Representantforslag
94 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Henrik Asheim,
Tage Pettersen,
Anne Kristine Linnestad og Mahmoud Farahmand
Dokument 8:94 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm
Lønseth, Henrik Asheim, Tage Pettersen, Anne Kristine Linnestad
og Mahmoud Farahmand om å gjennomføre innstramminger i innvandringspolitikken
Til Stortinget
Bakgrunn
Forslagsstillerne mener det er nødvendig med innstramminger
i innvandringspolitikken, både for å forberede Norge på en potensiell
ny flyktningkrise og for å sikre bedre integrering av dem som har
krav på beskyttelse.
Verden blir stadig mer urolig. Krig og konflikt
fører til at mange legger på flukt. Tall fra FNs høykommissær for
flyktninger viser at rekordmange, over 122 millioner mennesker,
er på flukt i verden. I tillegg øker ulike former for migrasjon.
Klimaendringer, mangel på fremtidstro i hjemlandet og ønsket om
en bedre fremtid gjør også at mange ønsker å migrere til andre land.
I Norges nærområde har Russlands angrepskrig mot
Ukraina ført millioner av mennesker på flukt. Nærmere 90 000 har
flyktet til Norge. Europa opplever den største flyktningkrisen siden
andre verdenskrig. På toppen av dette har presset mot Europas yttergrense
økt.
I 2023 var det over 1,1 millioner mennesker
som søkte asyl i EU, Norge og Sveits. Det var en økning på 18 pst.
fra året før. Det er det høyeste nivået siden flyktningkrisen i
2015/2016. Flere land opplever at mottakssystemet nærmer seg et
bristepunkt. I tillegg til disse søknadene opplever Europa at de
illegale grensepasseringene øker til historiske høyder med omtrent
380 000 oppdagede illegale grensepasseringer i 2023, en økning på
17 pst. fra 2022.
Selv om mange land i Europa over tid har opplevd
et høyt migrasjonspress fra asylsøkere utenfor Ukraina, har foreløpig
ikke Norge opplevd det samme presset. Norge har likevel gjennom
de siste 20 årene hatt en høy innvandring, noe som bidrar til at
det norske samfunnets kapasitet til å integrere innvandrere er begrenset.
De siste årene har antall familiegjenforeninger
i Norge økt og er på det høyeste nivået på ti år. Statistisk sentralbyrå
(SSB) la fram rapporten «Familieinnvandring og ekteskapsmønster
1990-2020» i 2022, og denne viser at det er store forskjeller i
arbeidslivsdeltakelse blant familieinnvandrere. Spesielt hvilken
gruppe referansepersonen tilhører, har stor påvirkning på yrkesdeltakelsen.
Ti år etter ankomst til Norge viser tallene at 69 prosent av dem
som kom for å gjenforenes med arbeidsinnvandrere, er yrkesaktive.
For personer gjenforent med en person med fluktbakgrunn, var kun
42 prosent i arbeid etter ti år.
En må forberede seg på at det kan komme en ny flyktningkrise
i Norge på toppen av den landet allerede står i, særlig dersom presset
mot Europas yttergrense øker ytterligere. Land som Russland kan
også bruke migranter som våpen i hybrid krigføring. Det er viktig
at man forebygger ukontrollert migrasjon til Norge og til Europa.
Rask, ukontrollert migrasjon som går ut over kapasiteten til mottak
og integrering, kan bidra til å svekke viljen til å hjelpe, skape
uro i befolkningen og svekke tilliten i samfunnet.
Representanter fra Høyre har tidligere fremmet
forslag i Stortinget som ville forberedt Norge på en ny flyktningkrise,
og foreslått å sette inn forebyggende tiltak for at Norge ikke blir
et foretrukket land å søke beskyttelse i, og sikre bedre grensekontroll.
Forslagsstillerne mener at Norge ikke skal være et mer attraktivt
land å søke beskyttelse i enn andre land. Derfor er det behov for
å stramme inn innvandringen generelt og familiegjenforeningen spesielt.
Norge har hatt en styrt og spredt bosettingspolitikk, og
en aktiv integreringspolitikk over år. Dette har sørget for at man
har håndtert en rekke utfordringer bedre enn f.eks. nabolandet Sverige.
Likevel er det utfordringer knyttet til integrering i Norge. Høy
ikke-vestlig innvandring over tid skaper utfordringer. Flere står
utenfor arbeidslivet, og for mange snakker ikke godt nok norsk og respekterer
ikke norske verdier. Utenforskap i form av arbeidsløshet og å leve
med lavinntekt og dårlige språkkunnskaper kan også bidra til at
en enklere blir rekruttert inn i kriminelle nettverk eller begår
kriminalitet.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til
innstramminger på innvandringsområdet som kan iverksettes raskt
ved behov.
2. Stortinget ber regjeringen foreta en
gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller
seg ut fra sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om innstramminger.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å skjerpe kravene for å få permanent oppholdstillatelse og herunder
vurdere en innretning hvor det stilles krav om fire års selvforsørgelse
gjennom arbeid for å få permanent opphold.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å øke forsørgerkravet for å gjennomføre familiegjenforening.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å forlenge perioden en flyktning kan henvises til første bosettingskommune
for å motta sosiale ytelser, for å redusere utfordringer knyttet
til sekundærbosetting.
6. Stortinget ber regjeringen evaluere
språkkravet om B1-nivå muntlig for å få statsborgerskap og utrede
å øke språkkravet til B2-nivå muntlig.
7. Stortinget ber regjeringen innføre
krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, i første omgang for
dem under 40 år.
8. Stortinget ber regjeringen utrede et
system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov
ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.
18. februar 2025