Representantforslag
198 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Marius
Arion Nilsen, Bård Hoksrud
og Himanshu Gulati
Dokument 8:198 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn
Henrik Olsen, Marius Arion Nilsen, Bård Hoksrud og Himanshu Gulati
om praksisreform i skolen
Til Stortinget
Bakgrunn
NHOs kompetansebarometer og SSBs kartlegginger har
gjennom en årrekke vist at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet
utdanningstilbud. Det er helt nødvendig å utdanne flere innen yrkesfag
for å sikre en økonomisk bærekraftig utvikling. Utdanningstilbudet
i Norge må fylle de behov for kompetanse og hender som samfunnet
og næringslivet etterspør. Fremskrittspartiet har derfor over flere
år påpekt viktigheten av å øke statusen til yrkesfaglinjene og advart
mot den høyere frafallsandelen innenfor nettopp disse linjene.
Etterspørselen etter arbeidskraft med yrkesfaglig kompetanse
er stor, og det er av stor betydning for både velferdsstaten og
landets verdiskaping at denne etterspørselen møtes på en best mulig
måte. Det må også tas hensyn til de mange elevene som vil fortest
mulig ut i arbeid, og at noen elever mestrer teoritunge fag dårligere enn
andre og derfor ønsker mer praksisrettede skoleløp.
Forslagsstillerne vil vise til at elevenes læringsresultater
i lesing, realfag og demokrati går ned. Det er for mange elever
som presterer under kritisk grense i lesing, skriving og regning
når de starter i 8. klasse, og som går ut av ungdomsskolen med svake
grunnleggende ferdigheter. Norske 15-åringer gjør det stadig nokså
dårlig i Pisa-undersøkelsen, og de er omtrent på samme nivå som
i år 2000. Samtidig ser man positive resultater fra den internasjonale
Piaac-undersøkelsen, som viser at norske voksne (i alle aldre) faktisk
scorer blant topp fem i lese- og tallforståelse.https://hkdir.no/piaac/resultater-fra-piaac-2 Altså:
Nordmenn er blant verdens beste til å lese og forstå seg på tall.
Dette viser at norsk arbeidsliv er velfungerende, og at det praktiske
arbeidslivet er en svært god læringsarena. Dette må utnyttes enda
bedre enn i dag.
Forslagsstillerne vil også vise til at mange
unge får god og nyttig opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet.
Internopplæring i store deler av næringslivet er utbredt. Mange
kjeder rekrutterer personer uten formell kompetanse, og den interne,
spesifikke opplæringen man får i kjeden, anses som mer verdifull enn
formell utdanning. Internopplæring kan også passe godt for ansatte
som har negative erfaringer fra skole, eller som ikke er motivert
til å ta formell utdanning.
Forslagsstillerne ønsker derfor å gjøre yrkesfaglinjene
om til skolelinjer med mye mer vekt på praksis og utplassering i
bedrifter. En god praksisplass anses av mange som nøkkelen til å
lykkes i yrkesfag. Samtidig vet man at mye av frafallet på yrkesfag
nettopp skyldes mangelen på praksisplasser.
Forslagsstillerne mener at yrkesfag må integreres mye
tettere med praksisplass og utplassering i bedrifter. Dette krever
en ny tankegang om hvordan yrkesfag legges opp. Forslagsstillerne
mener derfor at det trengs en praksisreform i norsk skole.
Det finnes gode eksempler, både i Norge og i
nabolandene, hvor tettere integrering av skole og arbeidsliv er
gjort med stor suksess. Forslagsstillerne mener at man må lære av
disse eksemplene og bruke dem som modeller for hele landet. Det
er særlig to ordninger som forslagsstillerne vil fremheve:
Steigenmodellen
Steigenmodellen er en innovativ opplæringsmodell utviklet
i Steigen kommune i Nordland, designet for å gi ungdom i distriktene
muligheten til å ta en fullverdig yrkesfaglig utdanning uten å måtte
flytte til større byer. Modellen ble etablert i 2014 som en respons
på nedleggelsen av tidligere opplæringstilbud og har siden blitt en
permanent ordning.
Steigenmodellen er et samarbeid mellom næringslivet,
Steigen næringsforum, kommunen, Knut Hamsun videregående skole og
Nordland fylke. I Steigenmodellen blir elevene utplassert i en bedrift
fra første dag av videregående opplæring. De to første årene kombinerer elevene
praksis i bedrift tre dager i uken med fellesfag på skolen de resterende
to dagene. De siste to årene tilbringer elevene i bedriften som
lærlinger på fulltid. Denne strukturen gir en praktisk og glidende
overgang fra skole til arbeidsliv, noe som bidrar til at flere elever
fullfører utdanningsløpet. Knut Hamsun videregående skole har en
fagkoordinator ansatt i 40 pst. stilling som har ansvaret for opplæringen
i fellesfag, mens bedriftene har ansvaret for opplæringen i programfag.
Elevene er sikret læreplass i fire år og mottar lønn fra bedriften
fra oppstart. Etter det fjerde året avlegger elevene fagprøven for å
oppnå fagbrev.
En evaluering utført av Nordlandsforskning i
2022 viste at Steigenmodellen har hatt positive effekter. Lærlingene
oppgir muligheten for lønnet arbeid og yrkesfaglig utdanning som
viktig motivasjon for å velge Steigenmodellen. De fleste lærlingene
og opplæringsbedriftene er godt fornøyd med både kvaliteten på opplæringen,
læringsutbyttet og læringsmiljøet. Det er også bred enighet om at
modellen er viktig for å rekruttere kompetent arbeidskraft til regionen.
Steigenmodellen representerer en innovativ tilnærming til yrkesfaglig
opplæring, og det må legges til rette for denne modellen flere steder
i landet.
Juniormesterlære
I Danmark utvikler de en ny modell kalt juniormesterlære.
Dette er et nytt alternativ for elever på 8. og 9. trinn som ønsker
en mer praktisk skolehverdag. Ordningen kombinerer undervisning
hovedsakelig i dansk og matematikk med praksis i bedrifter eller
praktiske opplæringsløp ved en yrkesrettet utdanningsinstitusjon.
Forløpet avsluttes med en grunnskoleeksamen med juniormesterlære.
Ordningen er ment som en brobygger til videre yrkesutdanning, spesielt
for elever som kanskje ikke trives i en tradisjonell skolehverdag. Den
danske regjeringen tester og videreutvikler ordningen som en del
av et bredere arbeid for å øke rekrutteringen til yrkesfagene.
Samarbeid mellom arbeidslivet, kommuner og skoler
er sentralt i juniormesterlære-modellen. En arbeidsgruppe med representanter
fra partene i arbeidslivet og utdanningssektoren bidrar til å identifisere
og beskrive utfordringer og muligheter i samarbeidet mellom arbeidslivet,
kommunene og skolene. Elever som velger juniormesterlære, avslutter
grunnskolen med en avgangseksamen med juniormesterlære i 9. klasse.
For å bestå grunnskoleeksamen med juniormesterlære må eleven oppnå
et karaktergjennomsnitt på minst 2 i dansk og matematikk i de obligatoriske
prøvene, og eleven må gjennomføre en avsluttende evalueringssamtale
om juniormesterlæreforløpet. Forslagsstillerne mener dette er en
modell som også bør utprøves i Norge.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber
regjeringen iverksette forsøk av samme type som i Steigenmodellen
i et bredt utvalg kommuner og fylker.
2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan
et utdanningsløp etter modell av den danske «juniormesterlæren»,
som skal gi mulighet for elever til å være inntil to dager i uken
i opplæring i det faktiske arbeidslivet, kan implementeres i ungdomsskolen
og/eller på videregående skole. Regjeringen bes komme tilbake til
Stortinget med forslag til prøveordninger for en slik modell.
9. april 2025