Fra 1992 har FNs generalforsamling årlig stemt for en resolusjon som fordømmer USAs blokade mot Cuba, sist i 2025 med 165 stemmer for, syv stemmer mot og 12 avstående. Etter å ha stemt avholdende i 1992, har Norge fra og med 1993, under skiftende regjeringer, hvert år stemt for fordømmelsen av USAs blokade. <br/>I FN-rapporter og dokumenter som ligger til grunn for fordømmelsen av blokaden vises det til at USAs hensikt med å gripe inn mot den kubanske økonomien i 1960, slik det fremgår i et hemmeligstemplet amerikansk dokument fra samme år, var «å nekte penger og forsyninger til Cuba, redusere reallønninger […] og forårsake sult [og] desperasjon». Fordømmelsen av USAs blokade innebærer ikke en politisk støtte til den kubanske staten, men bygger på prinsippet om at stormakter ikke har rett til å ta kontroll over mindre land gjennom å fremprovosere sult og nød blant befolkningen, da dette strider mot folkeretten og menneskerettighetene, ikke minst forbudet mot kollektiv avstraffelse. <br/>USA har imidlertid trosset det internasjonale samfunnet og folkeretten. Under Donald Trumps styre er blokaden blitt intensivert, blant annet gjennom bruk av krigsskip for å strupe Cubas tilgang til drivstoff og strøm, med katastrofale konsekvenser for befolkningens tilgang på mat, helsehjelp og andre livsnødvendige varer og tjenester. Uavhengige FN-oppnevnte menneskerettighetseksperter uttalte i august at «de humanitære konsekvensene [av USAs intensiverte blokade] er i ferd med å utvikle seg til en full krise som truer retten til helse, liv, mat og utvikling». <br/>Trump har åpent sagt at hensikten er å «ta over Cuba» og truet med bruk av militærmakt for å oppnå det. Det er lite som tyder på at hans åpenbart folkerettsstridige inngripen bygger på noble hensikter overfor den kubanske befolkningen.<br/>De uavhengige FN-utnevnte menneskerettighetsekspertene konkluderer at Trumps blokade og trusler bryter FN-paktens artikkel 2, en bærebjelke i folkeretten og at dersom ikke det internasjonale samfunn handler raskt, kan Cuba bli et «stille Gaza». <br/> 2026-10-31T12:18:29.6065991+01:00 1.6 Eide 1964-05-01T00:00:00 Espen Barth EBE mann UD utenriksministeren 2026-10-27T18:30:25.305874 -1 2026-10-23T12:59:17.645 ikke_spesifisert 129888 110775 2026-10-23T13:12:13.4968178 2026-2027 Vil regjeringen nok en gang stemme for resolusjonen som fordømmer USAs blokade mot Cuba og hva gjør regjeringen for å følge opp de uavhengige FN-utnevnte menneskerettighetsekspertenes oppfordring om å handle raskt for å hindre at USAs folkerettsbrudd fører til en helt unødvendig og fremprovosert humanitær krise? 2026-10-31T12:20:36.2961796+01:00 1.6 Moxnes 1981-12-19T00:00:00 Bjørnar BJMO mann 2026-10-31T05:54:40.5403493+01:00 1.6 false Os Oslo 2026-10-31T01:00:20.015104+01:00 1.6 R Rødt true false 323 2026-10-31T12:18:29.6065991+01:00 1.6 Eide 1964-05-01T00:00:00 Espen Barth EBE mann UD utenriksministeren besvart Jeg viser til spørsmål nr. 323 fra representanten Moxnes som omhandler situasjonen på Cuba. Jeg viser også til svar til representanten Moxnes (spørsmål nr. 1695) og representanten Hermstad (spørsmål nr. 2228) tidligere i år.<br/>Situasjonen på Cuba er kritisk og har forverret seg ytterligere i 2026. Vedvarende energi- og drivstoffmangel svekker grunnleggende tjenester. Samtidig har befolkningen fått dårligere råd, og fattigdommen øker. Norge vurderer fortløpende behov og muligheter for humanitær bistand. I begynnelsen av oktober ble det satt av rundt 40 millioner kroner (4 millioner amerikanske dollar/USD) fra FNs nødhjelpsfond CERF for å avhjelpe situasjonen i landet. Norge er en av de største giverne til fondet, og rundt 10 prosent består av norske penger. I tillegg støtter Norge flere langsiktige prosjekter på Cuba, blant annet gjennom FN, Caritas og lokalt sivilsamfunn. <br/>Vi er fortsatt bekymret for de negative humanitære og økonomiske konsekvensene embargoen har for den kubanske befolkningen. Vi er kritiske til sanksjoner med ekstraterritoriell virkning og støtter dialog mellom Cuba og USA. Norge vil derfor, i tråd med langvarig praksis, stemme for generalforsamlingsresolusjonen som ber om å avslutte USAs embargo mot Cuba. Samtidig vil en opphevelse av embargoen i seg selv ikke løse Cubas alvorlige økonomiske og sosiale utfordringer. Politiske og økonomiske reformer samt respekt for menneskerettighetene er også viktig for å møte disse utfordringene. Vi har gitt uttrykk for vårt syn både i multilaterale sammenhenger og i bilaterale samtaler med USA og Cuba, og vil fortsette å gjøre dette.<br/> Vil regjeringen nok en gang stemme for resolusjonen som fordømmer USAs blokade mot Cuba og hva gjør regjeringen for å følge opp de uavhengige FN-utnevnte menneskerettighetsekspertenes oppfordring om å handle raskt for å hindre at USAs folkerettsbrudd fører til en helt unødvendig og fremprovosert humanitær krise? skriftlig_sporsmal