Representantforslag
190 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten
Stordalen
Dokument 8:190 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank
Edvard Sve og Morten Stordalen om kjøretøytekniske forenklinger
for tungbiler
Til Stortinget
Bakgrunn
Kjøretøyteknisk regelverk må være godt tilpasset utviklingen
i kjøretøyparken samt oversiktlig og forståelig for kjøretøyeier
som omfattes av reguleringene. Regelverksforvaltningen må være kundeorientert,
og det må sørges for et best mulig tilbud av service og kontrolltjenester
over hele landet. Dette er av stor betydning for både næringstrafikk
og private eiere av kjøretøy. Forslagsstillerne mener at kjøretøyteknisk regelverk
må gi stor grad av frihet for eier av kjøretøy, og at alle gode
krefter i samfunnet må få bidra til effektive og kundeorienterte
service- og kontrolltjenester. Monopolordninger gir kapasitetsutfordringer
med resultat som køer, lang reisevei og i særlig grad økonomisk
tap for næringsaktører som er avhengige av å ha kjøretøyparken på
veien.
ADR-kontroll
Tankkjøretøy som transporterer farlig gods,
omfattes av reglene om ADR-kontroll. Dette gjelder sikkerhetskrav
for å sørge for trygg transport. Kravene handler om at kjøretøyet
selv må ha nødvendige egenskaper for å kunne transportere farlig
gods. Som for EU-kontroll for tunge kjøretøy må ADR-godkjenning
fornyes årlig ved kontroll. Det mest praktiske vil være at begge
kontroller kan gjennomføres samtidig på samme sted – i Norges naboland
er det slik. I Norge gjennomføres EU-kontroll ved godkjente verksteder,
mens ADR-kontroll er en monopoltjeneste fra Statens vegvesen. Det
er få trafikkstasjoner, noe som gir en geografisk utfordring og i
perioder med lavere kapasitet hos Statens vegvesen er det køproblemer
som gir økonomisk tap for transportører.
I de fleste land gjennomføres EU-kontroll og
ADR-kontroll samtidig. Dette er effektivt og kundevennlig, og man
unngår ekstra transport mellom kontrollpunktene. Forslagsstillerne
vil ta alle gode krefter i bruk for å sørge for best mulig tilrettelagte
service- og kontrolltjenester for kjøretøy som omfattes. ADR-kontrollen
kan på lik linje med EU-kontroll ivaretas av godkjente bilverksteder.
Det er i dag 23 kontrollstasjoner (inkludert «hjelpestasjoner»)
hos Statens vegvesen som kan utføre kontrollen mens det er langt
flere ADR-godkjente verksteder over hele landet som vil ha et ønske
om kunne tilby tjenesten. Disse utfører allerede betydelig mer avansert
arbeid på ADR-kjøretøy enn bare kontroll og er således godt kvalifiserte.
Dagens ADR-kontrollordning er kostnadskrevende og
tar kapasitet hos Statens vegvesen. Dersom tjenesten delegeres til
ADR-godkjente verksteder, vil det frigjøre ressurser som kan brukes
på oppgaver Statens vegvesen selv må ivareta, eksempelvis enkeltgodkjenning
av nye tunge kjøretøy som i dag ofte har altfor lange ventetider. Forslagsstillerne
mener videre at statens veiforvalter bør prioritere sine ressurser
til å stoppe et videre forfall på veinettet der dårlig veikvalitet
er en av de største trafikksikkerhetsutfordringene.
Dagens ADR-kontroll er gratis for den enkelte
bileier, men er ikke gratis for samfunnet. For den enkelte transportør
vil god kapasitet og samtidig kontroll av både EU- og ADR-kontroll
være av større betydning økonomisk. Kø og reisetid mellom kontrollposter
betyr tapte inntektsmuligheter.
Forslagsstillerne mener at å delegere myndighet
til å gjennomføre ADR-kontroll til ADR-godkjente verksteder både
vil spare det offentlige for ressurser og gi et bedre og mer kundetilpasset
servicetilbud til kjøretøyeierne.
Tung spesialtransport
Tung spesialtransport er kompliserte tjenester
som krever høy fagkunnskap og er samfunnskritisk. Dette er tjenester
som er omfattende regulert, og markedsaktørene er prisgitt at regelverksforvalter
leverer sine tjenester effektivt og til et holdbart kostnadsnivå.
I Norge er det Statens vegvesen som har denne oppgaven, og markedsaktører
opplever at denne tjenestekategorien ikke får sin rettmessige prioritering,
og at kapasiteten er svak. På toppen av dette er kostnadsnivået
allerede høyt og økende. Dette skaper både praktiske og økonomiske problemer
for spesialtransport.
Forslagsstillerne mener at alle gode krefter
må få være med på å levere og utvikle tjenestene på kjøretøyområdet.
I Norges naboland er private aktører med som bidragsytere som får
utføre tjenester, og der både effektivitet og kundeservice har et
høyere nivå. I tillegg er kostnadene lavere til glede for både markedsaktører
og transportkunder. Det har tidligere vært besluttet at Statens
vegvesen sin brufølgetjeneste skulle kunne delegeres til private
aktører, men dette har ikke blitt fulgt opp. Forslagsstillerne mener
at dette vil være en god løsning både for å få mer kundefokus i
tjenesten samt at Statens vegvesen vil frigjøre ressurser som kan
brukes på andre viktige oppgaver i deres rolle som veiforvalter.
Regler tilpasset ny kjøretøyteknologi og alternative
drivlinjer
Tungbilprodusentene jobber kontinuerlig med
å bedre effektiviteten for alle drivlinjer som leveres. Et eksempel
på dette, og som dessverre møter regulatoriske problemer i Norge,
er aerodynamisk utformet førerhus. Dette gir en reduksjon i energiforbruk
på opptil 5 pst. For biler med elektrisk drivlinje vil dette ha
en særlig betydning da det er en utfordring med begrenset rekkeviddefor
tunge biler. Slike førerhus medfører noe økt lengde for bilene,
f.eks. ca. 24 cm, noe som er i henhold til EUs regelverk for vekter
og dimensjoner. Ekstra lengde er godkjent på normaltransport med
tradisjonelle vogntogtyper. Dette gjelder under forutsetning om
at vogntog tilfredsstiller sporingskrav i forskrift om bruk av kjøretøy.
Når det gjelder modulvogntog og tømmervogntog, så tillates imidlertid
ikke denne økte lengden til tross for at det er like tydelige krav
til sporingsegenskaper på slike vogntog.
Forslagsstillerne er uenige i denne regelverksforvaltningen
og mener at aerodynamiske førerhus må få norsk godkjenning også
for slike vogntog.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber
regjeringen delegere myndighet til å gjennomføre årlig ADR-kontroll
til ADR-godkjente verksteder.
2. Stortinget ber regjeringen delegere
myndighet til å utføre brufølgetjeneste for tung spesialtransport
til private aktører.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for
at ekstra lengde på vogntog som følge av aerodynamisk førerhus godkjennes
også for modul- og tømmervogntog.
9. april 2025