Representantforslag
106 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen,
Erlend Wiborg,
Morten Wold og Hans Andreas Limi
Dokument 8:106 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi
Listhaug, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Morten Wold og Hans
Andreas Limi om å fjerne byråkrati og sikre gjennomføringskraft
i Forsvaret
Til Stortinget
Bakgrunn
I dagens krevende sikkerhetspolitiske situasjon
er det avgjørende at Norge greier å holde tempoet oppe i å gjennomføre
vedtakene fra behandlingen av Langtidsplan for forsvarssektoren
2025–2036 (jf. Prop. 87 S (2023–2024) og Innst. 426 S (2023–2024)),
og at Norge investerer mer i egen sikkerhet og forsvar.
Norge har blant annet et stort behov for å utvide produksjonen
av forsvarsmateriell. Russlands ulovlige krig mot Ukraina har medført
stor etterspørsel etter forsvarsmateriell. Norge skal ruste opp
Forsvaret, og behovet for ammunisjon, missiler og annet materiell
er økende. I tillegg til Norges behov skal NATO-landene også styrke
sine forsvar og har store materiellbehov.
Den største påvirkningsfaktoren for den kraftige
etterspørselen etter forsvarsmateriell er behovene som oppstår som
følge av krigen i Ukraina. Ukraina har akutte og langsiktige behov
for forsvarsmateriell, som må dekkes parallelt med andre nasjoners
etterspørsel.
Forsvaret skal også ruste opp mange av sine
anlegg og bygge ut ny infrastruktur for å kunne levere på det som
er vedtatt i Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. I mange
av disse prosjektene vil Forsvaret møte på krav om behandling etter
plan- og bygningsloven, noe som er tidkrevende og rigid, og der
innsigelser fra mange ulike hold forsinker fremdriften. Dette har
ikke Norge tid til i den sikkerhetspolitiske situasjonen man lever i
som naboland til Russland.
Et eksempel på dette er at Forsvaret ønsker
å få på plass et svært viktig øvingsfelt for Forsvaret i Porsangmoen/Halkavarre
skyte- og øvingsfelt. På dette skal tre våpengrener samøve. Forsvarsbygg
vil etablere et nytt skytetårn for å lede ildgivning i skytefeltet
i forbindelse med øvelser. Her har statsforvalter i samarbeid med reindriftsnæringen
i en helt annen kommune stoppet dette. Forslagsstillerne mener man
ikke kan ha det slik at reindriften og statsforvalteren kan stoppe
dette prosjektet på denne måten.
For at norsk forsvarsindustri skal kunne utvide
produksjonskapasiteten, vil det ofte være behov for oppføring av
nye og utvidelse av eksisterende fasiliteter. Reguleringer av eiendom,
bygg og anlegg (EBA) er i dag en stor utfordring tidsmessig. Forslagsstillerne
mener derfor det er nødvendig å tilpasse regelverk og reguleringer, slik
at objekter som angår rikets sikkerhet eller inngår i Forsvarets
behov, beredskapsformål og produksjon av forsvarsmateriell, ikke
må følge de samme byråkratiske begrensninger og krav og langdryge
prosesser som annen virksomhet. Forslagsstillerne mener det ikke
er forsvarlig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon å la byråkratiet
fortsette å male sakte i de ordinære sporene. Det er nødvendig å
ta i bruk statlig arealplan for å få fortgang i prosessene og sikre
en raskere saksbehandling for Forsvaret og forsvarsindustrien. Det
er også helt nødvendig å korte ned alle prosesser knyttet til høringer
og sikre at hensynet til rikets sikkerhet og tiltak for å trygge
landet settes foran alle andre hensyn. Derfor mener forslagsstillerne
at det bør vedtas en midlertidig forskrift som sikrer unntak fra
plan- og bygningsloven for tiltak som styrker forsvarsevnen. Forslagsstillerne
mener dette er viktig for å sikre hurtig behandling av plansaker
som omhandler produksjon av ammunisjon, forsvarsmateriell og andre
etableringer og/eller utvidelser som har til hensikt å styrke Norges
forsvarsevne.
Statlig arealplan
Plan- og bygningsloven paragraf 6-4 viser til
statlig arealplan. Paragrafen lyder:
§ 6-4 Statlig arealplan
«Når gjennomføringen av viktige statlige eller
regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig,
eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet
henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller
reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12.
På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og
vedta slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret.
Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand
i arbeidet.
Departementet kan i den enkelte sak bestemme
at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven,
vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven uten videre skal
ha virkning som statlig arealplan. Dette gjelder ikke for konsesjon
til vindkraftanlegg på land etter energiloven § 3-1.
Departementets vedtak om statlig arealplan kan ikke
påklages.»
Ved behandling av slike planer overtar departementet
kommunestyrets myndighet til å vedta planen. Statlige arealplaner
utarbeides i dialog med kommunene de angår, og med berørte sektormyndigheter,
etter de samme planprosessene som gjelder for kommunale arealplaner.
Mange statlige arealplaner gjelder utbygging
av nasjonal infrastruktur som veg og jernbane, men de kan også utarbeides
for andre nasjonalt viktige prosjekter. Det er flere tilfeller hvor
det har blitt tatt i bruk statlig arealplan.
Pågående arbeider med statlige arealplaner per mars
2022 er:
Reguleringsplan for
hensetting Moss (Rygge)
Reguleringsplan for hensettingsanlegg Ski
+ ny avgrening Østre linje
Reguleringsplan for E39 Stord–Os (oppfølging
av statlig KDP)
Vedtatte statlige arealplaner de
siste årene er:
Reguleringsplaner
for nye sykehus på Gaustad og Aker
Reguleringsplan for ny regional sikkerhetsavdeling (RSA)
på Ila i Bærum (2022)
Reguleringsplan for E16/Vossebanen (2022)
Kommunedelplan for E39 Lyngdal Vest–Sandnes (2021)
Reguleringsplan for Ringeriksbanen/E16
Høgkastet–Hønefoss (2020)
Reguleringsplan for Evenes flystasjon,
Harstad/Narvik lufthavn (2020)
Kommunedelplan for E39 Stord–Os (2019)
Reguleringsplan for politiets nasjonale
beredskapssenter på Taraldrud (2017)
Reguleringsplan for nytt regjeringskvartal
(2017)
Forslagsstillerne viser til at det
trengs flere investeringer i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon
som nå. Det er et stort byggebyråkrati som gjør at prosesser tar lang
tid. Forslagsstillerne vil sette inn tiltak som bidrar til å få
fortgang i prosesser og få til raskere beslutninger. Derfor mener
forslagsstillerne det er viktig å ta i bruk statlig arealplan for
Forsvaret og forsvarsindustrien for å sikre en raskere saksbehandling.
I saker som handler om rikets sikkerhet, mener forslagsstillerne
at det bør vedtas en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og
bygningsloven for tiltak som styrker forsvarsevnen. Gjennom en slik
midlertidig forskrift skal det legges opp til svært korte høringsfrister
for innsigelser, og hensynet til rikets sikkerhet og Forsvaret skal
settes foran alle andre hensyn.
Tilgjengelighet på strøm
Forslagsstillerne viser til at tilgjengeligheten
på strøm er begrenset i en rekke områder. Det er derfor viktig at
det prioriteres fra myndighetene hvem som får tilgjengelig kapasitet
i nettet.
Nammo ønsker å utvide kraftig som følge av et
stort behov for ammunisjon, men mangler tilgjengelig strøm for å
utvide produksjonen. Nammo holder til i samme strømområde som TikToks
datasenter på Hamar. TikTok har fått godkjent planer for tilgang
på 150 megawatt, mens det totale forbruket i regionen er 800 megawatt.
Dette har ført til at Nammo må vente 5–10 år på nødvendig strømkapasitet.
Sikkerhetspolitisk og beredskapsmessig er det
ikke tilfredsstillende at nettselskapene ikke har mulighet til å
prioritere virksomheter som har nasjonale og forsvars- og sikkerhetspolitiske
oppgaver fremfor underholdningsinnhold.
Forslagsstillerne mener regjeringen må regulere
tilgjengeligheten på strøm slik at virksomheter som omfatter sikkerhet
og beredskap, blir prioritert fremfor andre kommersielle virksomheter.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber
regjeringen vedta en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og
bygningsloven for tiltak som styrker forsvarsevnen, for å sikre
hurtig behandling av plansaker som omhandler produksjon av ammunisjon
og forsvarsmateriell og andre etableringer og/eller utvidelser som
har til hensikt å styrke Norges forsvarsevne.
2. Stortinget ber regjeringen ta i bruk
statlig arealplan for å sikre at norsk forsvarsindustri skal kunne utvide
og øke produksjonskapasiteten raskt.
3. Stortinget ber regjeringen ta i bruk
statlig arealplan for å sikre at Forsvaret får gjennomført Langtidsplan
for forsvarssektoren 2025–2036, og skjære gjennom byråkratiske hindre.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at
hensynet til rikets sikkerhet og Forsvaret skal settes foran alle
andre hensyn i behandlingen av plan- og bygningssaker.
5. Stortinget ber regjeringen regulere
tilgjengeligheten på strøm slik at virksomheter som har nasjonale
forsvars- og sikkerhetspolitiske oppgaver, prioriteres ved tildeling
av kapasitet.
4. mars 2025