Representantforslag
71 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge
Ulstein
og Kjell Ingolf Ropstad
Dokument 8:71 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug
Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om å
ta i bruk Rushåndhevingsutvalgets anbefaling
Til Stortinget
Bakgrunn
Den 11. mai 2023 oppnevnte regjeringen Rushåndhevingsutvalget
for å utrede strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål knyttet
til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på
rusfeltet. Dette skjedde i lys av rusreformen som ble fremmet av Solberg-regjeringen
i Prop. 92 L (2020–2021), der det ble foreslått en avkriminalisering
av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk.
Til tross for at forslaget ikke fikk flertall i Stortinget, har
Høyesterett og Riksadvokaten i etterkant lagt føringer for straffutmålingsfrafall
for rusavhengige ved mindre narkotikalovbrudd. Dette har ført til
stor uklarhet om politiets praksis og reist spørsmål om forholdsmessigheten
av politiets tvangsmiddelbruk.
Rushåndhevingsutvalget fikk derfor i oppdrag
å avklare en rekke sentrale problemstillinger, herunder den rettslige
avgrensningen av begrepet rusavhengighet, beviskrav for fastsettelse
av avhengighet, terskelverdier for mindre narkotikaovertredelser
og hvilke straffeprosessuelle tvangsmidler politiet kan benytte.
Målet var å sikre forutsigbarhet og klare rammer for både rettshåndhevelse
og rettssikkerhet. Litt over et år senere, i juni 2024, leverte
utvalget sin omfattende NOU 2024: 12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser.
Forslagsstillerne har i flere år vært tydelige
på at det haster å gi politiet nødvendige virkemidler for å avdekke
og forebygge rusbruk. Men til tross for det omfattende arbeidet
til Rushåndhevingsutvalget har regjeringen fremdeles valgt å utsette
å innføre noe som helst fra deres rapport. Da Støre-regjeringen
la frem sin egen reform på rusfeltet, var Rushåndhevingsutvalgets
forslag totalt utelatt. Daværende justisminister Emilie Mehl uttalte
at forslagene vil komme i en egen proposisjon rundt påsken 2025.
Regjeringen fikk en gjennomarbeidet løsning
servert på sølvfat, men valgte likevel å vente. Konsekvensene av
denne nølingen rammer de unge for hver uke som går. Narkotikabruken
blir stadig mer normalisert, og mange opplever det fortsatt som
om narkotika de facto er avkriminalisert, nesten en hel regjeringsperiode senere.
Spesielt har bruken av kokain blant unge i Norge økt
de siste årene, noe som gir grunn til bekymring. Ifølge Blå Kors
opplever én av fire unge mellom 16 og 19 år at kokain er like vanlig
på fest som alkohol.Ungdoms drivere, barrierer og holdninger
til bruk av cannabis og andre narkotiske rusmidler. (Blå Kors, april
2024) Utviklingen bekreftes også av statistikk fra både
KriposPolitiet/Kripos: Narkotika- og dopingstatistikk 2024 og
folkehelsemyndigheteneNarkotikabruk blant ungdom - fhi.no,
som peker på økt tilgjengelighet av stoffet samt en drastisk økning
i bruk blant unge. NOVAs Ung i Oslo-rapport for 2023NOVA-Rapport-6-2023 viser
at åtte pst. av elever på videregående skole i Oslo har brukt kokain
det siste året – nesten tre ganger så mange som i 2018. Blant gutter
på Vg3 er tallet hele 17 pst. Forslagsstillerne er tydelige på at
noe må gjøres for å få bukt med denne trenden.
Et viktig spørsmål i den pågående rusdebatten
har vært politiets adgang til å bruke kroppslige undersøkelser for
å påvise rusmiddelbruk. Riksadvokaten har tidligere uttalt at slike
inngrep stort sett er uforholdsmessige, men Rushåndhevingsutvalget
mener dette er for kategorisk. De argumenterer for at slike undersøkelser
i noen tilfeller er nødvendige for effektiv håndheving av narkotikalovgivningen,
særlig for unge brukere der tidlig intervensjon kan hindre videre
rusbruk. Som et mindre inngripende alternativ foreslår utvalget
å gi politiet hjemmel til å ta spyttprøver ved mistanke om bruk
av narkotika.
Et av de mest sentrale grepene utvalget foreslår,
er å innføre en ny § 232 a i straffeloven, som vil regulere mindre
narkotikaovertredelser. Bestemmelsen vil gjelde for alle. Den omfatter
bruk av narkotika samt erverv og innehav av mindre mengder narkotika
til egen bruk, der mengdebegrensningene fastsettes gjennom terskelverdier
i forskrift. Utvalget legger vekt på at straffereaksjonene bør reflektere
gjerningspersonens alder og eventuelle rusmiddelavhengighet, og
at reaksjonen for rusmiddelavhengige normalt skal være påtaleunnlatelse
eller straffutmålingsfrafall.
Forslagsstillerne mener at regjeringen må handle raskt
og implementere Rushåndhevingsutvalgets anbefalinger for å styrke
både forebygging og håndheving av narkotikalovgivningen. Politiets
muligheter til å gripe inn tidlig er avgjørende for å motvirke den
økende normaliseringen av narkotikabruk blant unge. Samtidig må rettssikkerheten
ivaretas gjennom tydelige rammer for tvangsmiddelbruk. Det haster
med en oppdatert og helhetlig politikk på rusfeltet, og Stortinget
bør derfor snarest sikre at de nødvendige lovendringene kommer på
plass.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om en ny bestemmelse i straffeloven § 232 a om «mindre
narkotikaovertredelser», som regulerer bruk, erverv og innehav av
mindre mengder narkotika til egen bruk, i samsvar med Rushåndhevingsutvalgets forslag.
Denne bestemmelsen skal erstatte dagens regulering i legemiddelloven
§ 31 andre ledd og delvis straffeloven § 231.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å lovfeste at kroppslig undersøkelse i form av spyttprøve kan
benyttes ved mistanke om overtredelse av en ny § 232 a i straffeloven,
og at dette reguleres i en ny bestemmelse i straffeprosessloven
§ 157 b etter Rushåndhevingsutvalgets vurderinger.
Stortinget ber regjeringen sikre at politiet
kan benytte metoden «tegn og symptomer» som grunnlag for mistanke
ved vurdering av bruk av narkotika, og ber regjeringen fremme forslag
slik at dette kan reguleres i en ny § 157 b i straffeprosessloven.
Stortinget ber regjeringen fastsette i
forskrift terskelverdier for hva som skal anses som en «mindre mengde»
narkotika til egen bruk basert på Rushåndhevingsutvalgets forslag,
med verdier som er lavere enn dagens praksis for heroin og kokain.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om endring i straffeprosessloven § 170 a annet punktum, i tråd med
Rushåndhevingsutvalgets anbefalinger, slik at lovteksten uttrykkelig
nevner «sakens art, inngrepets art, hensynet til rettshåndhevelse, hensynet
til den inngrepet rettes mot, og forholdene ellers» som relevante
momenter i forholdsmessighetsvurderingen ved bruk av tvangsmidler.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å fastsette i lov at vurderingen av rusmiddelavhengighet skal
utgjøre en rettslig standard og bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering.
Denne vurderingen skal baseres på relevante momenter, herunder eventuell
medisinsk diagnose, rushistorikk, bruksmønster, kontroll over rusmiddelbruken,
funksjonsevne, tidligere reaksjoner for rusrelaterte forhold og
generell livssituasjon.
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning
der politiet og påtalemyndigheten kan henvise personer til rådgivende
enhet for russaker utenfor straffesak eller ved henleggelse av straffesak.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om endring av straffeloven § 37 første ledd bokstav k, slik at påtalemyndigheten
gis hjemmel til å øke antall møter ved rådgivende enhet fra ett
til inntil tre møter, som normalt bør gjennomføres i løpet av seks
uker, men senest innen tre måneder. Enhetene skal ha fullmakt til
å gi fritak fra ytterligere møter dersom disse etter en faglig vurdering
ikke anses nødvendige.
Stortinget ber regjeringen sikre at brudd
på møteplikten ved rådgivende enhet for russaker normalt skal føre
til at straffeforfølgning gjenopptas etter straffeprosessloven § 74.
Stortinget ber regjeringen sikre at påtaleunnlatelse med
vilkår om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker som hovedregel
skal være reaksjonen for personer under 18 år i saker som gjelder
bruk og innehav av narkotika til egen bruk, med mindre særlige forhold
tilsier noe annet.
4. februar 2025