Representantforslag
166 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Seher Aydar,
Mímir Kristjánsson
og Tobias Drevland Lund
Dokument 8:161 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie
Marhaug, Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund
om makspris på strøm, avgiftskutt og mer rettferdig nettleie
Til Stortinget
Bakgrunn
Strøm er ikke en vanlig forbruksvare. Strøm
er en nødvendighet. I Norge har strøm historisk vært et fellesgode,
og det er en del av samfunnets felles infrastruktur. Når lokalsamfunn
har ofret verdifull natur og folk og næringsliv har finansiert utbyggingen
over strømregningen, har det vært en del av samfunnskontrakten at fellesskapet
skal ha tilgang på kraft til en rimelig pris. Strøm i Norge, fra
fornybar vannkraft, er heller ikke dyr å produsere. Landet er bygd
på dette. De siste fire årene med høye strømpriser har vist at denne
samfunnskontrakten er brutt. Det har skjedd gjennom en rekke politiske
avgjørelser om liberalisering av energiloven, nye utenlandskabler
og tilknytning til EUs energiunion.
Den demokratiske nasjonale kontrollen over krafta
må tas tilbake
Det trengs demokratisk styring over fellesskapets kraftressurser.
Ressursene er stort sett eid av fellesskapet, og Norge har et stort
kraftoverskudd. Det er et samfunnsspørsmål hva en skal bruke kraft
på, om Norge skal sende strøm ut av landet, og hva den skal koste
for folk og næringsliv her til lands. Derfor må dette styres demokratisk.
Det haster å ta grep. Vi er i ferd med å miste
et av Norges viktigste konkurransefortrinn. Like rundt hjørnet truer
flere energidirektiver fra EU, som vil integrere Norge for fullt
i EUs energiunion og pålegge full markedsstyring av energisektoren.
Men det er enda mulig å snu.
En kan flytte makt og ta tilbake kontrollen
fra direktører i statsforetak og kraftselskaper som styrer etter
avkastning og høye strømpriser, den europeiske strømbørsen og EU.
Det må heller tas demokratiske beslutninger etter nasjonale hensyn,
som tjener folk og næringsliv.
Rødt foreslår derfor tre viktige grep for lavere
strømpriser:
Sett en nasjonal
makspris for hva kraftselskapene kan ta betalt for strøm
Rødt mener at krafta til folk og næringsliv
må tas av strømbørsen, og at en må stanse prissmitten og sette et tak
for hva strømmen kan koste. Rødts forslag er en makspris for hva
kraftselskapene kan ta for strømmen, basert på kostnadene for norsk
kraftproduksjon. For 2025 foreslår forslagsstillerne 35 øre/kWt
før avgifter. Med dette må det følge noen reformer av kraftpolitikken
som sørger for forsyningssikkerheten, først og fremst med leverings-
og forsyningsplikt for kraftselskapene og eksportkontroll.
I tiden det tar å få dette på plass, støtter
Rødt alle tiltak som reduserer prisen i sluttbrukermarkedet til
et rimeligere nivå, altså gjennom strømstøtte til husholdninger
og bedrifter.
Innfør et forutsigbart og godt flerprissystem
som reduserer nettleia og el-avgiften for ordinært forbruk, og gjør
at det lønner seg å energieffektivisere for alle, alltid
God tilgang på strøm til en rimelig pris er
avgjørende for både velferd og verdiskaping. Selv om Norge enda har
et stort kraftoverskudd, bør landet forvalte ressursene sine fornuftig.
Rødt er mot at strømsparing skal skje gjennom at folk utsettes for
prissjokk fra strømbørsen.
Forslagsstillerne vil endre innretningen på
nettleia og el-avgiften, så den premierer strømsparing og energieffektivisering
og gjør luksusforbruk dyrere.
Det bør settes en nasjonal makspris på nettleien
for gjennomsnittlig forbruk og faste nasjonale maksimumstakster
for over- og underforbruk. Veksten i nettleien de neste årene begrenses
til 10 prosent. Øvrige investeringer må vurderes tatt over statsbudsjettet.
Til sammenligning anslår NVE en vekst på 25 prosent i nettleien
de neste årene. Senker en forbruket litt, skal en få en ekstra stor
effekt på strømregninga, samtidig som prisen er forutsigbar og rimelig
for alle med et normalt forbruk.
El-avgiften på vanlig forbruk settes vesentlig
lavere enn i dag, særlig om vinteren, mens det settes en «luksustakst»
for dem som bruker mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittlig forbruk
for sin bolig- eller næringstype. For boliger skal det tas høyde
for bygningens alder, størrelse, lokalt klima og tid på året.
Denne modellen er lett å gjennomføre for myndighetene,
og enklere å forstå for folk og bedrifter enn dagens system, med
kryssende prissignaler fra både strømpris og nettleie. Slik kan
en endelig få fart på energieffektiviseringen i Norge, uten å gjøre
det unødvendig dyrt for folk flest.
Dette må komme i tillegg til en rekke aktive
grep for å prioritere kraft og stanse strømsløsing.
Kutte
i momsen på strøm
I tillegg går forslagsstillerne inn for at momsen
reduseres fra 25 til 15 prosent. Ikke bare for nettleie, slik regjeringen
har varslet at den vil foreslå, men også for selve strømmen, inkludert
alle avgifter og påslag. Noen varer har lavere moms fordi de er
så nødvendige for befolkningen. Rødt mener dette også bør gjelde
noe så viktig som strøm.
Med Rødts modell kan husholdninger og vanlige bedrifter
regne med å få kuttet rundt 40 prosent av strømregninga si. Er en
flink på å holde strømbruken nede, sparer en fort mye mer.
Ta kraft av børs
Det meste av strømmen i Norge selges i dag til
spotpris over strømbørsen Nord Pool. Men dette er i utgangspunktet
frivillig for kraftselskapene, som også kan selge strømmen utenfor
kraftbørsen med fastprisavtaler. Det er ingen regler som pålegger
kraftselskapene å selge strømmen på kraftbørsen framfor direkte
til sluttbruker. Med regjeringens endring av skatteloven med kontraktsunntak
i grunnrenteskatten for standard fastprisavtaler skal kraftselskapene
nå også skatte av strømprisen i fastprisavtalen, ikke spotprisen
fra kraftbørsen. Det gjør det enklere for kraftselskapene å inngå
gode avtaler. Nå er det opp til eierne av kraftselskapene hva de gjør.
Rødt vil gjøre det lettere for kommunene som eier kraftselskaper,
å bruke dem som verktøy for å ta kraft av børs.
En svakhet i ordningen til regjeringen, som
gjør at ordningen er lite aktuell for mye av næringslivet og husholdningene,
særlig de som har et temperaturavhengig strømforbruk, er at en på
forhånd må kjøpe en gitt mengde kraft til en gitt tidsperiode.
I en pressemelding publisert på regjeringen.no 15. februar
2023 lovet regjeringen å endre fastprisavtalene slik at kundene
kunne inngå avtaler om fastpris med et varierende forbruk. Etter
lang tid avviste regjeringen og daværende finansminister Trygve
Slagsvold Vedum dette løftet i en pressemelding publisert 7. oktober
2024. I svar på skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug til finansministeren,
besvart 27. april 2023, jf. Dokument nr. 15:1993 (2022–2023), bekreftet
den daværende finansministeren at det var lobbyorganisasjonen Energi
i Norge (nå Fornybar Norge) sine innspill som var bakgrunn for dette.
Argumentet har vært at prisen ville bli for høy, men dette tar ikke
hensyn til at prisen settes av selskapene selv – og kan være et
spørsmål som er opp til den politiske styringen av selskapene. Rødt
foreslår derfor å pålegge regjeringen å også åpne for fastprisavtaler
med variabelt volum.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber
regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene
kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt
i 2025. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med detaljene
om hvordan dette kan se ut, i forbindelse med statsbudsjettet for
2026.
2. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag om redusert el-avgift for alle, med en særlig stor reduksjon
om vinteren. Regjeringen bes også innarbeide en luksustakst på el-avgiften
som gjør el-avgiften større for ekstra høyt forbruk, det vil si
over det dobbelte av gjennomsnittet for boligtypen.
3. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag til en ny nettleiemodell, med statlige maksimaltakster for nettleie
for husholdninger, fritidsboliger og vanlige bedrifter med strømforbruk
under 100 000 kWt / 0,1 GWt årlig forbruk, med et progressivt flerprissystem
som gjør nettleien lavere for dem med lavt forbruk og høyere for
dem med høyt forbruk sammenlignet med snittet for boligtypen. Regjeringen
bes også utrede hvordan en slik modell kan innføres for store forbrukskunder.
4. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag om redusert moms på både strøm og nettleie, med reduksjon
fra 25 prosent til 15 prosent.
5. Stortinget ber regjeringen så snart
som mulig gjennomføre nødvendige forskriftsendringer som sørger
for at unntaket i forskrift til skatteloven for langsiktige kontrakter
for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet også
skal gjelde kontrakter med variabelt volum. Om nødvendig bes regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag for å sørge for dette.
8. april 2025