Representantforslag
119 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf
Ropstad, Dag-Inge Ulstein
og Olaug Vervik Bollestad
Dokument 8:119 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell
Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om å
opprette en egen spesialisering i palliativ medisin
Til Stortinget
Bakgrunn
De siste 25 årene har palliasjon – lindrende
behandling – vært anerkjent som et medisinsk spesialområde i Norge.
Hovedmålsettingen med palliativ medisin er å lindre smerter og andre
plagsomme symptomer hos pasienter med alvorlig sykdom, som for eksempel kvalme,
uro og respirasjonsproblematikk. Det palliative feltet jobber spesielt
rettet mot pasienter hvor kurativ behandling i stor grad er begrenset
eller avsluttet, og særlig i livets siste fase. Palliativ medisin
skal ikke bare lindre symptomer, men også sikre helhetlig omsorg som
ivaretar pasientens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle
behov, med tilgang til relevant faglig støtte og gode samtaletilbud.
Legens kompetanse i palliativ medisin spiller
en nøkkelrolle i symptomlindring, håndtering av komplikasjoner,
forebygging av overbehandling og planlegging av behandlingsforløp.
Dette gjelder store sykdomsgrupper som bl.a. kreft, hjertesvikt,
lungesykdommer og nevrologiske sykdommer. Lindrende behandling innebærer
å være i forkant med en medisinsk behandlingsplan, herunder forordning
av medikamenter, slik at sykepleiere og annet pleiepersonell har
mulighet til å gi riktig medisin på kort varsel. Dette er avgjørende
i situasjoner hvor legespesialist ikke er tilgjengelig, for eksempel
i helger eller på nattetid.
Frem til nå har palliativ medisin som fag vært
et kompetanseområde som omfatter både en teoretisk utdanning og
klinisk praksis. Siden 2003 har over 80 norske leger gjennomført
et nordisk kurs over to år, bestående av seks ukesmoduler, en forskningsoppgave
og eksamen. I tillegg har det vært krav om arbeid ved en godkjent
utdanningsinstitusjon med veiledning i to år.
Den formaliserte teoretiske utdanningen for
leger i palliativ medisin har vært et nordisk samarbeid siden 2003.
Dette vil nå bli videreført som nasjonale utdanninger i Norges naboland.
I praksis innebærer dette at spesialiseringen for norske leger i
palliativ medisin avsluttes i mai 2025.
Fagmiljøet har understreket betydningen av å
opprettholde kompetanseområdet i palliasjon og er positive til at
Helsedepartementet har sagt ja til å etablere et tilsvarende kurs
i Norge. Dette anses som et viktig tiltak for å unngå en alvorlig
bemanningskrise. Forslagsstillerne deler fagmiljøets bekymring,
men mener at en breddekompetanse alene ikke er tilstrekkelig for
å sikre en forsvarlig palliativ behandling i fremtiden. Forslagsstillerne
anser en spesialisering i palliativ medisin som nødvendig for å
ivareta kvaliteten og sikre at pasienter med komplekse palliative
behov får den behandlingen de har krav på.
Per i dag er ca. 55 leger med kompetanseområde innen
palliasjonsfeltet i arbeid, hvorav 30 er født før 1964. Dette betyr
at en betydelig andel av dagens spesialister snart vil gå av med
pensjon, noe som gjør det helt nødvendig å utdanne flere leger for
å dekke dagens og fremtidens behov. Hvis europeisk standard for
palliasjon (EAPC) legges til grunn, vil det være behov for minst
150 spesialiserte palliativmedisinere i Norge. Dette forsterkes
ytterligere av befolkningsutviklingen, hvor en stadig eldre befolkning
vil øke behovet for spesialister innen palliativ medisin. Samtidig
har Stortinget i Meld. St. 24 (2019–2020) vedtatt at pasienter med
andre diagnoser enn kreft skal få et tilbud om palliativ behandling.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
sier i svar 26. februar 2025 på skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik
Bollestad (Kristelig Folkeparti) (Dokument nr. 15:1310 (2024–2025))
at regjeringen vil etablere et opplæringstilbud som ivaretar behovet
for breddekompetanse i palliativ medisin, ved blant annet å legge
vekt på dette i de større medisinske spesialitetene. Dette er ikke å
regne som en oppfølging av Stortingets vedtak 90 av 17. november
2020 (jf. Innst. 73 S (2020–2021)) om at det skal etableres en medisinsk
spesialitet eller påbyggingsspesialitet i palliativ medisin.
Et samstemt fagmiljø innenfor palliativ medisin mener
at en manglende spesialisering i palliativ medisin vil få svært
negative konsekvenser for fremtidige pasienter med uhelbredelig
sykdom og begrenset levetid. Forslagsstillerne vil understreke at
en formalisert spesialisert utdanning av leger i palliasjon, er
nødvendig for å dekke behov for hjelp når alvorlig uhelbredelig
sykdom rammer i alle aldersgrupper. At alle leger skal beherske basale
palliative ferdigheter og tydelige palliative læringsmål i spesialistutdanningen
sin, støttes. Forslagsstillerne mener likevel at dette ikke vil
erstatte behovet for leger med spesialisert kompetanse på dette
fagfeltet.
Palliativ medisin er en av de raskest voksende
spesialitetene i USA og flere steder i Europa, og forskere har beregnet
at behovet for palliativ medisin i den aldrende europeiske befolkningen
vil øke betydelig frem mot 2060. Verdens helseorganisasjon (WHO)
har slått fast at palliativ medisin er en av hjørnesteinene i et
moderne helsevesen, og uten en slik spesialisering vil Norge ikke lenger
oppfylle verken WHO eller OECDs standarder. At Norge faller bakpå
på dette området hvis regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak,
mener forslagsstillerne er alvorlig og bekymringsverdig.
Politiske vedtak og manglende oppfølging
Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling
og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi
leve ble behandlet i Stortinget 17. november 2020. Stortinget vedtok
å be regjeringen om å etablere palliativ medisin som en medisinsk
spesialitet eller påbyggingsspesialitet. Regjeringen bekreftet i
Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027
Vår felles helsetjeneste at Helsedirektoratet skal utarbeide en
spesialisering i palliativ medisin. I 2024 besluttet Helse- og omsorgsdepartementet
å sette dette vedtaket «i bero» og ba Helsedirektoratet i stedet utarbeide
læringsmål i palliasjon i relevante spesialiteter samt et opplæringstilbud,
til tross for Helsedirektoratets anbefalinger fra 9. februar 2024.
Helsedirektoratet fastslår i nasjonal faglig
retningslinje – Palliasjon i kreftomsorgen – handlingsprogram – at:
«palliasjon skal praktiseres på alle
områder og nivåer i helsetjenesten, og er en naturlig del av de
fleste kliniske spesialiteter, men har også et innhold som ikke dekkes
av noe annet fagområde.»
Forslagsstillerne mener dette understreker behovet for
en spesialisering i palliativ medisin for å sikre nødvendig kompetanse
og kvalitet i helsetjenesten. Uten en slik spesialisering risikerer
Norge å sakke akterut og svekke tilbudet til pasienter med alvorlig
sykdom, noe som kan føre til unødvendig lidelse.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
opprette en egen medisinsk spesialitet i palliativ medisin, slik
at Norge sikrer nødvendig kompetanse innen lindrende behandling
i tråd med tidligere vedtak i Stortinget.
Stortinget ber regjeringen sikre en likeverdig
tilgang til god palliativ behandling i hele landet, slik at ingen
står uten nødvendig lindrende omsorg. Tilbudet skal sikres uavhengig
av bosted eller lokale prioriteringer.
Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal
plan for utbygging av palliative spesialposter og mobile palliative
team for å møte fremtidens behov i helsevesenet.
6. mars 2025