Representantforslag
212 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Sigrid Zurbuchen
Heiberg og Une Bastholm
Dokument 8:212 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus
Hansson, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Une Bastholm om å gjøre det
lettere og billigere å reparere
Til Stortinget
Bakgrunn
For å fremme en mer bærekraftig økonomi er det nødvendig
med en skatte- og avgiftspolitikk som belønner miljøvennlig forbruk
og produksjon. Dette innebærer høyere avgifter på miljøskadelig
forbruk, lavere skatt på arbeid og lavere avgifter på miljøvennlig forbruk.
Reparasjon og gjenbruk spiller en avgjørende
rolle i en sirkulær økonomi, men dagens rammevilkår for reparasjonsnæringene
er utfordrende. Ofte er det dyrere å reparere en gjenstand enn å
kjøpe en ny. Det skyldes blant annet at lønnskostnadene i Norge
er høye, at nye varer er billige fordi produksjon og transport av
varer ofte skjer uten at klima- og miljøkostnader er internalisert,
og at skatte- og avgiftspolitikken i for liten grad bidrar til å
gjøre reparasjoner mer lønnsomt for folk.
Momsfritak på reparasjonstjenester kan bidra
til at flere reparasjonsbedrifter overlever i et presset marked. Forslagsstillerne
mener at regjeringen også bør utrede redusert arbeidsgiveravgift
for reparatørbedrifter.
Reparatørnæringen trenger innovasjonshjelp
Reparatørnæringene er i dag svakt organisert
og mangler en tydelig kanal inn mot sentrale myndigheter. Dette
gjør det vanskelig å påvirke skatte- og avgiftspolitikken samt andre
rammebetingelser.
Flere andre næringer som myndighetene ønsker
å satse på, mottar bevilgninger gjennom klyngeprogrammene som administreres
av Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd. Forslagsstillerne
mener det bør opprettes et tilsvarende klyngeprogram for reparatører.
De fleste reparasjonsbedrifter er små aktører,
ofte enkeltpersonsforetak, med begrensede økonomiske ressurser til
markedsføring, investeringer i ny teknologi og oppgradering av maskiner.
Arendal kommune har tatt et positivt initiativ
ved å innføre en støtteordning for reparasjonsbedrifter, hvor alle
seks bedrifter som søkte i 2023, fikk støtte til blant annet investering
i utstyr og markedsføring. Forslagsstillerne mener det bør etableres
en tilsvarende nasjonal støtteordning. Miljøpartiet De Grønne foreslo
i sitt alternative statsbudsjett for 2025 å opprette tilskuddsordningen
«Reparatørsats», som skal være en støtteordning for reparatørbedrifter.
Reklamasjonsfristene må utvides, også for næringslivet
Forbrukerkjøpsloven § 27 slår fast at forbrukere
har rett til reklamasjon inntil to år etter at en vare er kjøpt. For
ting som ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen
for å reklamere fem år.
Reklamasjonsfristen gir handelsnæringen en egeninteresse
i å unngå å selge produkter med lav kvalitet og kort holdbarhet,
fordi næringen må dekke kostnaden ved reklamasjon. Forslagsstillerne
mener at en utvidet reklamasjonsfrist vil kunne styrke dette insentivet
– og dermed legge til rette for økt kvalitet på f.eks. klær og sko
som selges til norske forbrukere.
Videre er det en skjevhet i reklamasjonsregelverket mellom
forbrukere og næringsdrivende. Forbrukerkjøpsloven gir en reklamasjonsfrist
på fem år for varer ment å vare vesentlig lenger enn to år, mens
næringsdrivende kun har en absolutt reklamasjonsfrist på to år etter
kjøpsloven § 32. Forslagsstillerne mener dette er problematisk,
ikke minst fordi næringsdrivende ofte kjøper produkter som er ment
å vare vesentlig lenger enn to år, som for eksempel industrielle
vaskemaskiner eller komponenter til hus. Dagens regelverk gir næringslivet
insentiver til å velge billigere, mindre holdbare løsninger.
EUs «Right to repair»-direktiv må implementeres
i norsk rett
Forslagsstillerne viser til at EUs «Right to
repair»-direktiv (2024/1799) ble vedtatt av EU-parlamentet 13. juni
2024. Direktivet styrker forbrukernes rett til reparasjon, blant
annet gjennom følgende tiltak:
Forpliktelse for
produsenter til å reparere alminnelige husholdningsprodukter, deriblant
vaskemaskiner, støvsugere og smarttelefoner. Det vil være mulig
å legge til ytterligere produkter i listen over tid
Krav om at forbrukere skal informeres om
produsentens plikt til å reparere
Alternativer for forbrukere til å låne
en annen vare mens deres egen blir reparert, eller velge en annen reparert
vare som et alternativ
Gratis online-tilgang på veiledende reparasjonspriser
Ytterligere ett års forlengelse av den
juridiske garantien for reparerte varer
Right to repair-direktivet ble sendt
på høring den 22. juni 2023. Forslagsstillerne har merket seg at
de fleste høringsinstansene i hovedsak uttalte seg positivt om implementering
av direktivet i norsk rett, herunder Forbrukerrådet, Stiftelsen
Elektronikkbransjen og hovedorganisasjonen Virke.
Forslagsstillerne mener Right to repair-direktivet bør
implementeres i norsk rett snarest mulig.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
opprette et klyngeprogram for reparatører i samarbeid med næringen
og relevante fagmiljøer.
Stortinget ber regjeringen om å opprette
tilskuddsordningen «Reparatørsats», som skal være en belønningsordning
for kommuner og fylkeskommuner som vil fremme sirkulær økonomi,
og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2026.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om momsfritak på reparasjoner av klær, turutstyr, sportsutstyr,
møbler, verktøy og elektronikk.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om momsfritak på utleie av klær, turutstyr, sportsutstyr, møbler,
verktøy og elektronikk.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om momsfritak på innkjøp av reservedeler til klær, turutstyr, sportsutstyr,
møbler, verktøy og elektronikk.
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme
forslag om redusert arbeidsgiveravgift for reparatørbedrifter, og
komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å utvide den generelle reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven
fra to til fem år.
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme
forslag om å utvide den generelle reklamasjonsfristen i kjøpsloven
fra to til fem år.
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme
forslag om å utvide reklamasjonsfristen for hvitevarer og annen
elektronikk med lang holdbarhet fra fem til ti år.
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2026, legge fram EUs «Right to repair»-direktiv
for Stortinget.
10. april 2025