Representantforslag
47 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Seher
Aydar
Dokument 8:47 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir
Kristjánsson og Seher Aydar om å styrke sykelønnsordningen
Til Stortinget
Bakgrunn
Sykelønnsordningen er en bærebjelke i velferdsstaten.
Samtidig har den enkelte alvorlige hull. Stadig flere arbeidsfolk
opplever at arbeidsgiverne nekter dem sykepenger ved å bestride
sykemeldingene deres. Når en sykemelding blir bestridt, står den
ansatte uten inntekt fram til Nav får behandlet bestridelsen fra
arbeidsgiver. Med dagens lange køer i Nav kan dette ta opptil flere måneder.
Omfanget er størst i næringer som har vært preget av
sosial dumping, og der de ansatte har lite makt. Fra fagbevegelsen
blir det rapportert om at bestridelser skyldes mistillit til arbeidstakere,
og at bedrifter bestrider alle sykemeldinger av prinsipp. Å bestride
sykemeldinger er et svært alvorlig og inngripende tiltak, og kan
i verste fall føre til stor økonomisk nød for syke arbeidstakere
eller til at syke blir tvunget på jobb av økonomisk nødvendighet.
I bedrifter og bransjer uten sterke fagforeninger kan arbeidsgiver
bruke dette kraftige virkemiddelet uten risiko. Det er ingen begrensning
for antall ganger en enkelt bedrift kan bestride sykemeldinger.
Det mangler i dag god statistikk om omfanget
av bestridelser av sykemeldinger. Dessverre er det grunn til å tro at
det er store mørketall som følge av at ansatte gir opp krav, slutter
eller tvinger seg på jobb selv om de er syke.
Selv om sykelønn er en lovpålagt, statlig ytelse,
er det store klasseforskjeller i hvordan ordningen fungerer i praksis.
For mange arbeidstakere er det en selvfølge å få lønnen sin utbetalt
som vanlig, også når de er syke. Ansatte med mindre makt og i enkelte
bransjer er derimot prisgitt at Nav utbetaler sykepenger korrekt
og tidsnok etter at arbeidsgiverperioden er over. Dette er ofte
de samme arbeidstakerne som i tillegg får lav lønn og har dårlige
arbeidsvilkår.
For å sikre alle arbeidstakere lønn under sykdom, uten
opphold, mener forslagsstillerne at det bør innføres plikt til at
alle arbeidsgivere skal forskuttere sykelønn til sine ansatte. Dersom
krav om sykelønn bestrides, bør bevisbyrden snus, og det er arbeidsgiver
som bør få tilbake sine eventuelle utgifter i etterkant når Nav har
avgjort saken. Forslagsstillerne mener også at det er nødvendig
med en kunnskapsinnhenting for å få mer informasjon om omfanget
av bestridelser av sykemeldinger og om hvem som utsettes for dette.
Flere egenmeldingsdager kan avlaste fastlegene
Mange blir friske etter kort tids sykdom. Likevel bruker
folk og helsevesen mye tid og ressurser på å dokumentere sykefravær.
Forslagsstillerne mener at det må bli slutt på dette, slik at helsepersonell
kan bruke mer tid på å gjøre folk friskere og mindre tid på dokumentasjon
og papirarbeid.
I dag har folk rett på tre sammenhengende egenmeldingsdager.
Gjennom tariffavtale har imidlertid mange arbeidstakere rett på
åtte egenmeldingsdager. Flere egenmeldingsdager er tidsbesparende
både for den enkelte arbeidstaker og for fastlegene. I Mandal kommune
førte et prøveprosjekt med 365 egenmeldingsdager til lavere sykefravær.
Fastlegeutvalget anbefalte i sin rapport fra
2023 at egenmelding bør utvides til 16 sammenhengende dager, tilsvarende
arbeidsgiverperioden i sykepenger. Utvalget mente at arbeidsgiver
kunne kreve legeattest i perioden, men at de i slike tilfeller skal
betale for dette.
Forslagsstillerne mener at det ikke er noen
grunn til å ikke vise alle arbeidstakere tillit med hensyn til å
kunne ta ut flere egenmeldingsdager.
Bedre ordninger for langtidssyke
Langtidssyke blir i dag presset ut av sykelønnsordningen,
selv om de jobber deltid eller har gode utsikter til å bli friske.
For eksempel er det mange med kreftdiag-noser som har gode prognoser
selv om behandlingsperioden er over ett år. Gruppen går kraftig
ned i inntekt når sykelønnsperioden på ett år er over, og dette
kan gjøre det vanskeligere å bli helt frisk og å stå i jobb.
Mange er sykemeldte fordi de mangler oppfølging eller
behandling fra det offentlige. Det er særlig urimelig at folk går
kraftig ned i inntekt fordi helsekøene er lange.
Forslagsstillerne mener at det bør mykes opp
i de rigide reglene om at sykelønn aldri kan utbetales lenger enn
ett år eller ved gjentakende sykdom. En mulig endring er å innføre
en tidskonto som gjør at delvis sykemeldte kan beholde sykepengene
over en lengre periode. Mange kreftpasienter som lider av utmattelse
etter behandling, vil kunne nyte godt en av slik ordning, ettersom
gruppen kan ha mulighet til å gradvis trappe opp arbeidsdeltakelsen.
I tillegg bør ytelser for langtidssyke, som arbeidsavklaringspenger
og uføretrygd, økes, blant annet ved å heve minstesatsene.
Styrket sikkerhetsnett for frilansere og selvstendig
næringsdrivende
Faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk
arbeidsliv, men i bransjer der det ikke er mulig, bør selvstendig
næringsdrivende ha et like godt sikkerhetsnett ved sykdom som andre
arbeidstakere. Frilansere har i dag ikke rett på sykepenger før
den 17. dagen ved sykdom, og dette kan bety store økonomiske problemer
for selvstendig næringsdrivende som blir syke. Forslagsstillerne
mener at det er nødvendig å styrke ordningene for denne gruppen
slik at alle får nødvendig inntektssikring ved sykdom.
Sykelønnskutt er feil medisin
Enkelte tar til orde for å kutte i dagens sykelønnsordning
for å få ned sykefraværet. Det er feil medisin. Kutt i sykelønnsordningen
vil ikke gjøre folk friskere, bare fattigere. Det kan gi lavere
målt sykefravær, men vil øke sykenærværet fordi folk blir tvunget
til å gå på jobb av økonomisk nødvendighet. Kutt vil gi dårligere
folkehelse fordi utbredelsen av smittsomme sykdommer vil øke, og
det vil føre til at flere blir varig uføre fordi de blir enda dårligere
av å presse seg på jobb når de er syke.
Det er ønskelig og mulig å inkludere flere i
arbeidslivet og bedre folkehelsen. Forslagsstillerne mener at det bør
iverksettes en rekke tiltak. Sykehusene bør styrkes for å få ned
ventetidene på nødvendig behandling. Saksbehandlingstidene i Nav
bør også bli kortere, og Nav bør får økte midler til å følge opp
syke og andre utenfor arbeidslivet. Det bør opprettes flere kommunale
fastlegestillinger der fastlegene bruker mindre tid på å drive firma
og får mer tid til pasientene. Bemanningen innen viktige velferdstjenester
der sykefraværet er høyt, bør økes, for eksempel innen barnehage,
SFO og helsesektoren. Når det er få folk på jobb, sliter ansatte
seg raskere ut og blir oftere syke. Fribeløpet for uføre bør også
heves til 1 G for å gjøre det lettere for langtidssyke å arbeide ved
siden av trygd enn tilfellet er i dag.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om tiltak som kan begrense omfanget av bestridelser
av sykemeldinger fra arbeidsgivere.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om å pålegge arbeidsgivere å forskuttere utbetaling av sykepenger.
Stortinget ber regjeringen utrede omfanget
av bestridelser av sykemeldinger, hvilke grupper som rammes av bestridelser,
hvilke konsekvenser det fører til for de rammede, og i hvilke bedrifter
og bransjer bestridelser hyppigst skjer.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om å utvide antall egenmeldingsdager.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om å utvide sykelønnsperioden i enkelte tilfeller, blant annet gjennom
innføring av en tidskonto i sykepengeordningen, spesielle regler
ved enkelte diagnoser og adgang til forlenget sykepengeperiode dersom sykdommen
skyldes unormalt lang ventetid i helsevesenet eller mangel på tilrettelegging
fra Nav.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til hvordan frilansere og selvstendig næringsdrivende kan gis bedre
inntektssikring ved sykdom.
28. januar 2025