Atomvåpen har vært et av de temaene som har blitt diskutert i Førstekomiteen i FNs Generalforsamling denne høsten. Fra norsk side var de humanitære konsekvensene listet som en prioritet. Likevel var ikke dette tema da Norge holt sitt innlegg i den tematiske debatten i Førstekomiteen og Norge stemte avholdne til resolusjonen om Humanitarian consequences of nuclear weapons. Et flertall av verdens land stemte for resolusjonen, herunder europeiske land som Østerrike og Nederland og NATO landet Hellas. <br/><br/>Risikoen for atomvåpen er større enn på lenge og det er et stort behov for myndigheter som gir fokus til de menneskelige konsekvensene av atomvåpen. Derfor deltok også Den Internasjonale Røde Kors Komiteen for første gang i debatten om atomvåpen i FN. 2026-11-11T07:05:25.4519106+01:00 1.6 Eide 1964-05-01T00:00:00 Espen Barth EBE mann UD utenriksministeren 2026-11-10T17:22:23.7092427 -1 2026-11-03T12:54:43.648 ikke_spesifisert 130051 110955 2026-11-03T12:55:45.8847283 2026-2027 Humanitære konsekvenser av atomvåpen var listet som en prioritering av regjeringen i forkant av høstens generalforsamling i FN. Likevel stemte Norge avholden til den aktuelle resolusjonen. <br/>Hvorfor stemte ikke ikke Norge for FN resolusjonen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen sammen med flertallet av verdens land? 2026-11-11T07:15:53.288755+01:00 1.6 Bergstø 1981-07-01T00:00:00 Kirsti KIB kvinne 2026-11-11T07:07:41.1472893+01:00 1.6 false Ak Akershus 2026-11-11T01:00:21.5934263+01:00 1.6 SV Sosialistisk Venstreparti true false 472 2026-11-11T07:05:25.4519106+01:00 1.6 Eide 1964-05-01T00:00:00 Espen Barth EBE mann UD utenriksministeren besvart Norge ønsker en verden fri for kjernevåpen. Regjeringen og jeg selv bidro aktivt til å få denne målsettingen inn i NATOs strategiske konsept i 2010. Arbeidet med kjernevåpnenes humanitære konsekvenser er en prioritet for regjeringen. Bruk av kjernevåpen ville hatt katastrofale følger for mennesker og miljø. Det er en grunnleggende årsak til at kjernefysisk nedrustning er så viktig, og en sentral beveggrunn for regjeringens innsats for nedrustning, risikoreduksjon og rustningskontroll. <br/><br/>Regjeringen løftet derfor de humanitære konsekvensene tydelig fram i det norske hovedinnlegget under FNs generalforsamlings førstekomité 9. oktober: <br/><br/>«Ensuring that nuclear weapons are never used again is in the interest of the very survival of humanity. The humanitarian consequences would be catastrophic. A nuclear war cannot be won and must never be fought.» <br/><br/>Etter mitt syn gir det temaet særlig oppmerksomhet og tyngde når det løftes fram av et land som selv beror på kjernefysisk avskrekking. <br/><br/>Norge stemte avstående til resolusjonen det vises til om kjernevåpnenes humanitære konsekvenser, som tidligere år. Flere av våre allierte mener formuleringen «under noen omstendigheter» i resolusjonens første avsnitt ikke lar seg forene med NATOs avskrekkingspolitikk: «Stresses that it is in the interest of the very survival of humanity that nuclear weapons never be used again, under any circumstances». <br/><br/>Vi må forholde oss til den sikkerhetspolitiske virkeligheten vi står i. Europa befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russland fortsetter angrepskrigen mot Ukraina og bruker aktivt kjernefysiske trusler og risiko som pressmiddel overfor Ukraina og deres støttespillere. Viktigheten av samhold og en troverdig avskrekkingsevne i vår egen allianse har økt tilsvarende. Så lenge Russland har kjernevåpen, må NATO også ha dem. En kjernefysisk avskrekkingsevne øker terskelen for at kjernevåpen vil bli brukt. Effektiv avskrekking forutsetter imidlertid en troverdig vilje til bruk. Norges stemmegivning på resolusjonen gjenspeiler dette dilemmaet og hensynet til samhold i alliansen. <br/><br/>I en felles stemmeforklaring gjorde Norge det klart at vår avståelse ikke innebærer at vi tillegger de humanitære konsekvensene av bruk og testing av kjernevåpen mindre vekt. <br/><br/>Bedre vitenskapelig kunnskap om hva som faktisk vil skje med mennesker, samfunn og miljø dersom kjernevåpen brukes, er viktig for å fremme det humanitære perspektivet. Derfor har regjeringen støttet FNs uavhengige vitenskapelige panel som utreder konsekvensene av kjernefysisk krig, og som skal levere sin rapport til FNs generalforsamling neste år. Norge er største bidragsyter med 9 millioner kroner til panelets arbeid.<br/><br/><br/> Humanitære konsekvenser av atomvåpen var listet som en prioritering av regjeringen i forkant av høstens generalforsamling i FN. Likevel stemte Norge avholden til den aktuelle resolusjonen. Hvorfor stemte ikke ikke Norge for FN resolusjonen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen sammen med flertallet av verdens land? skriftlig_sporsmal