Representantforslag
223 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Lars Haltbrekken,
Ingrid Fiskaa,
Marian Hussein, Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski og Grete
Wold
Dokument 8:223 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås,
Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Birgit Oline Kjerstad,
Kari Elisabeth Kaski og Grete Wold om å nedskalere miljøfiendtlige
firefelts motorveiprosjekter
Til Stortinget
Bakgrunn
Nye firefelts motorveier er blant de største
inngrepene i norsk natur. Norge har allerede over 600 km med motorvei,
og mye mer er under planlegging. Dagens motorveibygging fører til
nedbygging og oppsplitting av verdifull natur, matjord og friluftsområder
i stor skala. Nye E6 over Lågendeltaet naturreservat i Innlandet
er et grelt og dagsaktuelt eksempel.
De store motorveiene krever mer areal for å
tåle høyere fart, flere biler i bredden og sikkerhetssone. På motorveiene
med fartsgrense på 110 km/t bruker man 30 pst. mer strøm, bensin
eller diesel enn man gjør på en vei med fartsgrense på 90 km/t,
ofte bare for å spare noen minutter i reisetid. Større veier gir
dessuten mer luftforurensing, støy og mikroplastutslipp, og det
er store klimagassutslipp fra byggeprosessen og natur som bygges
ned. Forskning viser også at mer vei gir økt trafikk og flere som
velger bilen,Økt veikapasitet i byområder ga byspredning,
mer trafikk og flere bilister. Statens vegvesen, transportøkonomisk
institutt. Hentet fra tu.no: Transportforskeren svarer leserne:
Derfor gir mer vei mer kø. noe som kan undergrave satsingen
på kollektiv og jernbane. Sist, men ikke minst: veiprosjektene innebærer
store utbyggingskostnader for staten og for enkeltpersoner i form
av bompengene som må til for å finansiere prosjektene. Forslagsstillerne mener
derfor det er mange gode grunner til å stanse eller nedskalere flere
av de store firefelts motorveiprosjektene som nå er under planlegging
i Norge, og heller utbedre eksisterende vei og nedskalere til to-/trefelts
vei med midtdeler der det er hensiktsmessig.
Naturvernforbundet gjennomgikk i 2022 planer
og utredninger av 850 kilometer ny vei, i hovedsak firefelts motorvei,
i Norge og estimerte et arealbehov på i underkant av 30 000 dekar.
Ved å utbedre dagens vei framfor å bygge ny, og på noen strekninger
nedskalere planene til to-/trefelts vei framfor firefelts vei, vil
arealbesparelsen bli på så mye som 80 pst. Tilsvarende vil det gi
en reduksjon i klimagassutslipp fra bygging og arealbeslag på om lag
5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.Naturvernforbundet,
Motorveirapport 260422. Å nedskalere de største motorveiprosjektene
i Norge vil med andre ord redusere inngrepene i natur og matjord
betraktelig.
Forslagsstillerne mener også at det mange steder
er nødvendig med oppgraderinger av veinettet for å bedre fremkommelighet,
trafikksikkerhet m.m. I en tid der man må prioritere hardere, mener
forslagsstillerne at pengene heller må brukes på å ruste opp veiene
vi har, heller enn å bygge nye miljøfiendtlige firefelts motorveier.
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene våre er stort, og det er
også på disse veiene det er flest ulykker. I 2023 skjedde over halvparten
av ulykkene med drepte/hardt skadde på fylkesveiene.Trafikksikkerhetsutviklingen
2023, s. 28. NAF har beregnet et etterslep på til sammen
166 mrd. kroner til vedlikehold og skredsikring på fylkesveiene.Naf.no:
Kreves 166 milliarder til vedlikehold og rassikring av fylkesveiene. Det
er i tillegg store behov for skredsikring på riksveiene, og NAF
har beregnet at å sikre alle skredpunkt med middels og høy skredfaktorkategori
langs riksveinettet koster 32,1 mrd. kroner.Naf.no: Ekstremvær
fører til stengte veier.
Mange argumenterer for at ny firefelts motorvei
er mer trafikksikkert og vil redusere ulykker og dødsfall på veiene.
Samtidig som firefelts motorvei regnes som sikkert, viser også forskning
at økt fart gir flere ulykker. Trygg Trafikk foretrekker to-/trefelts
vei med midtdeler fremfor firefelts motorvei og ønsker høyere prioritering av
fysiske trafikksikkerhetstiltak, drift og vedlikehold.Veinettet
– Trygg Trafikk.
Kostnadene med veibygging er store. Ifølge Statens vegvesens
analyser kan det koste mer enn det dobbelte å bygge firefeltsvei
enn å bygge to-/trefelts vei. Ifølge deres analyser vil utbygging
av 1 000 km med to-/trefelts vei koste mellom 125 og 200 mrd. kroner,
mens de samme strekningene med firefelts standard vil koste mellom
200–500 mrd. kroner. En studie av nytte/kostnad av to-/trefelts
vei og firefelts vei i fire konkrete prosjekter viser at ikke i
noen av utregningene blir firefelts veien mer samfunnsøkonomisk
lønnsom enn to-/trefelts veien.Statens vegvesen: Har
utredet om motorveier er nyttigere enn smalere veier der trafikken
er lav.
I Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 innførte regjeringen
en «utviklingsportefølje» som inneholder prosjekter som ikke har
prioritet i tolvårsperioden som NTP gjelder for. På bakgrunn av
skriftlig spørsmål til samferdselsministeren har Sosialistisk Venstreparti
fått bekreftet at det likevel i 2025 brukes 145 mill. kroner i planleggingsmidler
for prosjekter som ikke har prioritet i NTPs neste tolvårsperiode,
herunder prosjektene i utviklingsporteføljen og andre prosjekter
som ikke nevnes i NTP. Planlegging er ferskvare, og forslagsstillerne mener
pengebruk på prosjekter som ikke er prioritert i NTP, bør må reduseres
for å unngå unødig pengebruk.
Man har sett flere eksempler på igangsatte motorveiutbygginger
som i ettertid har vist seg å være overdimensjonerte, og dermed
har gjort større inngrep og ødeleggelser i natur og matjord enn
nødvendig. I dag er det et unntak i veinormalen som gjør det mulig
å bygge firefelts vei på veier med årsdøgntrafikk (ÅDT) 12 000 til 15 000,
der det for eksempel er mye utfartstrafikk og en høy andel tungbiler.
Forslagsstillerne mener dette unntaket bør fjernes for å redusere
risikoen for flere overdimensjonerte veier og unødvendig store inngrep.
Klimautvalget 2050 har påpekt at det er for
lite helhetlig planlegging i transportsektoren. Utbygging av vei må
sees i sammenheng med utviklingen av annen transport, som kollektivtransport
og jernbane, for å unngå overdimensjonerte prosjekter. Det bør heller
ikke være rom for å bruke trafikkprognoser på vei som bryter med nullvekstmålet
i byvekstavtalene eller andre relevante miljømål og mål for trafikksikkerhet.
I dag er det veinormalstandardene som definerer kravene
til veiene. I en del tilfeller ser man at veier som trenger mindre
oppgraderinger, for eksempel å bedre trafikksikkerhet, bygges til
full veinormalstandard. Det er mulig å søke Vegdirektoratet om lov
til å velge en lavere standard, men erfaringsvis gjøres ikke alltid
dette. Derfor ønsker forslagsstillerne å foreslå at det lages en utbedringsstandard,
veileder e.l. som gjør det enklere å utbedre veier med hensyn til
trafikksikkerhet og miljø uten å måtte oppgradere hele veien til
veinormalstandard, slik at nødvendige utbedringer kan gjøres med minst
mulig inngrep i natur og matjord.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
nedskalere planene for E39 Lyngdal vest–Ålgård til to-/trefelts
vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen om å stanse
planene for E18 Grimstad–Arendal.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E18 Tvedestrand–Gjerstad til to-/trefelts vei, med midtdeler
der det er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E18 Retvet–Vinterbro med utgangspunkt i tilpasninger til eksisterende
trasé og videreutvikle 0-alternativet.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for gjenstående del av E16 Kongsvinger–E6 gjennom Sør-Odal og Nes,
gjenbruke dagens vei og oppgradere den med utgangspunkt i 0+-alternativet
og Valdresmodellen.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E134 Saggrenda–Elgsjø til to-/trefelts vei, med midtdeler der
det er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E16 Skaret–Hønefoss til to-/trefelts vei, med midtdeler der
det er hensiktsmessig, innenfor rammene av vedtatt hovedprosjekt.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E16/E39 Vågsbotn– Klauvaneset til to-/trefelts vei, med midtdeler
der det er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E39 Knarvik og nordover til to-/trefelts vei, med midtdeler
der det er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen stanse planene
om ny firefelts motorveitrasé for E39 Bokn–Bømlafjorden og heller
utbedre eksisterende vei på strekningen.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E6 Moelv–Roterud, med unntak av Mjøsbrua, til to-/trefelts vei,
med midtdeler der det er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for rv. 4 Hunndalen (Gjøvik)– Mjøsbrua til to-/trefelts vei, med
midtdeler der det er hensiktsmessig
Stortinget ber regjeringen sørge for utbedring
og sikring av rv. 25 Hamar–Løten uten å anlegge firefelts motorvei.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E39 Figgjo–Ålgård og velge løsningen med lang tunnel med to
felt Ålgård–Osli, og heller ruste opp eksisterende vei for strekningen
Figgjo–Ålgård.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E39 Smiene–Harestad til to-/trefelts vei, med midtdeler der
det er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E18 Kragerø–Bamble til to-/trefelts vei, med midtdeler der det
er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E6 Åsen–Steinkjer til to-/trefelts vei, med midtdeler der det
er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E6 Korporalsbrua–Gyllan–Kvål til to-/trefelts vei, med midtdeler
der det er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen nedskalere planene
for E6 Nedgård–Berkåk til to-/trefelts vei, med midtdeler der det
er hensiktsmessig.
Stortinget ber regjeringen stanse bruken
av planleggingsmidler for prosjekter som ikke har prioritet i Nasjonal
transportplan 2025–2036, herunder prosjekter i utviklingsporteføljen.
Stortinget ber regjeringen fjerne åpningen
i veinormalene for å bygge ny firefelts vei ved årsdøgntrafikk under
15 000.
Stortinget ber regjeringen sørge for at
Statens vegvesen og Nye Veier legger relevante miljømål, trafikksikkerhetsmål
og mål fastsatt i byvekstavtalene til grunn for trafikkprognoser
som brukes i prosjektutvikling.
Stortinget ber regjeringen sørge for at
Statens vegvesen og Nye Veier ser planlegging av nye veiprosjekter
i sammenheng med planlegging av kollektivtrafikk og jernbaneprosjekter
og forventet vekst for kollektiv- og togreiser på samme strekning.
Stortinget ber regjeringen gi Statens vegvesen
i oppdrag å foreslå en utbedringsstandard, veileder e.l. som gjør
det enklere å utbedre veier med hensyn til trafikksikkerhet og miljø
uten å måtte oppgradere til veinormalstandard, slik at nødvendige
utbedringer kan gjøres med minst mulig inngrep i natur og matjord
og bygge videre på allerede eksisterende veikapital.
10. april 2025