Representantforslag
133 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge
Ulstein
og Olaug Vervik Bollestad
Dokument 8:133 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell
Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om flere
tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd
Til Stortinget
Bakgrunn
Abort utgjør et etisk dilemma, og det har lenge
vært bred enighet i samfunnet om målet om færrest mulig og en fortsatt
reduksjon i antallet svangerskapsavbrudd. I 2023 ble det utført
12 814 svangerskapsavbrudd, mot 12 014 i 2022.Jf. Folkehelseinstituttet:
Abortregisteret.
Det er en økning på rundt 6,7 pst. sammenlignet med
2022. Antallet svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner var 10,4 i
2023. Raten har vært under 10 per 1 000 de siste årene, mens 10,4
er den høyeste raten på flere år.
Den jevne nedgangen i antallet svangerskapsavbrudd
per 1 000 kvinner man har sett fram til nå, viser at tiltak for
å forebygge svangerskapsavbrudd har effekt, og at vaner som etableres
i ung alder, tas med inn i voksenlivet. Det beste tiltaket for å
redusere antallet svangerskapsavbrudd er gratis prevensjon, og forslagsstillerne
mener dette bør gjøres tilgjengelig for alle, og for de under 30
år allerede fra 1. juni 2025. Forslagsstillerne mener det er behov
for en ny og forsterket handlingsplan for reduksjon i antall svangerskapsavbrudd.
Regjeringen Solberg la i 2020 frem Handlingsplan for fortsatt reduksjon
i antall svangerskapsavbrudd – informasjon og tilgjengelighet 2020–2024.
Den varte til 2024, og forslagsstillerne mener det er viktig at
regjeringen sikrer at det legges fram en ny handlingsplan i 2025
for å overta, slik at arbeidet for det tverrpolitiske målet om færrest mulig
svangerskapsavbrudd fortsetter inn i neste stortingsperiode. Handlingsplanen
for 2020–2024 fokuserte på informasjon og veiledning om prevensjon
og tilgjengelighet til prevensjon. Dette mener forslagsstillerne
bør være viktige nøkkelfaktorer for arbeidet også fremover. Forslagsstillerne
viser til at det i dag forskes på prevensjonsmidler for menn, men
at det er behov for å intensivere dette arbeidet, slik at også menn
kan ha flere alternative prevensjonsmidler og i større grad dele
ansvaret med kvinnen.
For innvandrere kan det være ekstra utfordrende
å navigere i et nytt helsesystem og forstå informasjon om prevensjon.
Forslagsstillerne vil understreke behovet for tilpasset informasjon
og veiledning, spesielt for dem med begrensede norskkunnskaper eller
annen kulturell bakgrunn. I handlingsplanen som nå utløper, er det
eksempler på tiltak som allerede er iverksatt. Det er viktig å evaluere
disse for å sikre at de er effektive og når målgruppen. Det er viktig
å sikre at kvinner med innvandrerbakgrunn får tilgang til tilpasset
informasjon og veiledning om prevensjon, som tar hensyn til språklige
og kulturelle barrierer.
Hvor og hvordan man innhenter informasjon, er
i endring. Informasjon og veiledning om ulike typer prevensjonsmidler,
mulige bivirkninger og lignende må være tilgjengelig og forståelig.
Samtidig er det viktig at primærkilden for informasjon er utdannet
personell, fremfor at unge baserer seg på andres erfaringer. Ulike prevensjonsmidler
kan ha ulike bivirkninger for forskjellige mennesker, og avgjørelsene
om endring i bruk eller å avslutte bør man ha muligheten til å snakke
med for eksempel en helsesykepleier om. På flere sosiale medier,
som TikTok, trender egenbaserte erfaringer om hormonell prevensjon,
og flere og flere tar valg basert på influenseres erfaring fremfor
på gode samtaler med helsepersonell. Informasjon og veiledning om
prevensjonsmuligheter, risikoen ved bruk og alternativer bør derfor
være tilgjengelig også i de kanalene unge bruker. Folkehelseinstituttet
omtalte i Rapport om svangerskapsavbrot 2021 at det trolig er slik
at unge tar med seg prevensjonsvanene fra ungdomstiden inn i voksenlivet.https://www.fhi.no/publ/2022/rapport-om-svangerskapsavbrot--2021/ Samtidig
har det vært løftet en bekymring fra blant annet gynekologisk poliklinikk
på Ullevål sykehus om at skepsisen til hormonell prevensjon kan
påvirke antallet svangerskapsavbrudd i negativ retning.Jf.
nrk.no 09.12.2023, oppdatert 13.03.2024: Dropper prevensjon, mens
flere tar abort: – La oss gå tilbake til naturen. Kunnskapsbasert
informasjon, veiledning og samtale er derfor viktig at er tilgjengelig
for alle, slik at hver enkelt kan gjøre de valgene som passer for
seg, basert på faglige råd. Lettere tilgjengelig informasjon i den
tidvis store jungelen av medier og kanaler bør være et viktig tiltak
i den nye handlingsplanen for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd.
Skolen spiller en viktig rolle i informasjonsarbeidet gjennom
blant annet seksualundervisningen. Her er det flere ulike fag som
har en viktig rolle fra ulike perspektiver. Å lære om egne og andres
grenser er en viktig del av dette. For å sikre at dette gjøres på
en måte som ungdom tar til seg, mener forslagsstillerne det bør
gjennomføres en kartlegging av hvordan skolene og helsesykepleierne kan
samarbeide i gjennomføringen av dette. Naturfag kan være et sted
å starte med styrket samarbeid, mens de andre aktuelle fagene (samfunnsfag,
KRLE og kroppsøving) potensielt kan følge etter. Det er samtidig
viktig at lærerne, som møter elevene hver dag, har oppdatert kunnskap
og gjøres i stand til å ha seksualundervisning og samtaler med elever
om spørsmål og utfordringer de står i.
Å gjennomføre et svangerskapsavbrudd kan oppleves
som en stor belastning. Mange ønsker noen å prate med i etterkant,
både ved provosert og spontan abort. Amathea har et godt og etablert
samtaletilbud for alle som står i disse situasjonene, men etter
flere budsjettvedtak i inneværende periode har Amathea de seneste årene
måttet redusere sin tilstedeværelse flere steder fordi de økonomiske
rammene ble redusert. Forslagsstillerne mener det er viktig å sikre
at Amathea er tilgjengelig i hele landet, slik at et samtale- og
veiledningstilbud er noe alle kan ha en reell mulighet til å oppsøke. Disse
samtalene bør kunne gjennomføres fysisk og i samme rom. En tilstedeværelse
kun gjennom digitale kanaler som Teams er ikke holdbart over tid.
Helseforetakene har gjennom sitt sørge for-ansvar plikt til å tilby kvinner
en oppfølgingssamtale etter spontanabort. Forslagsstillerne mener
at dette kan løses i praksis ved at Amatheas samtaletilbud styrkes,
og at det informeres om dette. Ved mange av de gynekologiske avdelingene og
poliklinikkene er de ansatte så presset på tid at deres eneste mulighet
for samtale og veiledning er å henvise til Amathea. I sammenheng
med vedtak om ny lov om abort ble oppfølging og veiledning i forkant
og etterkant av abort rettighetsfestet. Derfor mener forslagsstillerne
det er nødvendig at det allerede i revidert nasjonalbudsjett for
2025 sikres økte bevilgninger til Amathea, ut over budsjettet slik
det foreligger, slik at rettigheter om samtaler og oppfølging oppleves
reelt og som et godt tilbud for de som trenger det. En god jordmortjeneste
i kommunene er også viktig i dette arbeidet.
Det finnes lite forskning og kunnskapsgrunnlag
om svangerskapsavbrudd, årsakene til dem og hvilke tiltak som kan
forhindre at en ikke planlagt graviditet blir et svangerskapsavbrudd.
Det bør derfor legges til rette for mer forskning og kunnskapsinnhenting,
slik at det blir lettere å gjennomføre målrettede tiltak for å redusere antallet.
De økonomiske rammene rundt det å få barn kan være en mulig faktor
som påvirker antallet svangerskapsavbrudd. I Norge er foreldrepengene
primært knyttet til mors deltakelse i arbeidslivet, og forslagsstillerne
mener det er på tide å utrede en modell der økonomisk støtte for
å få barn følger barnet. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende
i Norge er økende, og dette antas å ha sammenheng med økonomiske
forhold som for eksempel hvor etablert man er i arbeidslivet, bosituasjon
og liknende faktorer som kommende foreldre opplever at har betydning
for å ha råd til å få barn. Et viktig tiltak for å imøtekomme denne
skjevheten i økonomisk kompensasjon er at engangsstønaden fra 1. juli
2025 gjøres om til en månedlig utbetaling som totalt er på minimum
3G. På sikt mener forslagsstillerne denne bør økes.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
sørge for at en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall
svangerskapsavbrudd er klar i løpet av våren 2025.
Stortinget ber regjeringen styrke Amatheas
rammer for og mulighet til å drive informasjons- og veiledningstilbud
samt sikre at Amathea har økonomiske ressurser til å ha fysiske
kontorer lokalisert i nærheten av alle universitetssykehus, og komme
tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2025 med nødvendige
forslag.
Stortinget ber regjeringen styrke og forsterke
informasjonstilbudet og informasjonstilgangen rundt hormonell prevensjon
og sørge for at informasjonen også gjøres tilgjengelig i flere ulike
kanaler og på flere medieplattformer.
Stortinget ber regjeringen sikre at gratis
langtidsvirkende prevensjon er tilgjengelig for alle over 16 år, og
for de under 30 år allerede fra 1. juni 2025.
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for mer forskning på årsaker til og ettervirkninger av svangerskapsavbrudd.
Stortinget ber regjeringen innføre månedlig
utbetaling av engangsstønaden, med et samlet nivå på minimum 3G
fra 1. juli 2025.
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan
foreldrepengeordningen kan endres slik at pengene følger barnet
fremfor å være basert på foreldrenes tilknytning til arbeidslivet,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortinget ber regjeringen styrke lærernes
mulighet til jevnlig kompetansepåfyll, slik at de er trygge voksenpersoner
i møte med elevene i seksualundervisningen, samt kartlegge muligheten
for et styrket samarbeid med helsesykepleier i gjennomføringen av
seksualundervisningen.
Stortinget ber regjeringen sørge for mer
forskning på prevensjon for menn.
Stortinget ber regjeringen styrke studenthelsetjenesten
og sikre lett tilgang til prevensjon i studentmiljøet.
Stortinget ber regjeringen styrke tiltak
som øker innvandrerkvinners tilgang til og kunnskap om bruk av prevensjon.
18. mars 2025