Redusert fyllingsgrad gir redusert trykk i vannmagasiner, som igjen gir redusert virkningsgrad og kraftproduksjon. Storstilt kraftutveksling gir kabeltap og redusert tilgjengelig kraft. Statsråden bes oppgi hvor store tap dagens situasjon i det norske kraftsystemet med lav fyllingsgrad og alle andre tilstander som påvirker gir. Samt ikke minst, forklare hva planen er for reservekraft hvis vi ikke har nok vann til vinterens kraftbehov. 2026-08-29T12:01:34.0211182+02:00 1.6 Aasland 1965-02-15T00:00:00 Terje TELA mann END energiministeren 2026-08-17T10:59:24.5414581 -1 2026-08-09T23:57:46.952 ikke_spesifisert 126938 109558 2026-08-10T09:45:27.672 2025-2026 Fyllingsgraden i landet som helhet er lav, i de eksporterende regionene i sør, spesielt NO2 setter man nye bunnrekorder. Fyllingsgraden er der nå 2,5% enn tidligere laveste rekord for årstiden. <br/>Statsråden bes avklare hvor stor reduksjonen i kraftproduksjon er grunnet måten man kjører systemet på, samt også oppgi hvilke alternativer til vannkraft det norske kraftsystemet har som reserve i vinter hvis Europeiske gasslagre forblir lave, og da spesielt hvis tilstander som dunkelflaute inntreffer. 2026-08-29T12:02:06.7826819+02:00 1.6 Nilsen 1984-08-14T00:00:00 Marius Arion MARNIL mann 2026-08-29T01:00:20.2690256+02:00 1.6 false AA Aust-Agder 2026-08-29T01:00:20.2065234+02:00 1.6 FrP Fremskrittspartiet true false 3466 2026-08-29T12:01:34.0211182+02:00 1.6 Aasland 1965-02-15T00:00:00 Terje TELA mann END energiministeren besvart Vannkraftprodusenter med regulerbare magasin kan holde tilbake vann når verdien av å spare vannet til senere vurderes som høyere enn å produsere nå. Dette er en viktig og verdifull egenskap ved den regulerbare vannkraften. Samtidig må produksjon og forbruk til enhver tid være i balanse. Lavere vannkraftproduksjon i et område vil, alt annet likt, måtte balanseres med lavere forbruk, mer produksjon fra andre kilder eller økt import.<br/>Norsk nettoeksport har vært betydelig lavere enn i samme periode i fjor. Så langt i år er nettoeksporten 3,5 TWh, noe som er 10,7 TWh lavere enn ved utgangen av uke 31 i fjor. I Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) er det produsert om lag 42,4 TWh regulerbar vannkraft så langt i år. Det er om lag 5 TWh mindre enn i samme periode i fjor. Samtidig har tilsiget i Sør-Norge også vært om lag 5 TWh lavere enn i samme periode i fjor. <br/>Magasinfyllingen må derfor ses i sammenheng med de hydrologiske forholdene. I Sørvest-Norge (NO2) har det fram til utgangen av uke 31 vært 4,1 TWh mindre nedbør enn i samme periode i 2022. Energiinnholdet i magasinene i NO2 er nå 16,4 TWh. Det er om lag 0,8 TWh lavere enn på samme tidspunkt i 2022.<br/>Vannkraften er den klart største kraftkilden i Norge. I 2025 sto vannkraft for om lag 90 prosent av norsk kraftproduksjon, mens vindkraft sto for rundt 9 prosent. Vindkraften gir et viktig bidrag til norsk kraftbalanse, spesielt på vinterstid, men utgjør likevel en liten andel av norsk kraftproduksjon. Vindkraftproduksjon reduserer behovet for regulerbar vannkraftproduksjon når det blåser, slik at vannet i magasinene kan spares til perioder med høyt forbruk og lav produksjon fra uregulerbare kraftkilder. Norge har ingen annen kraftkilde som kan erstatte vannkraften i perioder med høyt kraftforbruk som på vinterstid. <br/>Samtidig er det norske kraftsystemet en del av det nordiske og europeiske kraftsystemet. I lengre perioder med lite tilsig har Norge trygghet gjennom importmuligheter fra naboland. Utvekslingskapasitet er derfor viktig for forsyningssikkerheten i tørre og kalde perioder. Så langt i år har Norge hatt nettoimport fra Sverige, som har bygd ut mye vindkraft. <br/>Regjeringen har fått på plass en styringsmekanisme som gir større mulighet til å overvåke kraftsystemet, og reagere raskt på endringer i kraftsituasjonen. Styringsmekanismen består av flere trinn, hvor gradvis sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det.<br/>Norge har et værbasert kraftsystem, og etter en kald og tørr start på året, etterfulgt av lite nedbør og tilsig er fyllingsgraden i Sør- og Midt-Norge lav. NVE vurderer likevel at ressurssituasjonen i dag er god i alle de norske prisområdene. Dette er en faglig vurdering som jeg legger stor vekt på. Samtidig har NVE økt oppmerksomhet på både sørlige Norge og Midt-Norge, og har varslet at en rapporteringsordning for kraftprodusentene vil bli innført hvis situasjonen krever det.<br/>Vannkraftproduksjonen påvirkes blant annet av tilsig, magasinfylling, kraftforbruk, kraftpriser i Norge og naboland, forventningene til framtidige priser og kapasiteten i nettet. <br/>For å trygge folks strømregning har Arbeiderparti-regjeringen sørget for Norgespris. Regjeringen har også lagt til rette for at næringslivet kan inngå fastprisavtaler på strøm. Men industrien er tydelige på at mer kraft er den viktigste forsikringen for å ha konkurransedyktige kraftpriser også i framtiden. <br/>Situasjonen vi har i Sør-Norge, med lav magasinfylling og høye priser, viser betydningen av å bygge ut mer kraftproduksjon. Norge trenger mer kraft dersom vi skal opprettholde kraftoverskuddet, legge til rette for ny næringsutvikling og i tillegg ha et kraftsystem som er rustet for år med lite nedbør. <br/>Derfor har regjeringen lagt fram nye tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett. Vi vil gjøre behandlingen av vindkraft på land og annen ny kraftproduksjon enklere og mer effektiv. Vi vil også korte ned tiden det tar å bygge ut strømnettet og legge til rette for bedre utnyttelse av det nettet vi allerede har. For å legge til rette for at Norge skal fortsette å ha en sikker kraftforsyning og et kraftoverskudd i framtiden, må vi også oppgradere den regulerbare vannkraften. Fyllingsgraden i landet som helhet er lav, i de eksporterende regionene i sør, spesielt NO2 setter man nye bunnrekorder. Fyllingsgraden er der nå 2,5% enn tidligere laveste rekord for årstiden. Statsråden bes avklare hvor stor reduksjonen i kraftproduksjon er grunnet måten man kjører systemet på, samt også oppgi hvilke alternativer til vannkraft det norske kraftsystemet har som reserve i vinter hvis Europeiske gasslagre forblir lave, og da spesielt hvis tilstander som dunkelflaute inntreffer. skriftlig_sporsmal