Representantforslag
85 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein,
Torgeir Knag Fylkesnes, Ingrid Fiskaa, Grete Wold og Birgit Oline
Kjerstad
Dokument 8:85 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti
Bergstø, Marian Hussein, Torgeir Knag Fylkesnes, Ingrid Fiskaa,
Grete Wold og Birgit Oline Kjerstad om å bygge for å bo
Til Stortinget
Bakgrunn
Det er krise i byggenæringen, med en historisk
lav produksjon av nye boliger. Tall fra Prognosesenteret viser at
det må bygges 30 000 nye boliger årlig i Norge for å sikre nok boliger
for folk. Sykepleierindeksen og fagarbeiderindeksen for 2024 viser
samtidig at boligprisene har blitt så høye at folk med vanlige inntekter
har svært dårlige muligheter for å kjøpe sin første bolig. En videreføring
av dagens boligpolitikk vil kunne føre til dramatisk prisvekst og
høyere botetthet. Det er derfor på høy tid å ta tilbake kontrollen
over boligsektoren og innføre politiske grep som sørger for at det
bygges nok boliger, for å sikre folk hjem å bo i.
Gjenreise Husbanken som boligpolitisk motor
Husbanken var avgjørende i gjenreisningen etter andre
verdenskrig og spilte i flere tiår rollen som landets viktigste
virkemiddel for å sørge for at folk fikk råd til å eie sine egne
hjem. Etter at Willoch-regjeringen deregulerte boligmarkedet gikk
Husbankens mandat fra å være en samfunnsbygger til å bli en ordning
begrenset til de vanskeligstilte. Norge står nå overfor en ny boligkrise,
med ville priser og stans i boligbyggingen. Fortsetter denne utviklingen,
vil det om få år være umulig for unge og førstegangskjøpere å eie
sitt eget hjem i sentrale strøk. Å eie sitt eget hjem er for mange
viktig for å sikre et trygt og stabilt hjem og en trygg og stabil
fremtid. Det er derfor nødvendig at Husbanken gjenreises som en boligpolitisk
motor.
Nasjonal boligplan
Det er i dag for vilkårlig hvem som bygger,
hvor det bygges, og hvorvidt det faktisk bygges. Mens noen presskommuner
har gjennomført en massiv utbygging, har andre kommuner tatt mindre
del av det felles ansvaret som ligger i å sikre nok boliger for
folk. Boligprodusentenes Forening slo alarm om den lave boligbyggingen
i VG 17. januar 2025. Ifølge foreningen har det ikke blitt bygd færre
boliger siden andre verdenskrig. Parallelt med manglende boligbygging
ser man et enormt press i bruktboligsalget. Boligprodusentene frykter
at Norge vil gjennomgå en krise om noen år hvis ikke boligbyggingen
tar kraftig fart. Det er derfor viktig å etablere en forpliktende statlig
plan for boligbygging, og det er viktig at boligplanen ser samfunnsbehovene
i sin helhet ved utbyggingen. Skal det bygges nok og godt, er det
nødvendig at det etableres en forpliktende nasjonal boligplan.
Krav om rimelige boliger i byggeprosjekter
For å forhindre segregerte bymiljøer, hvor det
etableres såkalte gylne ghettoer, er det nødvendig å stille krav
til at det bygges rimelige boliger i byggeprosjekter. Forslagsstillerne
mener at Norge må lære av våre naboland Danmark og Finland, hvor
loven åpner for at kommunene kan stille krav om sosial boligbygging
i utbyggingsprosjekter eller i byområder. Det vil både sikre at flere
rimelige boliger er tilgjengelig for unge og førstegangsetablerere,
og det vil sikre et mer mangfoldig byliv. Uten reguleringer og grep
vil dagens utvikling av et mer klassedelt samfunn forsterkes.
Skjerpe inn tidsbegrensning og innføre sanksjoner
for manglende utbygging
Det er i dag for stort handlingsrom for å utsette
bygging av boliger på grunn av kostnadsvekst på byggematerialer
og renter. I dag er det satt en lovregulert tidsfrist på tre år
fra innvilget tillatelse til bortfall av tillatelse. Forslagsstillerne
mener at det er nødvendig å innskrenke dette fra tre til to år,
og samtidig ta tak i relevante finansieringsordninger for å få fortgang
i nødvendig boligbygging.
Forhindre trangboddhet og gjennomgå regelverket
I Oslo kommune behandles nå et forslag om å
innføre et lavere arealkrav for boliger enn kravene som stilles
i leilighetsnormen. I dag stilles det krav om at boligene ikke kan
være mindre enn 35 kvm i indre by, men nå foreslås det å senke kravet
til enten 30 kvm eller 25 kvm for hele kommunen. Dette er å senke
bokvaliteten for fremtidens innbyggere og å stimulere til mer trangboddhet.
Å senke kravene til bokvalitet kan ikke være løsningen på boligkrisen.
Det er derimot ikke gitt at alle krav som stilles
i planverket, er tydelige nok, da planprosesser drar ut i tid mellom
etat og søker. Forslagsstillerne mener derfor det vil være formålstjenlig
for utviklingen av gode bymiljø, ivaretakelse av natur samt effektivitet
i plansøknader at det gjennomføres en helhetlig revisjon av planverket. Samtidig
må de kommunale planene ses i sammenheng med transport- og logistikkplaner
for å utvikle lavutslippssamfunnet.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber
regjeringen om å forhindre boligkrise og sikre bygging av 10 000
nye boliger gjennom å komme tilbake med forslag om å øke utlånsramma i
Husbanken med 19 mrd. kroner til lån for bokvalitet i forslaget
til statsbudsjett for 2026.
2. Stortinget ber regjeringen om å komme
tilbake til Stortinget med forslag om å gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning
for kommunale utleieboliger og tilhørende virkemidler minst på nivå
med 2022 i forslaget til statsbudsjett for 2026.
3. Stortinget ber regjeringen om å sette
ned et utvalg for å lage en forpliktende nasjonal boligplan som sikrer
at det i de nærmeste årene bygges nok boliger til å svare opp boligbehovet
i hele landet, og som tydelig definerer statens og Husbankens rolle
i å sikre nok boliger for folk.
4. Stortinget ber regjeringen om å utrede
og fremme forslag om å gi kommunene en lovhjemmel til å kunne fastsette
et krav om at opptil 35 prosent av boligmassen i utbyggingsprosjekter
skal eies eller disponeres av idelle aktører, boligstiftelser, leieboersamvirker
eller det offentlige, etter modell fra Danmark og Finland, og komme
tilbake til Stortinget innen utgangen av sesjonen 2025–2026.
5. Stortinget ber regjeringen om å utrede
og fremme forslag om å gi kommunene mulighet til å innføre kortere
tidsbegrensning av byggetillatelse, fra tre til to år, for å forhindre
at tilgjengelig boligmasse og tomteareal blir stående urørt som
en konsekvens av spekulasjon.
6. Stortinget ber regjeringen om å utrede
og fremme forslag om å gi kommunene utvidet rett til ekspropriasjon
eller mulighet til å stille krav om auksjonering av tomteareal ved
ikke-realiserte byggetillatelser.
7. Stortinget ber regjeringen om å utrede
og fremme forslag om en lovbestemt minstestørrelse på boliger, for
å forhindre storstilt utbygging av boliger med dårlig bokvalitet
og for å unngå trangboddhet.
8. Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre
en helhetlig revisjon av planverket, med tilhørende tekniske forskrifter,
med hensikt å foreslå endringer av regelverket for å fjerne krav
som forhindrer boligbygging, og foreslå nye krav for å sikre både bedre
bokvalitet og bevaring av natur.
13. februar 2025