Representantforslag
9 S
(2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Marie Sneve
Martinussen
og Hege Bae Nyholt
Dokument 8:9 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar
Moxnes, Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt om å hindre at
Israel gjør Libanon til et nytt Gaza
Til Stortinget
Bakgrunn
Israel har i skrivende stund drept 42 000 mennesker på
Gaza, og landets okkupasjon av Palestina er i ferd med å utløse
en storkrig i Midtøsten. Forslagsstillerne mener Norge må gjøre
alt i landets makt for å hindre både at Israel utfører et folkemord
på palestinerne, og at krigen sprer seg til resten av regionen.
Gjentatte forsøk på dialog har ikke ført fram,
og det framstår stadig mer tydelig at Netanyahu-regjeringen ikke
vil bidra til varig fred i regionen så lenge den kan regne med materiell
støtte fra vestlige land, herunder våpenleveranser og militær tilstedeværelse
fra USA.
Styrke FNs fredsbevarende styrker
1. oktober i år invaderte israelske styrker
Libanon, etter nesten et år med bombing og artilleriangrep i kjølvannet
av at den ikke-statlige militsen Hizbollah gjenopptok sine angrep
på den israelsk-okkuperte Golanhøyden 8. oktober 2023. Israel har
bedt FNs fredsbevarende styrke (UNIFIL) og dens irske kontingent
om å forlate deler av området de forsvarer, noe irske myndigheter
nekter. Irlands president Michael Higgins sa i en uttalelse 6. oktober
i år:
«Det er opprørende at IDF har truet denne
fredsbevarende styrken og forsøkt å få dem til å evakuere landsbyer
som de forsvarer».
UNIFILs mandat er blant annet å bekrefte tilbaketrekking
av israelske styrker fra Libanon, hjelpe den libanesiske staten
å sikre kontroll over sitt territorium og hindre stridigheter over
grensen. FNs sikkerhetsråd fornyet 28. august 2024 UNIFILs mandat,
men i lys av Israels invasjon og den eskalerende krigen er det åpenbart at
styrken på 10 500 soldater ikke er i stand til å håndheve mandatet.
For å gjenopprette fred og beskytte sivile må Norge ta initiativ
til at FNs sikkerhetsråd øker omfanget på de fredsbevarende styrkene.
Våpenembargo for politisk løsning
Frankrikes president, Emmanuel Macron, har bedt om
at Libanon ikke må bli et nytt Gaza, og har tatt til orde for en
våpenembargo mot Israel for å legge press bak kravet om våpenhvile
på Gaza og en politisk løsning med palestinerne. Storbritannia har
på sin side nylig stanset deler av sin våpeneksport til Israel,
med begrunnelse om at det er en «klar risiko» for at de vil bli
brukt til grove brudd på humanitærretten.
Fra før har både FNs menneskerettighetsråd og
FNs panel av eksperter og spesialrapportører bedt alle stater stanse
våpenforsendelser til Israel. FNs ekspertpanel understreket 20. juni
i år følgende:
«En stans i forsendelser må også omfatte
indirekte forsendelser gjennom mellomland som i siste instans kan
bli brukt av israelske styrker, i særdeleshet i de pågående angrepene
på Gaza».
Ifølge regjeringen eksporterer ikke Norge komplette
våpensystemer direkte til Israel. Det er imidlertid dokumentert
at Israel benytter panserverngranater og «bunker buster»-missiler
produsert på det delvis statseide selskapet Nammos fabrikker i USA,
samt at samtlige F-35-kampfly som Israel benytter, har skrogdeler
fra Kongsberg Gruppen, hvor den norske stat er majoritetseier.
Danmarks forsvarsminister, Troels Lund Poulsen, bekrefter
videre at USAs myndigheter har sendt F-35-reservedeler lagret i
Danmark til Israel, og det framgår av forsvarsminister Bjørn Arild
Grams svar på skriftlig spørsmål fra representanten Bjørnar Moxnes
26. juni 2024 at USA har samme kontroll over reservedeler lagret
i Norge og samme mulighet til å sende disse til andre land (Dokument
15:2337 (2023–2024)).
Norge anskaffer forsvarsmateriell som inneholder israelskproduserte
komponenter, og Forsvaret sender ifølge eksportkontrollmeldingen
(Meld. St. 25 (2023–2024)) eget materiell til Israel for vedlikehold.
Forslagsstillerne mener det er på høy tid at
Norge følger opp de internasjonale oppfordringene til våpenembargo,
og at regjeringen både tar konkret initiativ til dette i samråd
med andre land og innfører den for egen del.
Opphør av økonomisk og akademisk støtte
Norge er tilsluttet FNs folkemordkonvensjon,
som forbyr medvirkning til folkemord samt plikter alle land til
aktivt å forhindre folkemord. Norge er også tilsluttet Genévekonvensjonene,
som forplikter alle land til å forhindre krigsforbrytelser. Samtidig
er Statens pensjonsfond ifølge siste tilgjengelige tall investert
i fire selskaper som leverer våpen til en stat som Den internasjonale domstolen
(ICJ) etterforsker for et mulig folkemord på Gazastripen, hvor domstolen
har funnet risikoen for uopprettelig skade stor nok til å idømme
strakstiltak i tre omganger. Oljefondet er i tillegg investert i
19 selskaper som ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter
bidrar til Israels folkerettsstridige bosetninger på Vestbredden.
Forslagsstillerne ønsker å stoppe Norges bidrag til den israelske
okkupasjonsøkonomien og foreslår derfor økonomiske sanksjoner mot
Israel.
Norge understøtter den israelske våpenindustrien gjennom
EUs forskningsprogrammer. Inneværende år bidrar Norge med ca. 5
mrd. kroner til EUs rammeprogram Horisont Europa, hvor Israel deltar.
Ifølge rapporten «Partners in Crime – EU complicity in Israel’s
genocide in Gaza» fra Transnational Institute har Horisont Europa
godkjent 130 prosjekter med israelsk deltakelse siden 7. oktober
2023, deriblant fra israelsk våpenindustri og fra universiteter
med nært samarbeid med denne våpenindustrien.
Israel har i flere år drevet utstrakt spionasje
mot vennligsinnede nasjoner. I en serie høringer i Kongressen i
2013 og 2014 innrømte amerikanske tjenestemenn at Israels etterretningsoperasjoner
i USA var «uten sidestykke», ifølge Newsweek, med kilder som hevdet
at Israel ikke møtte sanksjoner for dette grunnet sin status som
vennligsinnet land. I lys av dette ser forslagsstillerne et behov
for å sikre at israelske selskaper ikke får tilgang til norske data
eller datasentre, slik israelskeide Green Mountain i dag er ansvarlig
for den fysiske tilgangen til selskapets datasentre i Norge.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
ta initiativ til et møte i FNs sikkerhetsråd angående Israels angrep
på Libanon, med formål om å sette FNs fredsbevarende styrke i stand
til å ivareta sitt mandat og stanse Israels aggresjon.
Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til, og slutte opp om, en internasjonal toveis våpenembargo mot
Israel.
Stortinget ber regjeringen sikre at norske,
statlig eide våpenprodusenter ikke selger våpen, våpenkomponenter
eller annet militært utstyr direkte eller indirekte til Israel.
Stortinget ber regjeringen sette som vilkår
at forsvarsanskaffelser ikke skal inneholde israelske komponenter
eller innebære israelsk understøttelse.
Stortinget ber regjeringen sikre at norsk
territorium ikke på noen måte benyttes til militær støtte til Israel,
herunder til overføring av utenlandsk militært materiell som er
lagret i Norge.
Stortinget ber regjeringen sikre at israelske
selskaper ikke får digital tilgang til norske data eller anledning
til å kontrollere adgang til datalagringsutstyr i Norge.
Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til, og slutte opp om, internasjonale, økonomiske sanksjoner mot
Israel.
Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å si opp EFTAs frihandelsavtaler med Israel.
Stortinget ber regjeringen sikre at Norge
ikke importerer varer fra ulovlige bosettinger, okkupert jord og
selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter
i ulovlig okkuperte områder, samt vurdere om dette krever lovendring.
Stortinget ber regjeringen endre adferdskriteriet
for observasjon og utelukkelse av selskaper for å sikre at Statens
pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper knyttet
til folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd, samt
at disse ikke skal inngå i fondets referanseindekser.
Stortinget ber regjeringen sørge for at
Statens pensjonsfond utland sine investeringer i finansielle instrumenter
utstedt av israelske foretak, den israelske stat eller enheter tilknyttet
den israelske stat, fryses og en plan for nedsalg utarbeides.
Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å avslutte NATOs partnerskap med Israel og ta avstand fra NATOs
beskrivelse av Israel som en «likesinnet partner».
Stortinget ber regjeringen oppfordre USAs
myndigheter til å avslutte all militær deltakelse i og støtte til Israels
okkupasjoner og folkerettsstridige krigføring.
Stortinget ber regjeringen fryse alt forskningssamarbeid
og annet samarbeid med israelske universiteter og andre forskningsinstitusjoner
som er involvert i militær forskning, etter modell av regjeringens
frys av forskningssamarbeid med Russland.
Stortinget ber regjeringen trekke seg fra
EUs forskningssamarbeid der disse omfatter Israel.
10. oktober 2024