amerikanske og kinesiske selskaper.
Stortinget ber regjeringen vurdere om det
er behov for nye og forbedrede frihandelsavtaler med land som Canada
og Sør-Korea, og vurdere å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale
med Japan, sett i lys av den endrede verdenssituasjonen.
Stortinget ber regjeringen vurdere å inngå
forhandlinger om en frihandelsavtale med Taiwan og å opprette felles
diplomatisk representasjon mellom landene.
10. april 2025