Representantforslag 226 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson Dokument 8:226 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om nedstengning av petroleumsfelt med høyere produksjonsutslipp enn verdensgjennomsnittet Til Stortinget Bakgrunn Klimaendringer skyldes forbrenning av fossil energi. I Norge er petroleumsnæringen det suverent viktigste bidraget til klimaendringene. Produksjon av olje og gass står for 25 pst. av klimagassutslippene i Norge, men utslippene fra forbrenning av olje og gass som eksporteres fra Norge, er veldig mye høyere. Hvert år eksporterer Norge olje og gass som ved forbrenning gir et utslipp som er 10 ganger høyere enn de nasjonale utslippene (Menon Economics, 2022). Klimaendringene skjer her og nå. Norge blir varmere og våtere. 1. februar 2025 ble det satt nær 100 varmerekorder i Norge. Temperaturen var 2,1 grader over normalen, og i Nord-Norge var temperaturen 7–8 grader høyere enn normalen på flere værstasjoner. I perioden oktober 2024 til og med mars 2025 har det kommet mer nedbør enn noen gang målt i Nord-Norge. I 2024 førte ekstrem nedbør til alvorlige flommer i flere deler av verden. I Spania ble det satt nasjonale rekorder med flere hundre millimeter regn på under ett døgn, noe som resulterte i omfattende skader. I Norge ble Bø i Telemark hardt rammet av plutselige store nedbørsmengder, noe som illustrerer de alvorlige konsekvensene av slike hendelser. Som storprodusent av olje og gass er Norge direkte medansvarlig for de stadig mer ekstreme værhendelsene i verden. Forslagsstillerne mener den eneste løsningen på et problem som er skapt av å brenne kull, olje og gass, er å slutte å brenne kull, olje og gass. For Norges del innebærer dette å legge en plan for sluttfasen for norsk petroleumsnæring, slik blant andre Klimautvalget 2050 har anbefalt. Regjeringens løsning på petroleumsnæringens klimaproblem har vært å elektrifisere sokkelen. Det er en strategi med tre problemer. For det første kutter elektrifiseringen bare utslippene i produksjonen, som utgjør ca. 2 pst. av utslippene fra forbrenning. For det andre krever elektrifiseringen store mengder elektrisk kraft, som i økende grad har blitt et knapphetsgode. I 2024 ble det brukt 11,5 TWh strøm i produksjon av olje og gass i Norge. Planlagte elektrifiseringsprosjekter kan øke forbruket til nær 17 TWh innen 2030. For det tredje vil elektrifisering føre til at feltenes levetid blir forlenget, med økte globale klimagassutslipp som konsekvens. Forslagsstillerne mener det er problematisk at fastlandsindustrien, som skal eksistere i overskuelig framtid, mangler elektrisk kraft til å gjennomføre sine elektrifiseringsprosjekter. Elektrisk kraft og effekt er knappe ressurser, og bør brukes deretter. Å bruke kraften på å grønnvaske en solnedgangsnæring er feil prioritering. Regjeringen påstår at den vil bygge nye grønne næringer på skuldrene til olje- og gassnæringen. I praksis skjer det motsatte: De grønne næringene mislykkes fordi petroleumsnæringen suger til seg kraft, kapital og kompetanse, og fordi næringen driver kostnadsnivået i samfunnet opp. Det er svært vanskelig for en oppstartsbedrift, for fastlandsindustrien og for fornybarbransjen å konkurrere med lønnsnivået på sokkelen. EU har, gjennom revidert fornybardirektiv og Repower EU, vedtatt at fornybarandelen skal økes til minst 42,5 pst. i 2030 og at unionen skal bli karbonnøytral innen 2050. I EUs direktiv om indre markeder for naturgass og hydrogen (2024/1788) legges det opp til at det ikke skal inngås nye langsiktige gasskontrakter uten CO₂-håndtering etter 2049. Rapporten «On Thin Ice» (WWF/Greenpeace/Zero Analytics, 2024) slår fast at det finnes nok gass i eksisterende felt til å dekke EUs fremtidige behov. Rapporten konkluderer med at gassproduksjonen vil overstige etterspørselen i 2035. Forslagsstillerne erkjenner at Europa trenger norsk gass nå, og har støttet økt norsk gassproduksjon i forbindelse med Europas forsøk på å frigjøre seg fra russisk gassavhengighet. På sikt vil imidlertid etterspørselen avta. Det er både næringspolitisk og miljøpolitisk risikabelt å ta utgangspunkt i at EU ikke når sine egne mål om å redusere bruken av olje og naturgass. Feltene med høyest produksjonsutslipp bør stenges først Når olje- og gassfelt nærmer seg slutten av sin levetid, blir energibehovet per produsert enhet større. For ikke-elektrifiserte felt blir også klimagassutslippene høyere. Mange felt på norsk sokkel har lite igjen å produsere og høye klimagassutslipp per produserte enhet. Mange har hevdet at norsk sokkel har «verdens reneste olje», men en håndfull felt har allerede i dag vesentlig høyere utslippsintensitet enn verdensgjennomsnittet, som i dag ligger på 15–20 kilo CO₂-ekvivalenter per produsert fat. Det gjelder blant annet Statfjord, Brage, Draugen og Yme. Uten elektrifisering eller nye funn vil utslippsintensiteten på norsk sokkel øke over tid, fordi energibehovet per produsert fat øker når feltene har passert produksjonstoppen. Å prioritere nedstengning av felt etter utslippsintensitet er en kostnadseffektiv måte å kutte utslipp på, da felt med høy intensitet også som oftest har lavere lønnsomhet og dermed i liten grad bidrar til statens inntekter og norsk økonomi. Alternativet, som er elektrifisering, tapper fastlandsindustrien for kraft. Forslagsstillerne viser til Miljøpartiet De Grønnes utfasingsplan for olje og gass, som har følgende faser: Nedstengning av gamle felt med høye utslipp og relativt lav lønnsomhet. Dette er felt som primært produserer olje og ikke bidrar til Europas omstilling bort fra russisk gass. Nedstengning av felt suksessivt, etter hvert som de overstiger verdensgjennomsnittet for utslippsintensitet. Dette suppleres med å ikke fornye utvinningstillatelser for en del felt der situasjonen tilsier at man heller bør stenge ned. Nedstengning av elektrifiserte felt, for å frigjøre kraft til andre formål. En planmessig utfasing av petroleumsnæringen vil ha begrenset effekt på velferd og sysselsetting En planlagt omstilling og utfasing av olje- og gassnæringen vil trolig ha begrensede og håndterlige effekter på sysselsetting og velferd. Dette bekreftes av flere uavhengige kilder. Rapporten Leting etter olje og gass: Effekter på norsk økonomisk velferd (Norsk Klimastiftelse, 2024) konkluderer med at en stans i videre olje- og gassleting vil ha beskjeden innvirkning på statens evne til å finansiere offentlig velferd. Statistisk sentralbyrå kom til samme konklusjon i 2020, i rapporten Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet: Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass. Virkemidler: Økt CO₂-avgift og innføring av omstillingsavgift Forslagsstillerne mener det er nødvendig å øke CO₂-avgiften på sokkelen langt mer enn regjeringen legger opp til, både for å begrense utslippene fra norsk sokkel og for å forsere omstillingen. I tillegg må det innføres en omstillingsavgift per produsert fat olje og gass, for å gi et økonomisk insentiv til at også elektrifiserte felt fases ut slik at kraften kan brukes til blant annet landbasert industri. En slik omstillingsavgift kan differensiere mellom olje- og gassproduksjon, siden gass er betydelig viktigere enn olje for europeisk energisektor på kort og mellomlang sikt. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen om å ikke gi nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for sluttfasen til norsk petroleumsvirksomhet. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for utfasing og nedstengning av petroleumsfelt med høyere klimagassutslipp i produksjonen enn verdensgjennomsnittet. Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, rapportere på utslippsintensitet for alle felt på norsk sokkel. Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, fremme forslag om å doble CO₂-avgiften på sokkelen. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av CO₂-avgiften på sokkelen slik at den samlede CO₂-prisen blir 4 000 kroner per tonn innen 2030 og 5 000 kroner per tonn innen 2040. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass, som også skal gjelde elektrifiserte felt. 10. april 2025 Une Bastholm Sigrid Zurbuchen Heiberg Rasmus Hansson