Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Kari Sofie Bjørnsen om å forbedre aksjesparekontoordningen for å øke investeringer i vekstbedrifter
Til StortingetAksjesparekonto ble innført i statsbudsjettet for 2017 og gir vanlige sparere mulighet til å investere i aksjer og aksjefond med samme skattevilkår som personer med eget aksjeselskap. Et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak ordningen i skatteforliket i 2016, jf. Innst. 273 S (2015–2016).
Da ordningen ble innført, ble den avgrenset til andeler i aksjefond med over 80 prosent aksjeandel, børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis innenfor EØS. De senere årene er det blitt vanligere å omsette aksjer i små og mellomstore bedrifter på egne markedsplasser med enklere regler, i lovgivningen kalt «multilateral handelsfasilitet». Euronext Growth er et eksempel på en slik markedsplass i Norge.
I Sverige er det åpnet for at midler på svensk aksjesparekonto («investeringssparkonto») kan investeres i aksjer som er notert på denne typen markedsplasser. Begrunnelsen for aksjesparekonto var å legge til rette for sparing og å bedre kapitaltilgangen for norske bedrifter. En utvidelse av aksjesparekontoordningen til også å omfatte aksjer på markedsplasser for mindre bedrifter vil være en naturlig videreføring av Stortingets intensjon med ordningen, og vil gi likere vilkår mellom Norge og Sverige.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber regjeringen innen første halvår 2026 sende på høring et forslag om at aksjer som er notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter («multilateral handelsfasilitet»), skal kunne eies gjennom aksjesparekonto, med sikte på innføring 1. januar 2027.
|
Nikolai Astrup |
Kari Sofie Bjørnsen |