Representantforslag
178 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein,
Torgeir Knag Fylkesnes, Andreas Sjalg Unneland, Grete Wold og Birgit
Oline Kjerstad
Dokument 8:178 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti
Bergstø, Marian Hussein, Torgeir Knag Fylkesnes, Andreas Sjalg Unneland,
Grete Wold og Birgit Oline Kjerstad om et tryggere leiemarked
Til Stortinget
Bakgrunn
Det er på tide med en ny husleiepolitikk som
i større grad ivaretar botryggheten og stabiliteten for norske leietakere.
Ifølge SSB bor nær én million personer, eller i underkant av 24
prosent av norske husholdninger, i en leid bolig. Det er avgjørende
at en sørger for at disse som utgjør nesten én av fire av befolkningen,
har bedre vilkår og trygghet for sine hjem.
Ifølge rapporten «Utleiere og tilbudet i det
norske leiemarkedet for boliger» (Rapport nr. 13-2023) utarbeidet
av Samfunnsøkonomisk analyse i 2023 leier hele 72 prosent av norske
leietakere av privatpersoner. Blant de resterende prosentene leier
11 prosent av privat profesjonell utleier, 6 prosent via utleiemegler,
6 prosent leier en kommunal bolig, og 3 prosent leier av arbeidsgiver, organisasjon
eller stiftelse.
Ifølge rapporten «Statusvurdering om leiemarkedet 2024.
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer» (Husbankens rapportserie
1/2025) er det norske leiemarkedet preget av ubalanse mellom tilbud
og etterspørsel. Dette fører til økt press på sårbare grupper og
høyere leiepriser. Det er også et økende press på markedet. Fra 2015
til 2023 har antallet leietakere økt dobbelt så mye som befolkningsveksten,
og det er fremover forventet at flere leietakere vil være aleneboende,
eldre eller lavinntektsgrupper, med lavere økonomisk handlingsrom.
Bygge rimelige utleieboliger
Det er behov for at det i Norge bygges rimelige
utleieboliger som kan tilby beboerne langsiktighet, stabilitet og trygge
hjem. Forslagsstillerne mener at å bygge opp en ikke-kommersielle
utleiesektor vil være en sentral løsning.
Det er ikke nødvendig å se lenger enn til vårt
naboland Danmark for å finne en velfungerende ikke-kommersiell utleieboligsektor,
de såkalte allmennboligene. Allmennboligene utgjorde i 2024 hele
20 prosent av boligmassen i Danmark. Den allmenne boligsektoren
består av rundt 500 boligorganisasjoner med rundt 7 000 økonomisk
uavhengige og selvstyrende beboeravdelinger. Beboerne er leietakere,
men med en betydelig lokal styringsrett. Dette har blitt en selvfinansierende
og demokratisk styrt uteleiesektor som sikrer vanlige folk rimelige
og trygge leieboliger. Tildeling av boliger baseres på ansiennitet.
Husleien er kostnadsdekkende, noe som innebærer at leien skal dekke
kostnadene ved å anskaffe, vedlikeholde og drifte bygningene.
På øya Amager i København er det bygd allmennboliger
med prefabrikkerte modulløsninger. Boligene er satt opp med noe
egeninnsats knyttet til ferdigstillelse, drift og vedlikehold for
få ned kostnadene for de som skal bo der. Egeninnsats har opp gjennom
tidene vært helt avgjørende for at folk skal greie å få ned kostnadene ved
å skaffe seg en egen bolig. Ettersom materialkostnadene har økt
kraftig de siste årene, og nybygg er dyrt, er det nødvendig å utforske
alle muligheter for å få ned kostnadene. Forslagsstillerne mener
derfor at egeninnsats er et mulig tiltak som bør utforskes der det
er mulig å få det til.
I norsk kontekst har vi studentboligbyggingen,
noe som har sikret rimelige leieboliger for studenter. Forslagsstillerne
mener det vil være formålstjenlig å bygge videre på erfaringene
fra studentboligbygging i bygging av rimelige utleieboliger for
folk. Skal vanlige folk få råd til å eie sine egne hjem, må fellesskapet
ta ansvar og ta tilbake kontrollen over boligbyggingen fra markedskreftene
som har fått spille fritt.
Samvirkemodell Leieboerforeningen
På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet
(KDD) har Leieboerforeningen utredet en mulig modell for leieboersamvirke
i en norsk kontekst.https://www.leieboerforeningen.no/media/msqaqb3m/leieboersamvirke-sluttrapport.pdf Samvirke
er en form for delingsøkonomi hvor medlemmene deler virksomheten
og de økonomiske resultatene. Et norsk leieboersamvirke forklares
i rapporten som en boligmodell hvor
«prinsippene er utarbeidet med formål
å sikre at botilbudet skal forbli rimelig over tid, at botilbudet
skal være langsiktig, og at eventuelle subsidier låses til bygningsmassen.
Leieboersamvirket vil være eier av eiendommen/e, mens medlemmene
er eiere av leieboersamvirket».
Leieboerforeningen har i dette arbeidet foreslått det
forslagsstillerne anser som en gjennomførbar måte å klare å bygge
opp en ikke-kommersiell sektor på gjennom å ta i bruk samvirkeloven.
Rapporten lister opp ulike løsninger, blant dem en modell der byggeprosjektet blir
finansiert med ordinært grunnlån i Husbanken kombinert med tilskudd
til utleieboliger (etter modell av det avviklede tilskuddet til
utleieboliger i Husbanken). Forslagsstillerne mener det er nødvendig
med stimulerende tiltak for boligbygging i en tid hvor det er nedgang
i byggetakten.
Forslagsstillerne mener at det bør være en kombinasjon
mellom en tilskuddsordning og husbanklån, der staten både gir et
statstilskudd for å kompensere for manglende egenkapital, slik det
gjøres ved bygging av studentboliger, samt at det gis et rimelig
husbanklån. En kombinasjon av tilskudd og lån vil både holde byggekostnadene
nede og gjøre det mulig for boligsamvirker å bygge uten krav om
leieboerinnskudd.
Styrke rettighetene til leietakerne
Det er nødvendig å styrke leietakernes rettigheter på
leiemakedet, og det haster. Utryggheten på leiemarkedet den siste
tiden har blitt illustrert i Aftenposten 26. mars 2025, hvor journalist
Arnhild Aass Kristiansen skriver om en alenemor som må flytte ut
av leiligheten til familien, men at familien ikke har noe sted å
flytte.https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/3MgGKP/alenemoren-maa-ut-av-leiligheten-men-har-ikke-noe-sted-aa-flytte-kraftig-oekning-i-bostedsloese-i-norge Familien
har gang på gang måttet ta til takke med en bolig med dårlig kvalitet,
bare for å oppleve at boligkontrakten blir sagt opp etter ett til
to år. Alenemoren forteller om en oppvekst for sine barn der barna
må takle stadige skolebytter med oppbrudd fra miljø og venner.
Forslagsstillerne viser til vedtak nr. 88 (2022–2023) fra
1. desember 2022:
«Stortinget ber regjeringen sette ned
et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan
den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet
og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet.
Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende
stortingsperiode.»
Forslagstillerne viser videre til merknad fra
Innst. 16 S (2024–2025) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2025, kapitler under Digitaliserings-
og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet,
Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene
1, 6 og 18):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til omtalen
av vedtak 88 (2022–2023) i Meld. St. 4 (2024–2025), hvor regjeringen
ikke legger opp til at en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode,
slik anmodningsvedtaket krever. Flertallet forutsetter at en ny
lov behandles i inneværende periode.»
Forslagsstillerne har blitt orientert om at
departementet ikke kommer til å legge opp til behandling av en ny
lov i inneværende periode slik det fremkommer av vedtaket. Det er
ønskelig at Stortinget i inneværende periode behandler noen av de
mest sentrale tiltakene for å styrke leietakernes rettigheter, som
alle hadde flertallet i Husleielovutvalget bak seg.
Forbud mot bindingstid
Leietakernes rett til å si opp leieavtalen må
bli ufravikelig, slik at det verken kan avtales noen former for bindingstid
for leietakere, eller at leietakeren kun kan si opp leieavtalen
hvis bestemte grunner foreligger. Mange blir med dagens lovverk
tvunget til å bli værende i dårlige og vanskelige leieforhold fordi
de ikke har mulighet til å si opp kontrakten. Dette griper inn i
leiertakerens personlige frihet.
Minstetid for tidsbestemte leieavtaler må økes
fra tre til fem år
I dag er minstetiden for en tidsbestemt leieavtale
på tre år. Ved å øke denne tidsperioden til fem år vil man kunne
sikre mer forutsigbarhet i leietakerens bosituasjon. Dette er særlig
prekært for barnefamilier, hvor korte leieavtaler kan få store konsekvenser
for barnas oppvekstsvilkår.
Innføre en rett for leieren til å forlenge en tidsbestemt
leieavtale når den løper ut
Å innføre en slik rett vil gi leieboere mer
botrygghet og bedre mulighet til å planlegge livet sitt. Det vil
gi leieboere muligheten til å skape et stabilt hjem for seg og sin
familie og muligheten til å kunne skape og beholde relasjoner og
tilknytning til sitt nærmiljø.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber
regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 opprette en egen
tilskuddsordning med tilhørende låneramme i Husbanken for bygging
av ikke-kommersielle boliger etter modell for leieboersamvirke,
hvor intensjonen er å bygge rimelige leieboliger med langsiktige
boforhold.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere
og komme med forslag til hvordan økt nedbetalingstid for lån i Husbanken
kan brukes spesifikt for å lette likviditeten og redusere husleien
i prosjekt med ikke-kommersielle boliger, i forbindelse med fremleggelse
av statsbudsjettet for 2026.
3. Stortinget ber regjeringen sammen med
Husbanken vurdere om det er mulig å utvikle modeller for bygging
av ikke-kommersielle leieboliger der egeninnsats kan brukes for
å få ned bokostnadene.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å innføre et forbud mot bindingstid i husleieavtaler, slik at
leietakernes rett til å si opp leieavtalen blir ufravikelig, ved
at det verken kan avtales noen former for bindingstid for leietakere,
eller at leietakeren kun kan si opp hvis bestemte grunner foreligger.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å øke minstetiden for kontraktslengden på tidsbestemte husleieavtaler
fra tre til fem år.
6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å innføre en rett for leietakere til å kreve forlengelse av tidsbestemte
husleieavtaler når leieavtalen løper ut, hvor et avslag på dette
må være skriftlig og begrunnet.
8. april 2025