Representantforslag
19 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Frank Edvard
Sve og Bård Hoksrud
Dokument 8:19 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi
Listhaug, Frank Edvard Sve og Bård Hoksrud om å starte en prosess
med å bytte ut Helseplattformen og avsette styret i Helse Midt-Norge
RHF
Til Stortinget
Bakgrunn
Helse Midt-Norge RHF bestemte seg i 2019 for
å inngå kontrakt med det amerikanske selskapet Epic om leveranse
og vedlikehold av IT-systemet Helseplattformen. Epic-systemer var
i bruk både i Danmark og Finland, og erfaringene var dårlige. Til
tross for massive advarsler fra mange hold valgte ledelsen og styret
i Helse Midt-Norge å overse disse. Helse- og omsorgsdepartementet
fulgte opp og gav Helse Midt-Norge RHF lån til å gjennomføre prosjektet,
selv om de andre tre regionale helseforetakene hadde valgt et helt
annet system. Til tross for advarsler, og noen forsinkelser, startet
man innføringen av nytt journalsystem ved St. Olavs Hospital i november
2022.
Siden dette har problemene stått i kø, pasientsikkerheten
er truet, og liv har gått tapt. Det er meldt om alvorlige pasientskader,
nestenulykker, nedsatt behandlingskapasitet, høyt sykefravær og
rekrutteringsproblemer på grunn av plattformen. Advarslene har vært
mange.
Statsforvalteren har koblet dødsfall direkte
til Helseplattformen. Helsetilsynet og statsforvalteren i Trøndelag
konkluderte i april 2023 med at innføringen av Helseplattformen
har ført til økt risiko for svikt i pasientbehandlingen. Kreftforeningen
har gitt utrykk for bekymring. Ansatte er fortvilte og redde for
at det skal oppstå feil som kan få fatale konsekvenser for enkeltpasienter.
Det er også i første halvår 2024 meldt inn flere
avvik enn i tilsvarende periode før Helseplattformen ble tatt i bruk.
Helse Møre og Romsdal ble presset av Helse Midt-Norge
til å starte implementeringen av Helseplattformen i april 2024.
Ledelsen og styret i Helse Møre og Romsdal HF mente først at risikoen
ved å implementere systemet var for høy, og at det burde utsettes.
Nå er systemet i bruk også i Helse Møre og Romsdal HF til stor fortvilelse
for mange ansatte også der.
Det meldes om et system som er svært tungvint,
og lite intuitivt og som krever at man bruker mer tid på å legge
inn opplysninger i journalen enn det som var tilfellet før. Enn
så lenge er det gamle systemet DocuLive tilgjengelig. Legene frykter
at dette skal skrus av, fordi man ser at det er vanskelig å finne
den informasjonen som man trenger i Epic.
Riksrevisjonens rapport
Nå har Riksrevisjonen lagt frem sin knusende
dom over Helseplattformen og hele prosessen rundt utviklingen og
innføringen av systemet, jf. Dokument 3:3 (2024–2025). Implementeringen
av Helseplattformen har truet pasientsikkerheten og reduserer effektiviteten i
pasientbehandlingen.
Det er satt inn risikoreduserende tiltak i de
sykehusene som har tatt systemet i bruk. Dette innebærer økt ressursbruk
fordi helsepersonell må kontrollere informasjonen manuelt.
Innføringen har blitt dyrere enn forutsatt,
og de fremtidige kostnadene er usikre. De samlede kostnadene (forberedelser,
utvikling og innføring) av Helseplattformen i helseforetak og kommuner,
og på fastlegekontor er så langt anslått til 6,7 mrd. kroner. Da
styringsrammen ble vedtatt i 2019, ble innføringsprosjektet satt
til 4,1 mrd. kroner (2023 kroner). Avsetningen som er gjort, er
ikke tilstrekkelig, og det er uklart hvordan resten av prosjektet
skal finansieres. Helseplattformen er også avhengig av at Epic videreutvikler
IT-systemet, og størrelsen på disse kostnadene er usikker.
Også de årlige kostnadene som skal betales,
er mye høyere enn det som ble forespeilet. I 2023 har de tre helseforetakene
betalt i underkant av 500 mill. kroner i driftskostnader. Dette
er 160 mill. mer enn det som ble beregnet i 2019. Helse Midt-Norge
antyder at den samlede kostnaden for helseforetakene fremover kan
bli 800 mill. kroner. Dette betyr mer utgifter til IT og mindre
penger til pasientbehandling. Det vil gå ut over behandlingstilbud
og investeringer. Riksrevisjonen skriver også i sin rapport:
«det er stor usikkerhet om hva brukerne
må betale for å bruke Helseplattformen fremover.»
De viktigste feilene er at epikriser, henvisninger
og andre meldinger ikke kom frem, eller de manglet innhold. Utfordringer
med radiologiløsningen gjorde at svar ikke ble fulgt opp, og det
var utfordringer med å administrere legemidler.
En spørreundersøkelse Riksrevisjonen gjennomførte
i april 2024, viste at 84 prosent av legene og 64 prosent av sykepleierne
ved St. Olavs Hospital HF mener Helseplattformen bidrar til dårligere
pasientsikkerhet. Et flertall av både leger og sykepleiere ved St.
Olavs Hospital HF opplever at det er mer tidkrevende å legge inn
opplysninger og finne frem i Helseplattformen. Et stort flertall
av begge yrkesgrupper mener også at det gir mindre tid til pasienten.
Helseforetaket opplever per september 2024 fortsatt at Helseplattformen
gir betydelig merarbeid for flere yrkesgrupper.
Dette er meget alvorlig all den tid det er en
mangel på helsepersonell i Norge. Strategien som ellers legges for
dagen, er å finne nye, smartere og mer effektive måter å jobbe på
og bruke fagutdannet personell. Det å ta i bruk journalsystemer
som gir motsatt effekt – mer tid på byråkrati og mindre tid til
pasientkontakt og -behandling – har etter forslagsstillernes mening
ikke det norske helsevesenet råd til. Både St. Olavs Hospital HF
og Møre og Romsdal HF har måttet styrke bemanningen og bruke mye
ekstra ressurser på ekstra innleie, overtid og stimuleringstiltak.
I tillegg er aktivitetsveksten lavere i en lengre periode enn forutsatt.
Riksrevisjonen slakter den jobben som er gjort
både av ledelsen i Helse Midt-Norge RHF og styret. Det har vært
svak styring med prosjektet, og det ble ikke gjort helhetlige risikovurderinger.
Det er heller ikke gjennomført tilstrekkelige tiltak for å redusere
kjent risiko. Riksrevisjonen mener Helse Midt-Norge RHF ikke la
nok vekt på hensynet til pasientsikkerheten da Helseplattformen ble
innført ved St. Olavs Hospital HF. Styrene både i Helseplattformen
AS og helseforetakene manglet tilstrekkelig digitaliseringskompetanse.
En uke etter at Riksrevisjonen la frem sin rapport, oppstod
det problemer igjen. Denne gangen var det i Helse Møre og Romsdal
HF. Nesten 300 pasienter har ikke kommet inn på ventelistene for
videre oppfølging. En lignende feil har også oppstått med systemet
tidligere. En vet ikke enda om dette har hatt alvorlige konsekvenser
for enkeltpasienter.
Veien videre
Helse- og omsorgsministeren har vært tydelig
på, også etter Riksrevisjonens rapport som slakter innføringen av
Helseplattformen, at han ikke har til hensikt å kreve at det igangsettes
et arbeid for å finne alternative løsninger.
Helse- og omsorgsministeren har heller ikke
til hensikt å stille noen til ansvar, selv om tilliten hos mange ansatte
overfor ledelse og styre i Helse Midt-Norge RHF er borte. De ansatte
er fortvilte over at ingen ser ut til å stilles til ansvar for skandalen,
og at det fortsettes med å «presentere glansbilder etter at skandalen
er et faktum», som ansatte sa i møte med en av forslagsstillerne.
Forslagsstillerne mener det ikke er akseptabelt at ingen stilles
til ansvar for skandalen som Helseplattformen er. Det er et svært
uheldig signal å sende overfor innbyggere og ansatte, som har advart
om konsekvensene i lang tid, også før innføringen.
Det hevdes at det vil koste mange milliarder
å bytte system. Det finnes ikke noen dokumentasjon på denne påstanden.
Det er heller ikke dokumentert hva det vil koste å fortsette med
Helseplattformen. Det man vet, er at systemet gir forverret pasientsikkerhet
og mer tidsbruk til journalbruk og mindre til pasientbehandling.
Som følge av Helseplattformen må Helse Møre
og Romsdal HF kutte 500 mill. kroner de neste årene. Nå står den
nye barneavdelingen som er bygget ved Sykehuset Nordmøre og Romsdal,
i fare for å ikke kunne åpne. Det skal kuttes over hele linjen i
pasientbehandling og tilbud. På sikt er forslagsstillerne redd for
at Volda sjukehus kan bli nedlagt om den økonomiske utfordringen
fortsetter. Med lavere effektivitet og høyere bemanning som følge
av et ineffektivt journalsystem rammes helsetilbudet spesielt hardt
i Møre og Romsdal, men følgene kan bli store i hele Helse Midt-Norge
RHF.
På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport mener
forslagsstillerne at styret i Helse Midt-Norge RHF bør avsettes.
Dette er viktig også for å gjenopprette tilliten hos de ansatte.
Arbeidet med feilretting og utvikling av Helseplattformen
må fortsette for å redusere pasientrisikoen. Men det er også helt
påkrevet å instruere Helse Midt-Norge RHF om å starte arbeidet med
å finne et alternativ til Helseplattformen som er brukervennlig
og trygt, og som også er økonomisk bærekraftig. Hvis ikke dette
arbeidet påbegynnes, kan innbyggerne i Helse Midt-Norge ende opp
med langt dårligere og mindre effektivt helsetilbud enn resten av
landet. Forslagsstillerne mener man ikke kan leve med en slik situasjon.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber
regjeringen avsette styret i Helse Midt-Norge RHF.
2. Stortinget ber regjeringen instruere
Helse Midt-Norge RHF om å intensivere arbeidet med å forbedre Helseplattformen.
Parallelt med dette skal Helse Midt-Norge RHF instrueres om å igangsette en
prosess med å anskaffe et nytt journalsystem som er trygt for pasientene,
effektivt og mer økonomisk bærekraftig i et langt perspektiv.
13. november 2024