Representantforslag
63 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Frank Edvard
Sve, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Hans Andreas Limi, Dagfinn
Henrik Olsen, Bengt Rune Strifeldt,
Silje Hjemdal og Marius Arion Nilsen
Dokument 8:63 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi
Listhaug, Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Hans
Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal
og Marius Arion Nilsen om å ta tilbake kontrollen i kraftpolitikken,
og ivareta forsyningssikkerheten og sikre lave og stabile priser
Til Stortinget
Bakgrunn
Norges kraftsystem er i stor grad bygget rundt
vannkraft. Gjennom små og store vannkraftanlegg har man hatt god
tilgang på miljøvennlig, rimelig og regulerbar kraft. I normale
år har Norge hatt et til dels betydelig overskudd av kraft. Ulempen
har vært at systemet er væravhengig, hvor man i perioder med lite
nedbør og kaldt vær har hatt en viss underdekning av kraft. Dette løste
man med kabelforbindelser til nordiske naboer.
Norges naboland har, i motsetning til Norge,
en kombinasjon av termiske kraftverk, samt regulerbar vannkraft
og uregulerbar fornybar energi. Det gjør at man har hatt en felles
interesse gjennom å utveksle kraft mellom landene, og det har siden
1960-tallet vært et organisert system for kraftutveksling i Norden.
Historisk har man hatt perioder med betydelig
krafteksport og -import og betydelige utslag i strømpriser som har
vært markant høyere og lavere enn «normalen». Til tross for dette
kan man i stor grad beskrive at systemet med nordisk kraftutveksling
i utgangspunktet har vært balansert, hvor land med ulik miks av
kraftproduksjon samtidig har ført en ansvarlig energipolitikk, noe
som har medført en grunnleggende sunn balanse i kraftsystemene.
Klimapolitikk uten dekning i energiregnskapet
Stadig flere europeiske land har de siste årene
ført en uansvarlig energi- og klimapolitikk som har resultert i
økte energikostnader og prissmitte til Norge gjennom utenlandskablene.
Resultatet er dyrere strøm for norske husholdninger og svekket konkurransekraft
for store deler av norsk næringsliv. Den europeiske termiske, regulerbare
kraften er i stort monn faset ut, uten fullgod erstatning på plass
eller planlagt. Nedlegging av alle kjernekraftverkene i Tyskland
står igjen som det mest graverende eksempelet. Tyskland har ytterligere
uttalte regjeringsmålsettinger om en kraftforsyning hvor 80 prosent
av energien skal komme fra vind og sol i løpet av dette tiåret.
Dette skjer til tross for at landet allerede har en svært høy kraftpris
til forbrukere, og at en slik politikk vil medføre enorme utfordringer
og kostnader når den væravhengige kraften ikke leverer. Såkalt tysk
«dunkelflaute», hvor vinden ikke blåser og solen ikke skinner, gir
et enormt udekket kraftbehov, som får store prisringvirkninger på
kabeltilknyttede land. Det fører til en vesentlig høyere andel uregulerbar
kraft, gir økt risiko for store svingninger i kraftprisen fra høye
priser til negative priser, vesentlig økte kostnader til balansering av
nettet og økt prisnivå generelt.
Dette regimeskiftet i flere av Norges naboland
gjør at systemet for kraftutveksling får en annen innretning enn
tidligere, og helt andre konsekvenser for den enkelte nasjon enn
hva som ble skissert da utvekslingsavtaler og beslutninger om kabelbygging
ble fattet.
Tidligere var hypotesen at norsk kraftsektor
kunne importere billig kraft fra kontinentet og selge dyr kraft tilbake,
uten større effekter på innenlandske strømpriser. I større grad
opplever man derimot at ubalansen og uforutsigbarheten i mange lands
kraftsektor gir store utslag for norske kraftpriser og effekt- og
kraftbalanse.
Årsaksforklaringen siden innfasing av de to
siste utenlandskablene til Storbritannia og Tyskland har vært at
knappheten på gass og lav fyllingsgrad har medført høye priser.
Både gassfyllingsgraden og vannfyllingsgraden var høy i Europa i
fjerde kvartal i 2024. På tross av dette er strømprisene vedvarende
høyere enn historiske normalpriser. Nylige erfaringer hvor tysk «dunkelflaute»
inntraff, har også resultert i strømpriser i Norge som oversteg
10 kr/kWt, selv med normale gass- og vannfyllingsgrader.
Forslagsstillerne mener det ikke er Norges ansvar
å beskytte europeiske land mot konsekvensene av deres egen feilslåtte
og uansvarlige energi- og klimapolitikk.
Norsk næringslivs konkurransefortrinn med rikelig tilgang
til rimelig kraft er i ferd med å utraderes grunnet prissmitte fra
mellomlandsforbindelser, og aller verst er situasjonen i prisregion
NO2, som er tettest tilknyttet Europa.
Rikelig tilgang på ren og rimelig kraft
Forslagsstillerne mener hovedforutsetningen
for norsk kraftpolitikk skal være å sikre norske husholdninger og
norsk næringsliv tilgang på rikelig, ren og rimelig kraft.
For å oppnå dette anser forslagsstillerne det
som nødvendig å ta grep for å redusere prissmitten fra Europa via
kraftkablene.
Balansert kraftutveksling
For å sikre norsk forsyningssikkerhet og oppnå
normalisering av priser må nettoeksport over en gitt tidsperiode
begrenses når vannmagasinene har definert lavere fyllingsgrad enn
normalt for årstiden. Dette vil redusere eksponeringen overfor det
alternative europeiske kraftmarkedet. Forslagsstillerne foreslår
derfor balansert kraftutveksling, hvor gjensidig krafteksport og
kraftimport opererer som vanlig, også ved lav fyllingsgrad. Mens
nettoeksport over en bestemt tidsperiode, eksempelvis 7–14 dager,
skal unngås når magasinfyllingsgraden er lavere enn den definerte
«normalen» for perioden.
Norges store regulerbare vannmagasiner bør derfor kartlegges
og analyseres ut fra historiske data, med en definert minimumsfyllingsgrad
for årets forskjellige perioder satt for relevante vannmagasin.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber
regjeringen stanse implementeringen av EUs fjerde energimarkedspakke.
2. Stortinget ber regjeringen stanse fornyelse
eller utvidelse av mellomlandsforbindelsene Skagerrak 1 og 2.
3. Stortinget ber regjeringen reforhandle
kraftavtalene med Storbritannia og Tyskland vedrørende North Sea
Link og NordLink for å oppnå redusert prissmitte til Norge. Regjeringen
gis mandat til å si opp avtalene dersom man ikke oppnår dette.
4. Stortinget ber regjeringen instruere
Statnett om å omdisponere ressursene som arbeider med potensielle
nye mellomlandsforbindelser til Danmark, til prosjekter for innenlandske
nettutbygginger.
5. Stortinget ber regjeringen snarest
iverksette grep med formål om å sikre norsk nasjonal energiforsyningssikkerhet
og redusere prissmitte fra europeiske mellomlandsforbindelser.
6. Stortinget ber regjeringen iverksette
dialog og vurdere reforhandlinger om kraftutveksling med motpartsland
som har ført og fører en nasjonal energipolitikk som resulterer
i ensidig kraftflyt som reduserer norsk forsyningssikkerhet og øker
norske strømpriser via mellomlandsforbindelsene.
7. Stortinget ber regjeringen igangsette
en kartlegging og analyse av landets store regulerbare vannmagasiner,
hvor minimum fyllingsgrad i henhold til gitte datoer fastsettes
– et såkalt eksportminimum.
8. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en styringsmekanisme hvor netto krafteksport over en gitt tidsperiode,
eksempelvis 7–14 dager, stanses når magasinfyllingsgraden er lavere
enn eksportminimum. Balansert kraftutveksling eller import av kraft
opererer som normalt over den gitte tidsperioden, mens netto krafteksport
over den gitte tidsperioden, eksempelvis 7–14 dager, ikke muliggjøres
når magasinfyllingsgraden i tilknyttede vannmagasiner er lavere
enn definert eksportminimum.
9. Stortinget ber regjeringen innføre
modeller der det opprettes egne prispunkter på egnede mellomlandsforbindelser
for å separere og avlaste det sør-norske kraftmarkedet for prissmitte
fra det europeiske kraftmarkedet.
10. Stortinget ber regjeringen gi Statnett
mandat og ressurser til å operere mellomlandsforbindelser via nye
prispunkter, der formålene er å oppnå normale strømpriser i Norge
(sett i historisk kontekst), ivareta høy forsyningssikkerhet i Norge
og håndtere import og eksport av kraft.
11. Stortinget ber regjeringen kreve at
vannkraftprodusenter med regulerbare vassdrag utarbeider en strategi
for hvordan selskapet skal bidra til forsyningssikkerheten, med
oppdatering hvert annet år, eller oppdatering hvis vesentlige endringer
i kraftsystemet forekommer.
12. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om en videreføring av dagens strømstøtteordning, men der
denne forbedres slik at ingen husholdninger skal betale mer enn
50 øre/kWt, og den inkluderer fritidseiendom med et forbruk opptil
1000 kWt per måned.
4. februar 2025