Representantforslag
210 LS
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Marie Sneve
Martinussen
og Tobias Drevland Lund
Dokument 8:210 LS (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir
Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Tobias Drevland Lund om
å forsvare normalarbeidsdagen, styrke fagbevegelsens innflytelse
og reversere tidligere svekkelser av arbeidsmiljøloven
Til Stortinget
Bakgrunn
Det er store forskjeller i hvor mye og når folk
i Norge må jobbe. Mens konferanseutsatt sektor har en maksimal arbeidstid
på syv og en halv time om dagen, mulighet til hyttekontor på fredager
og ofte får fri til ærender på dagtid, er arbeidsdagen langt tøffere
for veldig mange andre arbeidsfolk.
Regjeringen Solberg fikk gjennomslag for å svekke arbeidsmiljøloven
på en rekke områder. De la blant annet til rette for flere individuelle
avtaler og styrket arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstid.
I enkelte næringer jobber arbeidsfolk langt
over normalarbeidsdagen. Dette er lovlig dersom arbeidstiden i gjennomsnitt
er kortere over en periode. Det lave kravet til hva som i dag defineres
som en tariffbundet bedrift i arbeidsmiljøloven, og den vide adgangen
til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, setter normalarbeidsdagen
og det organiserte arbeidslivet under press.
Det kan være farlig både for arbeidstaker og
andre å jobbe svært lange dager eller svært mange timer i løpet av
uka. Regjeringen Solberg liberaliserte arbeidsgivernes muligheter
til å presse arbeidsfolk til svært lange arbeidsdager ved å utvide
gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden. Dessuten ble de tillitsvalgtes
innflytelse svekket ved at gjennomsnittsberegning nå kan avtales direkte
med den ansatte. Tidligere måtte sjefen avtale de lengste skiftene
med den tillitsvalgte i bedriften.
Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden er særlig utbredt
i virksomheter med mange utenlandske arbeidere, og fagforeningene
sier at lange dager uten overtidsbetaling er blitt den nye og mest
vanlige formen for sosial dumping.
Under regjeringen Solberg ble også arbeidsmiljøloven
svekket når det gjelder nattarbeid. Tidligere regnet man nattarbeid
fra kl. 21, nå kan arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtale
arbeid etter kl. 21, uten at arbeidets art gjør det nødvendig.
I rapporten «Natt- og alenearbeid i varehandelen» fra
Utvalg for styrket vern mot nattarbeid mv. for arbeidstakere i varehandelen,
som ble overlevert regjeringen i 2024, peker utvalget på at ansatte
i detaljhandelen oftere blir seksuelt trakassert enn gjennomsnittet
i befolkningen. Over en fjerdedel svarte at de jobba aleine tre
fjerdedeler av tida eller mer, og nesten halvparten svarte at de
var aleine på jobb hver dag.
Rundt 41 prosent av arbeidstakerne i varehandelen jobber
også aleine halvparten eller mer av tida, ifølge en SSB-undersøkelse
fra 2019.
Hele 44 prosent av de ansatte på bensinstasjoner sier
de har opplevd «særlig utrygge hendelser» mens de var på jobb aleine,
ifølge en undersøkelse Agenda gjorde for Handel og Kontor (HK) i
2024.
Utvalget konkluderte med at det trengs en strengere
praksis rundt nattarbeid i varehandelen. Det mener også at nattarbeid
fortsatt som hovedregel må være forbudt.
Det er en kjent sak at nattarbeid er helseskadelig,
og lange dager og ugunstige arbeidstider gjør det vanskelig for
arbeidsfolk å ha en meningsfull fritid sammen med familie og venner.
Forslagsstillerne mener at det er avgjørende å forsvare normalarbeidsdagen,
og arbeid på kveld og natt bør derfor begrenses til situasjoner
der det virkelig er nødvendig.
Ansatte i varehandelen er i dag unntatt arbeidsmiljølovens
bestemmelser om natt-, søndags- og helligdagsarbeid som følge av
at åpningstidsloven ble opphevet under regjeringen Bondevik II i
2003. Da ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan ha åpent
på hverdager og lørdager, fjernet.
I 2021 utvidet Coop Extra åpningstidene sine
over hele landet til klokken 23 på lørdager (HK-Nytt 6. oktober
2021). Beslutningen ble tatt i kjedestyret, der ingen av de tillitsvalgte
var representert.
Det er en urettferdig forskjellsbehandling av
deltidsansatte å kreve at de må jobbe like mange timer som fulltidsansatte
for å utløse overtidsbetalt. To nye dommer i EU konkluderer også
med det samme. I dag har en ansatt i full stilling rett på overtidsbetalt
for arbeid over 40 timer per uke, eller 37,5, dersom vedkommende
jobber i en tariffbedrift. En ansatt i en 50 prosent stilling må også
jobbe mer enn 40 eller 37,5 timer i uka for å få overtidsbetalt.
Terskelen for når overtiden tikker inn, er altså den samme enten
du jobber deltid eller heltid, med dagens regelverk. Men nylig ble
det avsagt to dommer i EU og begge konkluderer med at det er forskjellsbehandling
av deltidsansatte dersom de må jobbe like mye som fulltidsansatte
for å utløse tillegg på lønna. Det er særlig den siste dommen som
gjør det tydelig at den norske arbeidsmiljøloven trolig må endres,
forklarer LO-advokat Andreas van den Heuvel til FriFagbevegelse
24. september 2024.
I helligdagsfredloven står det at butikker skal
være stengt søndager, helligdager og offentlige fridager som 1.
og 17. mai. Men det finnes unntak. Ett av dem er at kommuner kan
søke Statsforvalteren om at hele eller deler av kommunen kan få
status som «typisk turiststed». Dersom Statsforvalteren godkjenner
søknaden, er det lov å holde butikkene åpne på søndager.
Det har vært en markant økning i antallet kommuner
som får en slik godkjenning fra Statsforvalteren.
I 2014 var hver femte kommune et typisk turiststed, ifølge
en artikkel i Aftenposten. I dag har én av tre kommuner fått lov
til å definere seg som typiske turiststeder. I et debattinnlegg
i Aftenposten 27. august 2023 trekker Handel og Kontors leder Christopher
Beckham frem studier fra land der søndagsåpne butikker er mer utbredt,
som viser at ansatte ikke klarer å kompensere for den tapte familietiden.
Han skriver at
«Butikkansatte kan ikke sammenlignes
med samfunnskritiske yrker som sykepleiere og brannfolk. De kan
ikke være en brekkstang for at flere må jobbe søndag.»
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
A.
Vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
§ 10-5 første ledd oppheves. Nåværende annet og
tredje ledd blir første og annet ledd.
§ 10-5 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte
i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med
fagforening med innstillingsrett, kan skriftlig avtale
at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet
av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt
ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden
ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer og
48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju
dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel
slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i
noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige
arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges
særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.
§ 10-3 skal lyde:
Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider
på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes,
skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager
og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal
utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom
ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med
arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker
før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for
arbeidstakerne.
§ 10-4 tredje ledd skal lyde:
For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal
som hovedregel minst 1/5 av vakten regnes med
i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte
i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale
fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter
krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette
en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første
punktum vil virke åpenbart urimelig.
§ 10-6 femte ledd skal lyde:
Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte
i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid
inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik
at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer
i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300
timer innenfor en periode på 52 uker.
§ 10-6 sjette ledd skal lyde:
Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate
samlet overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet
av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat
fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden. Fremmer
virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal
årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte
alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig
vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.
§ 10-11 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde
til niende ledd blir tredje til åttende ledd.
II
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
B.
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, slik at søknader
om bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid til Arbeidstilsynet
som begrunnes med at arbeidstakerne arbeider utenfor sitt hjemsted
og har behov for friperioder, må ha som forutsetning at arbeidsgiver
har sendt arbeidstakerne på oppdrag.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven, slik at deltidsarbeidende
får overtidsbetalt for ekstraarbeid ut over avtalt stillingsbrøk,
og ikke etter at vedkommende har arbeidet mer enn 40 eller 37,5
timer per uke.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som sikrer at ansatte i varehandelen omfattes av arbeidsmiljølovens
vern mot natt- og søndagsarbeid.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om at det stilles lignende krav for aleinearbeid som for nattarbeid,
altså at det kun kan tillates når det er helt nødvendig. Ansatte
som jobber aleine eller om natta, må ha tilgang til umiddelbar hjelp
fra vektere ved behov, og hvis dette ikke er mulig, kan ikke aleinearbeid
skje.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som sikrer at bedrifter med tariffavtaler blir prioritert ved offentlige
oppdrag.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle
steder som har fått status som «typisk turiststed» i henhold til
helligdagsfredloven, og komme tilbake til Stortinget med nye og
strengere regler for å oppnå slik status. Reglene skal inneholde
en tidsbegrensning for hvor lenge et sted kan ha status som «typisk turiststed»
før det må søkes på nytt.
Stortinget ber regjeringen sette alle søknader
om å få status som «typisk turiststed» i henhold til helligdagsfredsloven
i bero frem til nye kriterier for å oppnå slik status er lagt frem.
10. april 2025