Representantforslag
224 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf
Ropstad
og Olaug Vervik Bollestad
Dokument 8:224 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge
Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad om en bedre
ivaretakelse av asylsøkeres rettssikkerhet
Til Stortinget
Bakgrunn
«Enhver har rett til i andre land å søke og
ta imot asyl mot forfølgelse», heter det i artikkel 14 i Verdenserklæringen
om menneskerettighetene. Videre er kjernen i asylretten at den mottagende
stat plikter å avstå fra å utlevere vedkommende til en stat der
han/hun kan ventes å bli forfulgt.
Det er avgjørende at søknader om beskyttelse
og andre utlendingssaker behandles på en rettssikker måte. Manglende
rettssikkerhet kan få alvorlige konsekvenser.
Forslagsstillerne viser til alle eksempler med
personer som sendes ut på tross av fare for forfølgelse på grunnlag
av sin tro, og eksempler på familier som blir splittet. Slike historier
svekker folks tillit til utlendingsforvaltningen. Forslagsstillerne
mener det er behov for endringer i praksis i utlendingsforvaltningen
for å styrke rettssikkerheten og da særlig ivareta konvertitters
behov for beskyttelse.
Tolk og personlig oppmøte
Forslagsstillerne vil fremheve at kvalifiserte
tolker, og retten til å ha med seg kvalifisert tolk, er avgjørende for
at informasjonen asylsøkeren gir, gjengis korrekt, og for at det
ikke skal oppstå misforståelser mellom myndighetene og asylsøkeren.
Dersom prosessen gjennomføres uten kvalifisert tolk, kan mennesker
få avslag på feilaktig grunnlag. Det er i tillegg viktig å sikre
at alle har mulighet til personlig oppmøte for nemnda, slik at sakene
blir bedre belyst. Det vil gi et bedre og riktigere beslutningsgrunnlag.
Forslagsstillerne viser til Dokument 8:22 S
(2024–2025), hvor det foreslås endringer i avhørspraksisen de internerte
på Trandum utsettes for, blant annet ved at myndighetene fra asylsøkeres
opprinnelsesland gjennomfører avhør på norsk jord, uten tolk eller
norske myndigheter til stede. Særlig for asylsøkere fra Eritrea
og Iran, hvor myndighetene har et uryddig forhold til menneskerettigheter,
vil en slik praksis true asylsøkerens rettssikkerhet.
Forslagsstillerne foreslår også å innføre en
topartsprosess i UNE, slik de har i våre naboland Sverige og Danmark.
Dette bidrar til å sikre full kontradiksjon og muntlig høring. En
topartsprosess innebærer at de som har vært førsteinstans i asylsaker,
UDI, møter asylsøkeren og advokat i UNE. Dette vil gi både UNE og
personen det gjelder, ved advokat, mulighet til å spørre ut UDI,
og på denne måten sikre at saken er godt belyst for UNE før vedtak
gjøres.
Instruks som gjelder konvertitter
Forslagsstillerne viser videre til oppslag i
Vårt Land 5. mars 2025, der Utlendingsnemndas representant Øyvind
Havnevik uttaler at kristne konvertitter som må signere på at de
fortsatt er muslimer ved retur til Iran, ikke er utsatt for forfølgelse.
Konteksten og konsekvensene for de som blir tvunget til å gi en
slik bekreftelse, er krevende. For det første er forutsetningen
for å slippe fri fra varetekt, isolasjon og nektelse av søvn at
man skriver under på bekreftelsen. Dersom man nekter, slipper man ikke
fri, og mishandlingen fortsetter inntil man har signert at man fortsatt
er muslim og skal unnlate å utøve sin nye kristne tro.
Nektelse av søvn er definert som umenneskelig
behandling i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Samtidig så har man ved undertegnelsen av bekreftelsen
også kommet i myndighetenes søkelys og konsekvensene ved at man
blir pågrepet for eksempel i forbindelse med deltagelse i illegale
husmenigheter, vil være atskillig verre. Da har man brutt kontrakten
som man har signert om å avstå fra kristne aktiviteter.
Det kan her vises til EUs asylpakt 2024/1347
Qualification Regulation Article 10.3:
«When assessing if an applicant has a
well-founded fear of being persecuted, the determining authority
cannot reasonably expect that applicant to adapt or change his or
her behaviour, convictions or identity, or to abstain from certain
practices, where such behaviour, convictions or practices are inherent
to his or her identity, to avoid the risk of persecution in his
or her country of origin.»
I 2012 ga regjeringen en instruks som gjaldt
den tilsvarende situasjonen når det gjelder seksuell legning. Regjeringens
instruks gikk ut på følgende:
«Hvis (…) en sentral årsak til søkerens
valg om hemmelighold er frykt for forfølgelse, må vilkåret ‘velbegrunnet
frykt for forfølgelse’ anses oppfylt, slik at søkeren har rett til
flyktningstatus.» ((https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g042012-ikrafttredelse-av-endringer-i--2/id686817/)
Forslagsstillerne vil foreslå at en lignende
instruks gis ut når det gjelder forfølgelse mot konvertitter.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
fremme et forslag som bedre ivaretar rettssikkerheten for asylsøkere
når det gjelder tolkning under asylprosessen, herunder en plan for
å styrke tolketjenesten i utlendingsforvaltningen.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda, herunder å sikre
muligheten for personlig oppmøte.
Stortinget ber regjeringen gi en instruks
til utlendingsforvaltningen om hva som skal til for at lovkravet
om «velbegrunnet frykt for forfølgelse» skal være oppfylt, etter
samme linje som instruksen knyttet til seksuell orientering fra
2012.
10. april 2025