Representantforslag
218 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag Inge
Ulstein
og Olaug Vervik Bollestad
Dokument 8:218 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell
Ingolf Ropstad, Dag Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om ulike
tiltak for å styrke friskoler
Til Stortinget
Bakgrunn
Tilskudd til kombinerte skoler
Høsten 2023 foreslo regjeringen en ny tilskuddsmodell
som innebar store kutt for skoler som både har barne- og ungdomsskole,
såkalt kombinerte skoler. Den foreslåtte tilskuddsmodellen ble vedtatt
våren 2024, men i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett kom
regjeringen friskolene i møte med å innføre et særtilskudd som skal
kompensere for kuttet i den nye tilskuddsmodellen. Dette særtilskuddet
er avgjørende for eksistensen til kombinerte skoler. Når regjeringen
ikke indeksregulerer dette tilskuddet eller korrigerer det i henhold til
økt elevtall, vil det gradvis svekkes som kompensasjon. Å rette
opp i dette har en kostnadsramme på om lag 9 mill. kroner for 2025.
Særtilskuddet har en ramme på 300 mill. kroner
(i 2024-kroner) når modellen er fullt ut innfaset i 2029. Det at
tilskuddet fastsettes ut fra et valgt beløp som bevilges over statsbudsjettet,
gjør at den samlede utbetalingen til skolene ikke endres i samsvar
med endringen i elevtall i kombinerte private skoler med rett til
statstilskudd. Dette er i seg selv et brudd på prinsippet om at
tilskuddet til skolene skal være 85 prosent av tilskuddsgrunnlaget
per elev.
Særtilskuddet bør derfor være en sats som knyttes opp
mot de andre tilskuddssatsene i tilskuddsmodellen, slik at samlet
tilskudd til privatskolene endres i samsvar med variasjonen i samlet
elevtall i private grunnskoler med rett til statstilskudd. En slik
ordning vil bli mer i samsvar med privatskoleloven § 6-1, og det
vil også gi skolene større forutsigbarhet.
Finansiering av individuell tilrettelagt opplæring
(ITO) tidligere kalt spesialundervisning for friskoler
Agenda Kaupangs rapport «Kostnader i kommunal grunnskole»
fra 2023 viser at det er stor forskjell mellom hva friskoler trekkes
for i tilskuddsgrunnlaget per spesialundervisningstime (1 871 kroner)
og hva de faktisk får refundert fra kommunene (vesentlig under 1 274
kroner per spesialundervisningstime). Finansieringsmodellen er ment
å gå opp i opp, men dette er i praksis ikke tilfellet.
For videregående skoler viser tall fra Statistisk
Sentralbyrå at 8,4 prosent av elevmassen, de som går i friskoler,
mottar kun 4,5 prosent av midlene til spesialundervisning. Dette
indikerer at tilsvarende skjevheter finnes i fylkenes finansieringsmodeller.
Ordningen med at kommuner og fylkeskommuner selv
kan lage modeller for refusjon av ITO har vist seg å skape store
forskjeller og underfinansiering av friskoler. Det er uholdbart
å la en slik praksis fortsette.
Et enkelt grep for å rette opp i denne skjevheten
er at friskolene fortsatt trekkes som før via Utdanningsdirektoratet,
men at denne summen ikke lenger inngår i rammeoverføringene til
kommunene og fylkene. I stedet bør Utdanningsdirektoratet fordele
midlene direkte til friskolene basert på antall registrerte timer
til ITO. Det bør også tas høyde for at en høyere andel elever med rett
til spesialundervisning velger friskoler.
En slik ordning sikrer at midlene som er trukket
ut fra friskolenes tilskudd for å finansiere ITO-kostnader i friskoler,
faktisk går til dette formålet.
Merverdiavgiftskompensasjon for skoler godkjent
etter privatskolelova kapittel 6A
Offentlige skoler får full merverdiavgiftskompensasjon
og private skoler med statstilskudd omfattes av merverdiavgiftskompensasjonsloven
§ 2, som gir 100 prosent refusjon av merverdiavgift på innkjøp til
skoledriften. Skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A
(Kunstskoler, yrkesdykkerskole og bibelskoler) er derimot ikke omfattet
av denne ordningen. Kunnskapsdepartementet har erkjent at tilskuddet
til 6A-skolene blir for lavt fordi satsen gjenspeiler en situasjon
hvor skolen har merverdiavgiftskompensasjon, noe 6A-skolene ikke
har. Skolene mottar derfor et påslag på tilskuddssatsen for å dekke
merverdiavgift, men dette påslaget utgjør kun ca. 30 prosent av
skolenes reelle merverdiavgiftskostnader.
En god del 6A-skoler har tidligere fått støtte
gjennom momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner,
men denne ordningen er under endring. Dette gjør at en ny merverdiavgiftskompensasjonsordning
for bibelskolene haster.
6A-skolene tilbyr utdanning med betydelig samfunnsnytte,
særlig innen kunst- og kulturliv, menigheter, kirker og frivillige
organisasjoner. Studentundersøkelsen 2024 viser at bibelskoler spiller
en viktig rolle i rekrutteringen til teologi og frivillig arbeid.
Det er derfor viktig å sikre at disse skolene får rettferdig finansiering.
For å sikre full merverdiavgiftskompensasjon
bør 6A-skolene omfattes av samme ordning som private grunnskoler
og videregående skoler. Dette kan gjøres ved å inkludere skoler
som gir yrkesrettet opplæring godkjent etter kapittel 6A i privatskolelova
i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2.
Alternativt kan man øke kompensasjonspåslaget på
tilskuddssatsen til 6A-skolene slik at det dekker deres faktiske
momskostnader.
Likebehandling av 6A-skoler i tilskuddsordningen
Skoler godkjent etter privatskolelova kapittel
6A fikk i 2023 redusert statstilskuddet fra 75 prosent til 65 prosent.
Dette har skapt store økonomiske utfordringer for skolene og økte
skolepenger for elevene, som ofte er unge med begrensede økonomiske
ressurser.
Flere høringsinstanser, blant annet Den norske
kirke, Kragerø kommune og Nesodden kommune, uttrykte bekymring for
kuttet da det ble foreslått. I sine høringsuttalelser peker de på
at skolene gir viktig kompetanse til samfunnslivet, kunst- og kulturlivet
samt næringslivet. Bibelskoler er en sentral rekrutteringsarena
for kirker og menigheter, Kragerø Kunstskole beriker lokalsamfunnet
og Norsk Yrkesdykkerskole utdanner yrkesdykkere til viktige roller
i norsk industri.
For å sikre disse skolenes fremtid bør de få
samme tilskuddsandel som andre skoler godkjent under privatskolelova,
det vil si 85 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Kostnaden for dette
er om lag 48 mill. kroner. En tilbakeføring til 75 prosent vil koste
om lag 24 mill. kroner. Forslagsstillerne ønsker primært likebehandling,
men fremmer som et første steg forslag om å reversere kuttet til
disse skolene som ble gjort i 2023.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
gjøre særtilskuddet for kombinerte skoler om til en egen tilskuddssats,
slik at det ikke vil være behov for å indeksregulere og korrigere
for elevtall hvert år i statsbudsjettet.
Stortinget ber regjeringen sikre at friskolene
får refundert hele beløpet de trekkes for i tilskuddsgrunnlaget
per spesialundervisningstime.
Stortinget ber regjeringen sikre at skoler
godkjent etter privatskolelova kapittel 6A blir fullt ut kompensert
for sine reelle kostnader til merverdiavgift.
Stortinget ber regjeringen sikre at skoler
godkjent etter privatskolelova kapittel 6A får statstilskudd tilsvarende
75 prosent av tilskuddsgrunnlaget.
10. april 2025