Representantforslag
164 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Terje Halleland,
Helge André Njåstad
og Marius Arion Nilsen
Dokument 8:164 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas
Limi, Terje Halleland, Helge André Njåstad og Marius Arion Nilsen
om økt fjernvarmesatsing for bedre energisikkerhet og frigjøring av
kraft
Til Stortinget
Bakgrunn
Forslagsstillerne mener en av de enkleste, raskeste og
mest kostnadseffektive energisatsingene Norge kan gjøre, er å frigjøre
strøm ved smartere oppvarming av bygningsmassen. Noe av det Norge
bruker mest strøm på, særlig midtvinters, er oppvarming. Dette er
også en av de store effektslukerne på kalde vinterdager, noe som dikterer
dimensjoneringen av nettet. Bruk av fjernvarme reduserer effektbehovet
fra strøm, spesielt i de kritiske kaldeste timene, og muliggjør
dermed reduserte nettinvesteringer fremover.
I landene rundt oss brukes hovedsakelig fjernvarme til
oppvarming. I byer som Stockholm og København utgjør fjernvarmen
80 til 90 pst. av varmemarkedet. I Oslo utgjør fjernvarme kun 28
pst., og på landsbasis utgjør den kun 15 pst. av varmemarkedet.
I Danmark utgjør fjernvarmen 66 pst. og i Sverige 58 pst.
Norges mål om en grønn omstilling gjøres best
ved at en får på plass en balanse i energibruken mht. hva som er
varmebehov, og hva som faktisk trenger elektrisk kraft for å fungere.
Fjernvarme er godt egnet for oppvarming av bygg i sentrale strøk
der bygningsmassen ligger tett, mens nærvarmesentraler også er godt
egnet i distrikter, med gode eksempler fra flere vinterdestinasjoner i
Norge.
Fjernvarmestrukturen i Norge er godt etablert
i både byer og tettsteder. Fjernvarmenettet består av sentraler
med tilhørende egne rør med vannbåren varme i bakken som forsyner
bygningsmasse med varme. Overskuddsvarme som brukes til oppvarming
av vannbåren varme, kan komme fra ulike typer varmekilder. Eksempler
er ved avfallsbrenning, utnyttelse av spillvarme fra industri og
datasentre m.m. I dag utgjør varme fra avfallsforbrenningsanleggene
3 TWh i oppvarming. Resten kommer fra oppvarmet sjøvann, biobrensel,
kloakk, industri og andre kilder. Det er et stort potensial for økt
utnyttelse.
Resirkulering av varme har potensial til å være
en viktigere del av sirkulærøkonomien, slik det er i andre land.
Flere ulike aktører anslår et stort behov for
utbygging av strømnettet for å møte fremtidig etterspørsel. Dette
tydeliggjør behovet for smartere bruk av elektrisitet. Oppvarming
peker seg da ut som et område vi bør tenke mer alternativt. Forslagsstillerne
mener at en tydeligere satsing på fjernvarme vil kunne avlaste strømnettet,
og dermed også bidra til lavere elektrisitetsforbruk og redusere
behovet for nettutbygging. Dette er noe som igjen kan begrense de
forespeilede store økningene i nettleiekostnader for kundene.
I dag utgjør fjernvarmeproduksjonen i Norge
7,9 TWh. Bransjen er optimistisk og peker selv på flere muligheter
for mer fjernvarme som kan avlaste kraftnettet med inntil 15 TWh.
Bransjen peker også på flere barrierer som i dag hindrer videre
utvikling av fjernvarme i Norge. Det er en rekke forhold som i dag
er svært problematisk for bransjen, og dersom en ikke tar disse
utfordringene på alvor, risikerer en å miste en sentral del av varmemarkedet,
med de konsekvensene og kostnadene det kan få for staten og strømkundene.
Avfallsforbrenningsavgiften
Avfallsforbrenningsavgiften rammer i dag anleggene
hardt. Avgiften i Norge er omtrent dobbelt så høy som avgiften i
Sverige, noe som medfører store kostnader for fjernvarmeaktørene
og at det i for stor grad er regningssvarende å sende avfall over
landegrensen. Det er vitterlig et paradoks at klimaavtrykket øker
grunnet sending av avfall ut av landet som følge av høye CO2-avgifter.
Avfallshåndtering lokalt bidrar til bedre sirkulærøkonomi,
lavere utslipp og brensel til fjernvarme. Norge sender i dag 700 000
tonn avfall til Sverige for destruering og resirkulering. Dette
er avfall som kunne vært benyttet til fjernvarme i Norge, men rammevilkårene
er ikke gode nok. Det er dermed verken klimavennlig eller økonomisk
lønnsomt å sende dette avfallet til Sverige. Forslagsstillerne mener
det er en klar fordel at Norge har mest mulig kontroll over resirkulering
av eget avfall.
Forslagsstillerne mener videre at strømstøtteordningen
bør likestille fjernvarme- og strømselskaper. Regjeringens strømstøtteordning
håndteres av nettselskapene, som får sine utgifter kompensert av
staten, mens fjernvarmeselskapene ikke får kompensasjon fra staten og
må dekke dette selv. Dette har ført til et tap av om lag 3 mrd.
kroner gjennom 2022 og 2023 for fjernvarmeselskapene. Flere selskaper
går med store underskudd, noe som reduserer mulighetene for satsing
og utvikling. Samtidig har kostnadene for de ulike energikildene
som inngår i fjernvarmemiksen, økt kraftig, sammen med stor økning
i avfallsforbrenningsavgiften, noe som forverrer den økonomiske
utfordringen ytterligere.
Denne problemstillingen er også overførbar til
regjeringens forslag om Norgespris og kutt i momsen på nettleien.
Dersom fjernvarmebransjen ikke innlemmes i støtteordningene, vil
det ramme bransjen og forbrukerne av fjernvarme uforholdsmessig.
Forslagsstillerne vil også peke på det paradokset at fjernvarme
tar ned behovet for nettutbygging, men ikke er påtenkt i forbindelse
med regjeringens planer om momsfritak på nettleie.
Energimerkeordning av fjernvarmen
Energidepartementet sendte på høring forslag
til endringer i energimerkeforskriften for bygninger i juli 2024,
der de viser til en vektingsfaktor på ned mot 0,6. Bransjeforeningen
Norsk Fjernvarme viser til egne utredninger, som viser at insentiver,
som eksempelvis å få grønne lån ved bruk av fjernvarme, ikke er
mulig å oppnå dersom fjernvarmen ikke vektes til 0,45 eller lavere.
Verdien på 0,45 er også vektingsfaktoren man bruker i Sverige. Energimerkeordningen
slik den i dag praktiseres, er dermed i fjernvarmeutnyttelsens disfavør. Forslagsstillerne
mener at ordningen bør stimulere til utnyttelse av overskuddsvarme,
lavverdige energikilder og bærekraftig bioenergi fra kollektive
energiløsninger som fjernvarme, nærvarme eller fjernkjøling. Forslagsstillerne
mener en endring som hensyntar dette, vil gi sterkere insentiv til
å spare strøm, avlaste kraftnettet og utnytte lokale varmekilder
i større grad enn i dag. Dette ivaretas kun ved en vektingsfaktor
på 0,45 eller lavere.
Forslagsstillerne mener også at det i større
grad bør legges til rette for smart energibruk ved å belønne de som
benytter energieffektive løsninger. Det bør være tilstrekkelige
insentiver for å benytte fjernvarme der det er mulig. Dette vil
føre til raskere, enklere og billigere kraftbesparelser enn en storstilt
utbygging av ny kraft. Fjernvarmebransjen har tidligere pekt på
at den er villig til å ta en del av spleiselaget for å frigjøre
mer elektrisk kraft. Det er helt avgjørende at bransjen får konkurransedyktige
rammevilkår i en tid hvor Norge trenger rask tilgang til elektrisk
kraft.
Fjernvarmepotensial
Bransjen selv har gjort flere kartlegginger
av lokal bygningsmasse. Hafslund Celsio har pekt på kraftbesparelser
opp mot 2 TWh i Oslo. SINTEF la fram en rapport våren 2023 der de
pekte på et potensial på 17 TWh spart elektrisk kraft ved utstrakt
bruk av fjernvarme.
Støre-regjeringens nedsatte Energikommisjon
anslo at økt energieffektivitet i bygninger hadde et realistisk
energireduksjonspotensial på 15–20 TWh fra dagens nivå innen 2030,
og at fjernvarmeproduksjonen kunne økes med 2–4 TWh innen 2030 –
og det dobbelte av dette innen 2040.
Fjernvarmen utgjør også en enormt viktig del
av beredskapen. Forsvaret peker på at det er vanskeligere å ta ut
infrastruktur som ligger under bakken. Forsvaret peker også på styrken
ved å ha lokal forsyning av energi, hvor fjernvarme fremstår positivt
som lokal energikilde. Forsvarsbygg er også bygget for å bruke fjernvarme
til oppvarming.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget innen 1. november 2025
med en analyse av fjernvarmepotensialet som innebærer foreslåtte lokasjoner
og av energikilder som anses å ha størst potensial.
2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget innen 1. november 2025 med en plan for hvordan Norge
kan avlaste kraftnettet ved bruk av fjernvarme, samt utrede hvor
stor avlastning man kan oppnå, og hvilke besparelser dette kan resultere i
for strømnettinvesteringer.
3. Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2025 komme med forslag om å fjerne
eller redusere avfallsforbrenningsavgiften til svensk avgiftsnivå.
4. Stortinget ber regjeringen i revidert
nasjonalbudsjett for 2025 komme med forslag som sørger for at fjernvarmeselskapene
kompenseres på tilsvarende måte som kraftselskapene blir kompensert
for ytt strømstøtte. Kompensasjonen skal virke frem til ordningen
eventuelt avvikles.
5. Stortinget ber regjeringen ivareta
fjernvarmebransjens innspill til ny energimerkeforskrift, der de
ber om en vektingsfaktor på linje med Sverige på 0,45 eller mindre.
6. Stortinget ber regjeringen ta fjernvarmeselskapene med
i vurderingene av eventuelt fremtidig momsfritak på nettleie.
2. april 2025